Da mossebandet Beezewax' debutalbum dukket opp i 1997, var det knapt noen som fikk det med seg her til lands. Sett i ettertid er det ganske utrolig å tenke på. For det er knapt laget et så knakende godt fuzzpopalbum i gamle Norge.
Dette er bandet som altfor få nordmenn har hørt om, men som får jenter til å grine ekstatisk i mer opplyste regioner. Deres nyeste plate "Music to the Life of the Late Olivia Mordecai" slippes kun i Norge 27.februar, og det gjør gutta hyperaktuelle i disse dager. Siden 1997 har de vært signert til en rekke små, utenlandske plateselskap. Deres to første album finnes ikke for salg i Norge, men det har ikke hindret dem i å turnere fire av fem verdensdeler og få Ken Stringfellow - tidligere medlem av The Posies og Big Star, nå backingmusiker for R.E.M - til å kore på deres tredje album «Who To Salute». Et album som fikk 19 femmere på terningen.
Kvartetten Beezewax er nå strippet ned til en trio bestående av Jan Erik Hoel, Stian Olsen og Kenneth Ishak – de tre som sammen startet det hele i en kjeller på Øreåsen utenfor Moss for 11 år siden. De har reist verden rundt, blitt bedre kjent med hverandre og andre, fortalt sine egne historier og blitt fortalt nye historier, som f.eks den om kunstneren med det velklingende aliaset "Olivia Mordecai", som var stor fan av Beezewax og som valgte å ende sitt eget liv. Denne plata er en hyllest til kunsten, og til kunstnere verden over. Kanskje særlig til den kunst og den kunstner som ikke når frem i lyset, fordi han er tro mot seg selv
.
Dette er tre mossegutter som spiller melodiøs singer/songwriterpop med en tydelig leken indierock-feeling. Her en masse lys og lett melankoli som fenger. Låtene til vokalist Kenneth Ishak har sukker strødd utover overflaten, under ligger det liv og død. Dette er vakkert, og mandag 20.mars blir det godt å få lyden av honning i ørene.