Skrevet av Guro Bottolfs
Bibelanalyse
Analyse av Paradisfotellingen. 1. mosebok kap 2,4 til 4. I denne oppgaven har jeg valgt å skrive om den andre skapelsesfortellingen, nemlig Paradisforellingen. Grunnen til dette er at Paradisfortellingen er med på å innlede det gamle testamentet og bygger opp til flere fortellinger om synd og skyld i mosebøkene. Denne skapelsesfortellingen er også en sentral teori om hvordan verden ble til, i hvert fall knytter mange den til videre forskning på dette området. Paradisfortelligen er også den teksten i det gamle testamentet som jeg husker best fra da jeg selv gikk på grunnskolen, derfor skal det bli interessant å se nærmere på bakgrunnen for denne historien. Paradisfotellingen er også en fortelling som er lett å undervise i siden drama og bilder kan knyttes opp til undervisningen, dette hjelper til for å få ungene interesserte. Jeg skal videre analysere Paradisfortelling med utgangspunkt i hva den betydde i den tiden den ble skrevet ned, og se litt på hvordan den blir brukt i dag. Paradisfortellingens opprinnelige funksjon: Paradisfortellingen kort fortalt: Det hele begynner med at Gud skaper vann og planter på jorden fordi det ikke har vært noe annet en jord. Så skaper han Adam fordi han begynner å bli ensom på jorda. Adam skaper han av jord og Gud puster selv livspusten inn i nesen hans slik at han blir en levende skapning. Dette gjør ikke Gud med dyrene, så mennesket er et unikt vesen som står over dyrene. Så plantet han en hage i Eden og puttet Adam der. Adam kunne være hvor han ville å spise hva han ville bare han ikke spiste av frukten på det forbudte treet som skulle gi kunnskap og godt og ondt, fordi da ville han dø. Han mente Adam begynte å bli ensom så han skapte dyr, disse skulle Adam gi navn til, og det han gav de skulle de hete. Adam var fortsatt veldig ensom siden ingen av dyrene var som han, så mens Adam sov tok Gud og skapte kvinnen av det ene ribbenet til Adam. Kvinnen ble skapt til å være mannens hustru. Senere dukket en slange opp og fristet kvinnen til å spise av frukten på det forbudte treet, og hun fristet igjen Adam til å gjøre det samme. Slange fortalte at Ingen ville dø av å spise av treet, de ville bare bli som Gud å kunne føle godt og ondt. Da Gud fikk vite de hadde spist av treet kom han for å straffe de, og straffen ble som følger: Slangen ble forbannet til å leve krypende på bakken og moll var det den skulle spise. Kvinnen skulle føde barn med smerte og føre menneskeheten videre, hennes lyst skulle stå til mannen som skulle råde over henne. Til Adam sa han at jorden skulle bli forbannet, han skulle svette og arbeide for maten sin, og av jord er han tatt, så til jord skal han en gang bli. Ord og utrykk i fortellingen: Mens jeg leste teksten la jeg fort merke til utrykket "Jorden og himmelen". Dette virket rart for meg siden jeg alltid er vant med å høre "himmelen og jorden". Men i Paradisfortellingen bruker de utrykket "jorden og himmelen" bevisst siden perspektivet er langt smalere her enn i for eksempel Sjudagersfortellingen. Paradisfortellingen handler om to mennesker som bor i en hage kalt Eden. Altså bygger fortellingen på menneskene og deres liv på jorda, det blir et mer lokalt perspektiv. I Paradisfortellingen går Gud rundt på jorda og han er også bygd som et vanlig menneske. Han skaper jo Adam fordi han er ensom, og Adam skal se nøyaktig ut som han selv. Dette blir rart siden vi er vant med at Gud er en stemme i himmelen, men jorda er nemlig det sentrale her og himmelen blir ikke fult så sentralt. I teksten brukes også ordet Herren Gud, i stedet for bare Gud som man for eksempel finner i Sjudagersfortellingen, dette er fordi Paradisfortellingen ble til som noe av det første i bibelen. Den kan spores tilbake til 900 tallet før Kristus, men ble antagelig skrevet ned rundt år 500 før Kristus. Dette kalles J -tekster eller Jahve tekster. Denne teksten og fram til da moses døde ble skrevet av Jahvisten. Jahve betyr herren, derfor er Herren brukt i Paradisfortellingen. Sjudagersfortellingen spores til rundt år 500 til 400 før Kristus, og blir kalt P -tekster. Jord er også et viktig og et mye brukt ord i Paradisfortellingen. Alt er jord til å begynne med, og alt Gud skaper er av jord, Mennesket, dyr og planter. Ikke minst foregår hele Paradisfortelling på jorden, til og med Gud bor på jorden. Til slutt sier Gud til Adam at siden de en gang har blitt skapt av jord, skal de også en gang bli til jord, altså når de dør. Adam er et viktig ord i Paradisfortellingen. Adam betyr mann eller menneske og dette knyttes tett opp til roten på ordet som betyr jord eller mark, nemlig Adama. Her ser vi igjen linken mellom menneske og jord. Fordi menneske er skapt av jord blir også navnet på det første mennesket hentet fra jord eller adama. Eva er også et sentralt ord i denne fortellingen. Eva betyr mor for alt som lever. Hun ble kalt dette siden hun ble straffet med at hun måtte føre menneskeheten videre gjennom smertefulle fødsler. På denne måten blir kvinnen mor og Eva som var den første kvinne, ble mor til alt som lever. Slangen er svært viktig i denne fortellingen, siden slangen er den som frister Eva til å spise av det forbudte treet. I Kristendommen og det nye testamentet blir det skrevet at slangen er satan fordi han opererte imot Guds vilje ved å få menneskene til å synde. Jødedommen derimot ser på slangen bare som et dyr som fristet de til å gjøre opprør mot Gud. Satan blir veldig lite nevnt så tidlig som i gamle testamentet, men det er tre tekster som omtaler han. Her blir han bare omtalt som en frister og anklager, mens i det nye testamentet er satan en selvstendig ond makt som utfordrer Gud. Strukturen i fortellingen: Paradisfortellingen er en novelle, og den lever opp til mange av de kravene som settes for en novelle. Nå skal jeg punktvis svare på om Paradisfortellingen lever opp til de kravene en novelle setter. · En novelle skal være en kort, narrativ tekst på prosa. Dette vil si en kort tekst med handlingsgang som helst skal være delt inn i delhandlinger. Den skal skildre en prosess. Paradisforetellingen er en kort narrativ tekst på prosa, dette fordi vi følger en prosess med flere delhandlinger. Her har vi første del der alt blir skapt og plassert i Edens hage og livet i hagen, så har vi syndefallet og til slutt har vi konsekvensene syndefallet får. · En novelle skal foregå i den virkelige verden, og være realistisk. Det er vanskelig å si om Paradisfortellingen er dette, fordi det kommer helt ann på om du tror på det som står i bibelen. Noen vil si at det foregikk i den virkelige verden og er realistisk, mens andre mener det motsatte. · En novelle skal ha flere meningsplan. Det vil si for eksempel et realistisk, et symbolsk, et poetisk og et metalitterært. Vi finner både symbolsk og poetikk i Paradisfortellingen. Symbol finner vi i at alt er lagd av jord, alt som lever er skapt av jord. Slangen kan også være et symbol, for hvorfor blir egentlig slangen egentlig brukt? Kanskje fordi den ligner mest på mennesket? Slu, sleip - er det ikke slik mennesket er? Poetikk finner vi i det Gud sier til Adam, Eva og slangen etter syndefallet, da han sier opp straffen. · En novelle skal ha episk konsentrasjon. Det vil si at det er få folk med i novellen, og ofte konsentrert rundt en til to personer. Det skal helst bare være en situasjon eller hendelse, og ofte er denne kritisk. I Paradisfortellingen Er det bare Adam og Eva det er konsentrert om, det er også bare en situasjon, og den er kritisk siden den fører de ut av paradis og til et dødelig liv. · En novelle skal ha et vendepunkt. Det vil si et punkt der fortelling tar en brå vending. Dette skjer når Eva og Adam spiser av treet, fordi da blir det slutt på paradiset. · En novelle skal ha en viss likhet med dikt og drama. Paradisfortellingen har både drama og dikt i seg. Dramaet foregår i Edens hage, og dikt bruker Gud når han sier deres straff etter syndefallet. · En novelle skal ha tre kvaliteter. Skal gi et eget inntrykk, skal avsløre hvordan en person opplever og opptrer i en situasjon og skal ha en symmetrisk konstruksjon. Paradisfortellingen gir et eget inntrykk, ved at du sitter igjen med en følelse etter du har lest den. Vi får vite hvordan Adam og Eva opptrer og opplever en situasjon, for eksempel når de finner ut at de er nakne. Da blir de flaue og prøver og skaffe seg klær, de gjemmer seg også når Gud kommer. Paradisfortellingen har også en symmetrisk konstruksjon i fortellingen. Den innholder en klar innledning, hoveddel og avslutning. Dette skal jeg gå nærmere inn på snart. Altså bryter ikke Paradisfortellingen veldig med vanlige noveller, kanskje på noen plan gjør den det, det spørs litt hvordan du ser på det. Ved strukturanalyse av en fortelling deler vi inn i Problem/mangel, så settes en aksjon i gang, da kommer vendepunktet, så kommer reaksjonen og deretter følgen. I denne fortellingen er Problemet/ mangelen at mennesket er nakent, den mangler klær. Aksjonen blir at slangen lokker menneskene. Vendepunktet blir at de da spiser av treet. Reaksjonen er at de er nakne, og de lager klær. Følgen for dette blir at menneskene får nye livsvilkår. Paradisfortellingen har klare skiller mellom innledning, hoveddel og avslutning. Innledning begynner med at Gud begynner å skape vann, planter og mennesket, og innledningen slutter når Gud har flyttet de inn i Edens hage sammen med treet som gir kunnskap og godt og ondt. Derfra fortsetter hoveddelen med livet i hagen, syndefallet og straffen Gud gir mennesket og slangen. Avslutningen er når Gud sier; "Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!" Deretter avsluttes det ved at han satte en kjerubene og et flammende sverd som svingte fram og tilbake for å vokte livets tre. Det er også en veldig tydelig motsetning i dette stykket. Vi har Gud som har skapt alt og lar de bo i Paradis der alt er perfekt. Så kommer slangen som en motsetning til Gud for å friste menneske til å gjøre synd mot Gud. Der har vi et tydelig motsetningspar, som jobber mot hverandre. Paradisfortellingen satt opp mot Sjudagersfortellingen: Paradisfortellingen har ingen parallelltekst, men det er en annen fortelling som handler om samme tema, nemlig skapelsen. Begge fortellingene fremstiller skapelsen på hver sin måte, og fortellingene er veldig forskjellige. Allikevel kan man bruke den ene for å forstå den andre bedre. For det første er de lagd ned på helt forskjellig tid, Paradisfortellingen sies å bli til først, selv om Sjudagersfortellingen står først i bibelen. Og dette skjedde ca 900 tallet før Kristus. Mens Sjudagersfortellingen ble til ca 500 til 400 tallet før Kristus. På grunn av dette har navnet på Gud endret seg fra Herren som blir mye brukt i Paradisfortellingen til Gud som blir brukt i Sjudagersfortellingen. Paradisfortellingen er skrevet på en helt annen stil enn Sjudagersfortellingen. Paradisfortellingen er en levende fortelling, veldig likt en novelle, mens Sjudagersfortellingen er veldig skjematisk og med mange gjentakelser. I Sjudagersfortellingen kan man forstå det som at hele universet blir skapt av ingenting. Fordi på første dagen skapes himmelen og jorden, men man kan også tolke dette som en overskrift på fortellingen så at det første han skaper er lyset. I Paradisfortellingen er det helt klart at jorden er til før han begynner å skape. Rekkefølgen på hvordan Gud skaper i de to fortellingene er også svært forskjellige. I Paradisfortellingen skapes mennesket først, så skapes dyrene, mens i Sjudagersfortellingen skapes alt av dyr og planter først, og siste dagen skaper han mennesket. Sjudagersfortellingen har et universelt perspektiv ved at Gud sier "himmelen og jorda", mens i Paradisfortellingen sier han "jorda og himmelen" derfor blir dette et mer smalere perspektiv. Paradisfortellingen blir mer en lokal fortelling siden det kan lokaliseres til et sted på jorda, og omhandler to mennesker. En annen motsetning er at i Paradisfortellingen er jorden helt tørr og så skapes vann, mens i Sjudagersfortellingen er alt vann og Gud samlet vannet slik at det faste landet ble synlig. Siden mann og kvinne ble skapt likt i Sjudagersfortelling vil det si at det er en typisk likestillingsfortelling, der menn og kvinner er likestilt. Men i Paradisfortellingen blir mannen skapt først så blir kvinnen skapt helt til slutt. Denne fortellingen kan man se på som veldig kvinnediskriminerende. Men hvis du ser nærmere på denne fortelling kan du også konkludere med at kvinnen står høyere enn mannen. Et eksempel man kan dra fram her er at mannen ble bare skapt av jord, mens kvinnen ble skapt av kjøtt og ben. En ting som er helt klart når man studerer disse to fortellingene opp mot hverandre er at de to ikke kan harmoniseres, de er så vidt forskjellige. Paradisfortellingen plassert i bibelen: Før Paradisfortelling står Sjudagersfortelling som er den første skapelsesberetningen. I forrige avsnitt skrev jeg om Paradisfortellingen satt opp mot Sjudagersfortellingen. Som skrevet over er det veldig mange forskjeller på disse fortellingene, den eneste likheten med de to er at de begge er en beretning/ teori om hvordan verden ble skapt. Allikevel kaster de lys over hverandre siden de i bibelen er de eneste teoriene om hvordan verden er blitt til. De som følger det gamle testamentet slavisk mener at det er en av disse fortellingene som er den sanne historien om hvordan verden ble til. Et eksempel er Jehovas vitne. Paradisfortellingen med syndefalsberetningen er begynnelsen på en rekke fortellinger om skyld og synd videre i mosebøkene. Man kan nevne Kain og Abel som er første fortellingen etter Paradisfortellingen. Her dreper Kain sin bror Abel, noe som helt tydelig her preget av misunnelse og synd som opprør mot Gud. Siden Paradisfortellingen antageligvis ble til rundt 900 tallet før Kristus befinner vi oss under Kong David eller Kong Salomo. Ved dette punktet er det litt usikkerhet, men mest sannsynlig er det under Kong Salomo. Grunnen til dette er at Paradisfortellingen knyttes til tempelet i Jerusalem, som ble bygd mens Kong Salomo var konge. Man kan trekke likheter fra det samfunnet disse levde i og hvordan Eva og Adam hadde det i Paradiset. Under den tidlige kongetiden som vi finnes i nå var kongen det store overhode. Alle skulle følge det kongen sa, og alle var underordnet han. Dette gikk fint helt til sønnene til Kong Salomo begynte å krangle om hvem som skulle bli konge. Det hele resulterte i en borgerkrig som skilte Israel i to riker, nemlig Judea og Israel. I Paradisfortellingen er det Gud som er overhode til Adam og Eva, de skal underordne seg han, å gjøre det han sier. Dette går bra helt til de spiser frukten av livets tre og synder mot gud. Dette resulterte i at de ble straffet akkurat som Israel ble under borgerkrigen. Hvordan kan Paradisfortellingen tolkes i dag? Hvordan blir denne teksten tolket i Norge i dag? I Norge er hoveddelen av befolkningen kristne og medlem av den norske statskirke. Dette fører til at for de fleste blir Paradisfortellingen en sentral fortellingen i kristen tro, på den andre siden er det kommet svært langt i vitenskapen også. Dette vil si at Paradisfortellingen er en lystig fortellingen om hvordan Gud har skapt verden. Du kan velge å tro at det er dette alene som er opphavet til verden eller du trenger ikke tro på det. En stor del av befolkningen tror heller på en mer vitenskapelig teori om hvordan verden ble til, for eksempel Big bang. Andre igjen kan knytte disse med hverandre slik at Big bang skapte verden og Gud skapte det som er i verden. I kirken blir begge skapelsesteoriene brukt, noe knyttet til vitenskapen, men også mye alene. Vi har en del andre religioner i Norge og, men både Jødedommen og Islam bruker gamle testamentet som kristne gjør, men Islam har gjort en del om på den. Vi har også Jehovas vitne som følger gamle testamentet slavisk, og de tror helt sikkert på en av skapelseshistoriene i bibelen. Personlig synes jeg Paradisfortellingen kan tolkes dit hen at mennesket må stå for det en gjør. Jeg tror ikke på at det var slik verden ble skapt, men jeg tror det er en viktig fortelling med tanke på at den viser tydelig hva som kan skje hvis man gjør noe galt. Og da må man faktisk ta konsekvensene av det. Jeg synes også det er nyttig og ha en fortelling om de første menneskene på jorda, i hvert fall var dette viktig når jeg var barn. Bruken av denne fortellingen i skolen er viktig. Den kan bli fortalt gjennom bilder, den er også lett å dramatisere når man kommer opp i et høyere klassetrinn på grunnskolen. Helt fra barnehagen hører du denne fortellingen og det er viktig og la barna få fantasere selv med teksten. Man kan ikke komme å si at enten ble verden skapt på denne måten eller ved Sjudagersfortellingen, dette må barna selv få finne ut av. Ved å gjøre dette til et litt interessant tema i grunnskolen kommer det til å føre til at barna vil huske denne videre, enten der som en skapelsesfortelling, eller om de første to menneskene på jorda eller rett og slett som en fortelling om hvilke konsekvenser en dårlig handling kan få. For å summere det jeg her har kommet fram til vil jeg si at Paradisfortellingen har et vidt spekter. Paradisfortellingen ble som sagt skrevet ned under fangenskapet i Babylon på 500 tallet før Kristus. Hvis vi ser nærmere inn på hva fortellingen betydde da den ble skrevet ned kan man nevne synden mot Gud som et viktig tema. Grunnen til at jødene er fanget i Babylon er at de syndet mot Gud ved å ikke høre på han. Det endte med at Gud straffet dem. I Paradisfortellingen er det samme tema, Adam og Eva synder mot Gud ved at de spiser frukten av det forbudte treet, og også her straffer Gud de på grunn av synden de gjorde. Men det er også en annen viktig ting som er sentral, både i Babylon og i Paradisfortellingen blir mennesket til slutt tilgitt. Og dette har etter hvert blitt viktig i kristen tro, spesielt i den Lutherske kirke der menneske alltid gjør synder, men ber om tilgivelse og får det. Sannsynligvis ble da Paradisfortellingen tolket som en viktig fortelling under fangenskapet i Babylon. Jødene skjønte ved å lese og forstå fortellingen at de hadde syndet mot Gud, og Paradisfortellingen ble da en nøkkel til hvordan de skulle tilbe å følge Guds regler for å komme ut av fangenskapet igjen. Altså ble den et drapunkt og en motivasjon for jødene. Jeg mener selv at i dag bør denne teksten forstås som en etisk tekst. Det er nok ikke akkurat sånn verden ble til, men fortellingen er viktig på bakgrunn at her får du vite at onde gjerninger får straff. Det gjør det selvfølgelig ikke bare for kristne, også ikke kristne blir straffet hvis de gjør noe ondt. Så dette er et viktig tema i grunnskolen, fordi det er viktig å lære barna forskjellen på godt og ondt. Kilder: · Bibelkunnskap 1, Herren sa. · Kristendommen 1, bibelen. · Bibelen · Tormod Tobiasen - om det gamle testamentet. · Notater fra forelesing. Bruer - norsk språk og litteratur.

Skrevet av Guro Bottolfs

Bibelanalyse

Analyse av Paradisfotellingen.

1. mosebok kap 2,4 til 4.

I denne oppgaven har jeg valgt å skrive om den andre skapelsesfortellingen, nemlig Paradisforellingen. Grunnen til dette er at Paradisfortellingen er med på å innlede det gamle testamentet og bygger opp til flere fortellinger om synd og skyld i mosebøkene. Denne skapelsesfortellingen er også en sentral teori om hvordan verden ble til, i hvert fall knytter mange den til videre forskning på dette området. Paradisfortelligen er også den teksten i det gamle testamentet som jeg husker best fra da jeg selv gikk på grunnskolen, derfor skal det bli interessant å se nærmere på bakgrunnen for denne historien. Paradisfotellingen er også en fortelling som er lett å undervise i siden drama og bilder kan knyttes opp til undervisningen, dette hjelper til for å få ungene interesserte. Jeg skal videre analysere Paradisfortelling med utgangspunkt i hva den betydde i den tiden den ble skrevet ned, og se litt på hvordan den blir brukt i dag.

Paradisfortellingens opprinnelige funksjon:

Paradisfortellingen kort fortalt:

Det hele begynner med at Gud skaper vann og planter på jorden fordi det ikke har vært noe annet en jord. Så skaper han Adam fordi han begynner å bli ensom på jorda. Adam skaper han av jord og Gud puster selv livspusten inn i nesen hans slik at han blir en levende skapning. Dette gjør ikke Gud med dyrene, så mennesket er et unikt vesen som står over dyrene. Så plantet han en hage i Eden og puttet Adam der. Adam kunne være hvor han ville å spise hva han ville bare han ikke spiste av frukten på det forbudte treet som skulle gi kunnskap og godt og ondt, fordi da ville han dø. Han mente Adam begynte å bli ensom så han skapte dyr, disse skulle Adam gi navn til, og det han gav de skulle de hete. Adam var fortsatt veldig ensom siden ingen av dyrene var som han, så mens Adam sov tok Gud og skapte kvinnen av det ene ribbenet til Adam. Kvinnen ble skapt til å være mannens hustru. Senere dukket en slange opp og fristet kvinnen til å spise av frukten på det forbudte treet, og hun fristet igjen Adam til å gjøre det samme. Slange fortalte at Ingen ville dø av å spise av treet, de ville bare bli som Gud å kunne føle godt og ondt. Da Gud fikk vite de hadde spist av treet kom han for å straffe de, og straffen ble som følger: Slangen ble forbannet til å leve krypende på bakken og moll var det den skulle spise. Kvinnen skulle føde barn med smerte og føre menneskeheten videre, hennes lyst skulle stå til mannen som skulle råde over henne. Til Adam sa han at jorden skulle bli forbannet, han skulle svette og arbeide for maten sin, og av jord er han tatt, så til jord skal han en gang bli.

Ord og utrykk i fortellingen:

Mens jeg leste teksten la jeg fort merke til utrykket "Jorden og himmelen". Dette virket rart for meg siden jeg alltid er vant med å høre "himmelen og jorden". Men i Paradisfortellingen bruker de utrykket "jorden og himmelen" bevisst siden perspektivet er langt smalere her enn i for eksempel Sjudagersfortellingen. Paradisfortellingen handler om to mennesker som bor i en hage kalt Eden. Altså bygger fortellingen på menneskene og deres liv på jorda, det blir et mer lokalt perspektiv. I Paradisfortellingen går Gud rundt på jorda og han er også bygd som et vanlig menneske. Han skaper jo Adam fordi han er ensom, og Adam skal se nøyaktig ut som han selv. Dette blir rart siden vi er vant med at Gud er en stemme i himmelen, men jorda er nemlig det sentrale her og himmelen blir ikke fult så sentralt.

I teksten brukes også ordet Herren Gud, i stedet for bare Gud som man for eksempel finner i Sjudagersfortellingen, dette er fordi Paradisfortellingen ble til som noe av det første i bibelen. Den kan spores tilbake til 900 tallet før Kristus, men ble antagelig skrevet ned rundt år 500 før Kristus. Dette kalles J -tekster eller Jahve tekster. Denne teksten og fram til da moses døde ble skrevet av Jahvisten. Jahve betyr herren, derfor er Herren brukt i Paradisfortellingen. Sjudagersfortellingen spores til rundt år 500 til 400 før Kristus, og blir kalt P -tekster. Jord er også et viktig og et mye brukt ord i Paradisfortellingen. Alt er jord til å begynne med, og alt Gud skaper er av jord, Mennesket, dyr og planter. Ikke minst foregår hele Paradisfortelling på jorden, til og med Gud bor på jorden. Til slutt sier Gud til Adam at siden de en gang har blitt skapt av jord, skal de også en gang bli til jord, altså når de dør. Adam er et viktig ord i Paradisfortellingen. Adam betyr mann eller menneske og dette knyttes tett opp til roten på ordet som betyr jord eller mark, nemlig Adama. Her ser vi igjen linken mellom menneske og jord. Fordi menneske er skapt av jord blir også navnet på det første mennesket hentet fra jord eller adama. Eva er også et sentralt ord i denne fortellingen. Eva betyr mor for alt som lever. Hun ble kalt dette siden hun ble straffet med at hun måtte føre menneskeheten videre gjennom smertefulle fødsler. På denne måten blir kvinnen mor og Eva som var den første kvinne, ble mor til alt som lever. Slangen er svært viktig i denne fortellingen, siden slangen er den som frister Eva til å spise av det forbudte treet. I Kristendommen og det nye testamentet blir det skrevet at slangen er satan fordi han opererte imot Guds vilje ved å få menneskene til å synde. Jødedommen derimot ser på slangen bare som et dyr som fristet de til å gjøre opprør mot Gud. Satan blir veldig lite nevnt så tidlig som i gamle testamentet, men det er tre tekster som omtaler han. Her blir han bare omtalt som en frister og anklager, mens i det nye testamentet er satan en selvstendig ond makt som utfordrer Gud.

Strukturen i fortellingen:

Paradisfortellingen er en novelle, og den lever opp til mange av de kravene som settes for en novelle. Nå skal jeg punktvis svare på om Paradisfortellingen lever opp til de kravene en novelle setter.

· En novelle skal være en kort, narrativ tekst på prosa. Dette vil si en kort tekst med handlingsgang som helst skal være delt inn i delhandlinger. Den skal skildre en prosess. Paradisforetellingen er en kort narrativ tekst på prosa, dette fordi vi følger en prosess med flere delhandlinger. Her har vi første del der alt blir skapt og plassert i Edens hage og livet i hagen, så har vi syndefallet og til slutt har vi konsekvensene syndefallet får.

· En novelle skal foregå i den virkelige verden, og være realistisk. Det er vanskelig å si om Paradisfortellingen er dette, fordi det kommer helt ann på om du tror på det som står i bibelen. Noen vil si at det foregikk i den virkelige verden og er realistisk, mens andre mener det motsatte.

· En novelle skal ha flere meningsplan. Det vil si for eksempel et realistisk, et symbolsk, et poetisk og et metalitterært. Vi finner både symbolsk og poetikk i Paradisfortellingen. Symbol finner vi i at alt er lagd av jord, alt som lever er skapt av jord. Slangen kan også være et symbol, for hvorfor blir egentlig slangen egentlig brukt? Kanskje fordi den ligner mest på mennesket? Slu, sleip - er det ikke slik mennesket er? Poetikk finner vi i det Gud sier til Adam, Eva og slangen etter syndefallet, da han sier opp straffen.

· En novelle skal ha episk konsentrasjon. Det vil si at det er få folk med i novellen, og ofte konsentrert rundt en til to personer. Det skal helst bare være en situasjon eller hendelse, og ofte er denne kritisk. I Paradisfortellingen Er det bare Adam og Eva det er konsentrert om, det er også bare en situasjon, og den er kritisk siden den fører de ut av paradis og til et dødelig liv.

· En novelle skal ha et vendepunkt. Det vil si et punkt der fortelling tar en brå vending. Dette skjer når Eva og Adam spiser av treet, fordi da blir det slutt på paradiset.

· En novelle skal ha en viss likhet med dikt og drama. Paradisfortellingen har både drama og dikt i seg. Dramaet foregår i Edens hage, og dikt bruker Gud når han sier deres straff etter syndefallet.

· En novelle skal ha tre kvaliteter. Skal gi et eget inntrykk, skal avsløre hvordan en person opplever og opptrer i en situasjon og skal ha en symmetrisk konstruksjon. Paradisfortellingen gir et eget inntrykk, ved at du sitter igjen med en følelse etter du har lest den. Vi får vite hvordan Adam og Eva opptrer og opplever en situasjon, for eksempel når de finner ut at de er nakne. Da blir de flaue og prøver og skaffe seg klær, de gjemmer seg også når Gud kommer. Paradisfortellingen har også en symmetrisk konstruksjon i fortellingen. Den innholder en klar innledning, hoveddel og avslutning. Dette skal jeg gå nærmere inn på snart.

Altså bryter ikke Paradisfortellingen veldig med vanlige noveller, kanskje på noen plan gjør den det, det spørs litt hvordan du ser på det.

Ved strukturanalyse av en fortelling deler vi inn i Problem/mangel, så settes en aksjon i gang, da kommer vendepunktet, så kommer reaksjonen og deretter følgen. I denne fortellingen er Problemet/ mangelen at mennesket er nakent, den mangler klær. Aksjonen blir at slangen lokker menneskene. Vendepunktet blir at de da spiser av treet. Reaksjonen er at de er nakne, og de lager klær. Følgen for dette blir at menneskene får nye livsvilkår.

Paradisfortellingen har klare skiller mellom innledning, hoveddel og avslutning. Innledning begynner med at Gud begynner å skape vann, planter og mennesket, og innledningen slutter når Gud har flyttet de inn i Edens hage sammen med treet som gir kunnskap og godt og ondt. Derfra fortsetter hoveddelen med livet i hagen, syndefallet og straffen Gud gir mennesket og slangen. Avslutningen er når Gud sier; "Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!" Deretter avsluttes det ved at han satte en kjerubene og et flammende sverd som svingte fram og tilbake for å vokte livets tre. Det er også en veldig tydelig motsetning i dette stykket. Vi har Gud som har skapt alt og lar de bo i Paradis der alt er perfekt. Så kommer slangen som en motsetning til Gud for å friste menneske til å gjøre synd mot Gud. Der har vi et tydelig motsetningspar, som jobber mot hverandre.

Paradisfortellingen satt opp mot Sjudagersfortellingen:

Paradisfortellingen har ingen parallelltekst, men det er en annen fortelling som handler om samme tema, nemlig skapelsen. Begge fortellingene fremstiller skapelsen på hver sin måte, og fortellingene er veldig forskjellige. Allikevel kan man bruke den ene for å forstå den andre bedre. For det første er de lagd ned på helt forskjellig tid, Paradisfortellingen sies å bli til først, selv om Sjudagersfortellingen står først i bibelen. Og dette skjedde ca 900 tallet før Kristus. Mens Sjudagersfortellingen ble til ca 500 til 400 tallet før Kristus. På grunn av dette har navnet på Gud endret seg fra Herren som blir mye brukt i Paradisfortellingen til Gud som blir brukt i Sjudagersfortellingen. Paradisfortellingen er skrevet på en helt annen stil enn Sjudagersfortellingen. Paradisfortellingen er en levende fortelling, veldig likt en novelle, mens Sjudagersfortellingen er veldig skjematisk og med mange gjentakelser. I Sjudagersfortellingen kan man forstå det som at hele universet blir skapt av ingenting. Fordi på første dagen skapes himmelen og jorden, men man kan også tolke dette som en overskrift på fortellingen så at det første han skaper er lyset. I Paradisfortellingen er det helt klart at jorden er til før han begynner å skape. Rekkefølgen på hvordan Gud skaper i de to fortellingene er også svært forskjellige. I Paradisfortellingen skapes mennesket først, så skapes dyrene, mens i Sjudagersfortellingen skapes alt av dyr og planter først, og siste dagen skaper han mennesket. Sjudagersfortellingen har et universelt perspektiv ved at Gud sier "himmelen og jorda", mens i Paradisfortellingen sier han "jorda og himmelen" derfor blir dette et mer smalere perspektiv. Paradisfortellingen blir mer en lokal fortelling siden det kan lokaliseres til et sted på jorda, og omhandler to mennesker. En annen motsetning er at i Paradisfortellingen er jorden helt tørr og så skapes vann, mens i Sjudagersfortellingen er alt vann og Gud samlet vannet slik at det faste landet ble synlig. Siden mann og kvinne ble skapt likt i Sjudagersfortelling vil det si at det er en typisk likestillingsfortelling, der menn og kvinner er likestilt. Men i Paradisfortellingen blir mannen skapt først så blir kvinnen skapt helt til slutt. Denne fortellingen kan man se på som veldig kvinnediskriminerende. Men hvis du ser nærmere på denne fortelling kan du også konkludere med at kvinnen står høyere enn mannen. Et eksempel man kan dra fram her er at mannen ble bare skapt av jord, mens kvinnen ble skapt av kjøtt og ben. En ting som er helt klart når man studerer disse to fortellingene opp mot hverandre er at de to ikke kan harmoniseres, de er så vidt forskjellige.

Paradisfortellingen plassert i bibelen:

Før Paradisfortelling står Sjudagersfortelling som er den første skapelsesberetningen. I forrige avsnitt skrev jeg om Paradisfortellingen satt opp mot Sjudagersfortellingen. Som skrevet over er det veldig mange forskjeller på disse fortellingene, den eneste likheten med de to er at de begge er en beretning/ teori om hvordan verden ble skapt. Allikevel kaster de lys over hverandre siden de i bibelen er de eneste teoriene om hvordan verden er blitt til. De som følger det gamle testamentet slavisk mener at det er en av disse fortellingene som er den sanne historien om hvordan verden ble til. Et eksempel er Jehovas vitne. Paradisfortellingen med syndefalsberetningen er begynnelsen på en rekke fortellinger om skyld og synd videre i mosebøkene. Man kan nevne Kain og Abel som er første fortellingen etter Paradisfortellingen. Her dreper Kain sin bror Abel, noe som helt tydelig her preget av misunnelse og synd som opprør mot Gud. Siden Paradisfortellingen antageligvis ble til rundt 900 tallet før Kristus befinner vi oss under Kong David eller Kong Salomo. Ved dette punktet er det litt usikkerhet, men mest sannsynlig er det under Kong Salomo. Grunnen til dette er at Paradisfortellingen knyttes til tempelet i Jerusalem, som ble bygd mens Kong Salomo var konge. Man kan trekke likheter fra det samfunnet disse levde i og hvordan Eva og Adam hadde det i Paradiset. Under den tidlige kongetiden som vi finnes i nå var kongen det store overhode. Alle skulle følge det kongen sa, og alle var underordnet han. Dette gikk fint helt til sønnene til Kong Salomo begynte å krangle om hvem som skulle bli konge. Det hele resulterte i en borgerkrig som skilte Israel i to riker, nemlig Judea og Israel. I Paradisfortellingen er det Gud som er overhode til Adam og Eva, de skal underordne seg han, å gjøre det han sier. Dette går bra helt til de spiser frukten av livets tre og synder mot gud. Dette resulterte i at de ble straffet akkurat som Israel ble under borgerkrigen.

Hvordan kan Paradisfortellingen tolkes i dag?

Hvordan blir denne teksten tolket i Norge i dag?

I Norge er hoveddelen av befolkningen kristne og medlem av den norske statskirke. Dette fører til at for de fleste blir Paradisfortellingen en sentral fortellingen i kristen tro, på den andre siden er det kommet svært langt i vitenskapen også. Dette vil si at Paradisfortellingen er en lystig fortellingen om hvordan Gud har skapt verden. Du kan velge å tro at det er dette alene som er opphavet til verden eller du trenger ikke tro på det. En stor del av befolkningen tror heller på en mer vitenskapelig teori om hvordan verden ble til, for eksempel Big bang. Andre igjen kan knytte disse med hverandre slik at Big bang skapte verden og Gud skapte det som er i verden. I kirken blir begge skapelsesteoriene brukt, noe knyttet til vitenskapen, men også mye alene. Vi har en del andre religioner i Norge og, men både Jødedommen og Islam bruker gamle testamentet som kristne gjør, men Islam har gjort en del om på den. Vi har også Jehovas vitne som følger gamle testamentet slavisk, og de tror helt sikkert på en av skapelseshistoriene i bibelen. Personlig synes jeg Paradisfortellingen kan tolkes dit hen at mennesket må stå for det en gjør. Jeg tror ikke på at det var slik verden ble skapt, men jeg tror det er en viktig fortelling med tanke på at den viser tydelig hva som kan skje hvis man gjør noe galt. Og da må man faktisk ta konsekvensene av det. Jeg synes også det er nyttig og ha en fortelling om de første menneskene på jorda, i hvert fall var dette viktig når jeg var barn. Bruken av denne fortellingen i skolen er viktig. Den kan bli fortalt gjennom bilder, den er også lett å dramatisere når man kommer opp i et høyere klassetrinn på grunnskolen. Helt fra barnehagen hører du denne fortellingen og det er viktig og la barna få fantasere selv med teksten. Man kan ikke komme å si at enten ble verden skapt på denne måten eller ved Sjudagersfortellingen, dette må barna selv få finne ut av. Ved å gjøre dette til et litt interessant tema i grunnskolen kommer det til å føre til at barna vil huske denne videre, enten der som en skapelsesfortelling, eller om de første to menneskene på jorda eller rett og slett som en fortelling om hvilke konsekvenser en dårlig handling kan få.

For å summere det jeg her har kommet fram til vil jeg si at Paradisfortellingen har et vidt spekter. Paradisfortellingen ble som sagt skrevet ned under fangenskapet i Babylon på 500 tallet før Kristus. Hvis vi ser nærmere inn på hva fortellingen betydde da den ble skrevet ned kan man nevne synden mot Gud som et viktig tema. Grunnen til at jødene er fanget i Babylon er at de syndet mot Gud ved å ikke høre på han. Det endte med at Gud straffet dem. I Paradisfortellingen er det samme tema, Adam og Eva synder mot Gud ved at de spiser frukten av det forbudte treet, og også her straffer Gud de på grunn av synden de gjorde. Men det er også en annen viktig ting som er sentral, både i Babylon og i Paradisfortellingen blir mennesket til slutt tilgitt. Og dette har etter hvert blitt viktig i kristen tro, spesielt i den Lutherske kirke der menneske alltid gjør synder, men ber om tilgivelse og får det. Sannsynligvis ble da Paradisfortellingen tolket som en viktig fortelling under fangenskapet i Babylon. Jødene skjønte ved å lese og forstå fortellingen at de hadde syndet mot Gud, og Paradisfortellingen ble da en nøkkel til hvordan de skulle tilbe å følge Guds regler for å komme ut av fangenskapet igjen. Altså ble den et drapunkt og en motivasjon for jødene. Jeg mener selv at i dag bør denne teksten forstås som en etisk tekst. Det er nok ikke akkurat sånn verden ble til, men fortellingen er viktig på bakgrunn at her får du vite at onde gjerninger får straff. Det gjør det selvfølgelig ikke bare for kristne, også ikke kristne blir straffet hvis de gjør noe ondt. Så dette er et viktig tema i grunnskolen, fordi det er viktig å lære barna forskjellen på godt og ondt.

Kilder:

· Bibelkunnskap 1, Herren sa.

· Kristendommen 1, bibelen.

· Bibelen

· Tormod Tobiasen - om det gamle testamentet.

· Notater fra forelesing.

Bruer - norsk språk og litteratur.