| Informasjon Skriv deg på kampanjen Se underskriftslisten Kontakt oss Nyheter |
Hvem har rett på å få ettergitt studielån?Stortinget vedtok 1. august i år at ettergivelse av studielån ved høyere grads utdanning skal avvikles. Dette er som følge av den nye gradsstrukturen som ble innført høsten 2003/2004. I den forbindelse ble det laget overgangsordninger for to grupper:
Begrunnelsen for at fjerdeårs-studenter på profesjonsstudiet får en overgangsordning, er i følge Lånekassens nettsider følgende: ''At fjerde året er valgt som grense har bakgrunn i at hovedstrukturen i gradssystemet er bachelor og master, og at den delen av profesjonsstudiet som i tid overstiger en bachelorgrad må likestilles med mastergraden.'' Når man velger å sidestille den delen av profesjonsstudiet som overstiger en bachelor i tid med høyere grads utdanning, mener vi at også de som har cand.mag.grad bør tas med i overgangsordningen. Hvorfor bør cand.mag. med master sidestilles med cand.mag med hovedfag?Like lang utdanningEt av argumentene for å avvikle ordningen med ettergivelse av studielån, var at studieløpet med den nye gradsstrukturen ville bli kortere. For oss som ender opp med en utdannelse bestående av en fireårig cand.mag-grad og en toårig mastergrad, vil utdannelsen fortsatt være seksårig, i motsetning til den femårige sammensetningen bachelor/mastergrad. Dermed får vi like langt studieforløp som hovedfagsstudenter, men mister retten til å få ettergitt en del av studielånet ved avsluttet høyere grads utdannelse. Hadde ikke anledning til å endre vårt 6-årige studieforløpDa Kvalitetsreformen begynte å sette sitt preg på universitetet høsten 2002, hadde vi ikke mulighet til å endre vårt seks-årige studieløp. I likhet med profesjonsstudentene, var studieprogresjonen vår fastlagt. Vi var ferdige med tre års studier, og måtte fortsette et år til for å få en gyldig cand.mag.-grad. Mange hadde for eksempel ventet til siste året av cand.mag.-graden med å ta mellomfagstillegget i det faget de ønsket hovedfag i. Uten cand.mag.-graden var det ikke mulig å bli tatt opp på hovedfag. Verken bachelor- eller mastergraden var opprettet enda. Dermed var det ikke mulig for oss å gjøre om på planene våre og gå videre til høyere grads utdanning. For vårt vedkommende kom informasjonen om Kvalitetsreformen for sent, og følgene av den ble innført for tidlig. Vi fikk ikke mulighet til å tilpasse oss det nye systemet. Ferdig samtidigI sammenlikning med seksårige profesjonsstudenter, vil studenter med cand.mag og master få like langt studieforløp. Profesjonsstudentene har imidlertid fått en overgangsordning med ettergiving av studielån. Også for hovedfagsstudenter ferdig før vår 2007 vil denne overgangsordningen gjelde. En masterstudent med cand.mag.grad, som gjør seg ferdig før våren 2007 vil derimot ikke få noen overgangsordning. Like stort lån fra LånekassenEt annet argument for å avvikle ordningen med ettergivelse av studielån, var at gjeldsbyrden ville bli mindre for den enkelte student etter innføringen av det nye gradssystemet. Gruppen vi representerer ender opp med 6 års studielån på lik linje med de som etter gammel ordning tok cand.mag. og hovedfag, altså vil ikke gjeldsbyrden bli mindre. I stedet får vi faktisk en større gjeldsbyrde enn de som kommer inn under overgangsordningen. Blant disse er det mange som tar femårig utdanning. De pengene vi ikke får tilbakebetalt, må vi i tillegg betale tilbake til lånekassen med renter. Vårt kravStudenter med cand.mag.grad og master må inkluderes i overgangsordningen. De må sidestilles med den delen av profesjonsstudiet som overstiger en bachelor i tid og cand.mag med hovedfag, da alle disse gruppene av studenter får like langt studieforløp. Dette vil si at de som ender opp med en seksårig utdannelse - der cand.mag. utgjør lavere grad - må få ettergitt studielån på lik linje med profesjonsstudentene og hovedfagsstudentene. Vi ber om at Utdannings- og forskningsdepartementet revurderer omfanget av overgangsordningen, slik at den blir rettferdig. Trine Lise Lindahl - Master i historie |