Ledelse i helse- og sosialtjenesten

• 3-årig helse- og/eller sosialfaglig høyskoleutdanning
• Søkere med annen faglig bakgrunn enn 3-årig helse- og/eller sosialfaglig høyskoleutdanning kan bli tatt opp etter individuell vurdering.
• Ved oversøkning til studiet vil søkere bli rangert etter følgende kriterier:

1. Søkere med ledererfaring vil bli prioritert.
2. Søkere med relevant høyere utdanning utover 3-årig høyskoleutdanning vil bli prioritert.
3. Ved ellers like formelle kvalifikasjoner vil søkere med relevant yrkeserfaring bli prioritert.

Studiet sikter mot å gi perspektiver, kunnskaper og verktøy som er nødvendig for å fylle ulike lederroller. Dette innebærer at studiet både skal bidra til utvidet forståelse for rammefaktorer på organisasjonsnivå, og økt innsikt i personlige lederkvalifikasjoner.

Studiet skal skape økt forståelse for det endringspresset som helse- og sosialtjenesten står overfor, bl.a. gjennom sterkere krav til brukermedvirkning og vekst i antall private aktører.

Helse- og sosialtjenesten er preget av profesjoner med høye krav til selvstendig yrkesutøvelse. Studiet skal kvalifisere til å gå inn i slike ledelsesutfordringer på en offensiv og løsningsorientert måte.

Å utvikle kompetansen innenfor områdene personalledelse, samarbeid og endring er bærebjelken i studiet. Endringskompetanse innebærer at ledere både er i stand til å initiere endringer i egen organisasjon, og til å lede omstillinger som følge av helse- og sosialpolitiske reformer og krav. Denne kompetansen kan ikke utvikles på et generelt grunnlag, men ut fra institusjonelle særtrekk ved tjenestene.

Målsettingen er å gi studentene en innføring i sentrale ledelsesbegreper og -metoder, som grunnlag for en problematiserende tilnærming til utfordringer i helse- og sosialtjenesten. Studiet skal bidra til både økt faglig innsikt og personlig trygghet. En ønsker å kvalifisere ledere til:

• å se sammenhenger mellom organisasjonsmessige forhold og egen lederrolle
• å vurdere egen virksomhet, faglig og organisatorisk
• å bidra aktivt til samarbeid på tvers av fag og organisasjoner
• å gå aktivt inn i ulike lederroller, med særlig vekt på ledelse av endringsprosesser
• å ivareta personalledelse på en måte som fremmer engasjement og effektivitet i egen organisasjon.
• å forvalte økonomiske og øvrige ressurser på en ansvarlig måte
• å ta hensyn til relevant lovgivning i utøvelsen av saksbehandling og ledelse

Utdanningens mål er derfor å utvikle handlingsorienterte ledere som er kritisk reflekterende til egen rolle. Dette innebærer å vurdere og grunngi egen lederatferd. I dette ligger det et ønske om å utvikle ledere med en åpen og bevisst holdning til de muligheter og utfordringer som ledelse i helse- og sosialtjenesten kan innebære.

Undervisningen organiseres i 9 samlinger med to til tre dagers varighet. Mellom samlingene arbeider studentene med litteraturstudier og oppgaveløsninger.

Undervisningsmetodene vil variere ut fra tema. Siden studieprogrammet utfordrer til personlig og faglig vekst, forutsettes involvering og aktiv deltakelse fra studentene.

Fordi målet med studiet er å kvalifisere ledere både gjennom refleksjon over erfaringer og ved nye perspektiver fra teori og forskning, er erfaringsutveksling sentralt.

Forholdet mellom teori og praksis

Det er ikke lagt inn egne praksisperioder i studiet. Like fullt er forholdet mellom praksis og teori viktig. Dette kommer til uttrykk på flere måter:

• problemstillinger og faglige perspektiver som trekkes opp skal være gjenkjennelige i forhold til lederes hverdag
• studentenes erfaringsbakgrunn og studentgruppens tverrfaglige sammensetning utgjør en viktig ressurs i undervisning og veiledning
• fokus på ledelse, samarbeid og endring tilsier at studenten både vil lære å reflektere over organisatoriske problemstillinger, og samtidig utvikle handlekraft og evne til å omsette beslutninger i praksis

En av visjonene for studiet er dermed å lære av praksis, og samtidig endre og dermed forbedre praksis på bakgrunn av nye, teoretiske perspektiver.

Vurderingsformer

I høstsemesteret skriver studentene en individuell hjemmeoppgave på ca. 3000 ord i organisasjonsteori. Oppgaven blir karaktersatt og innregnet i samlet sluttkarakter med 20 %.

Rundt årsskiftet skal det også leveres en individuell oppgave i juss på ca. 1500 ord. Karakteren på denne oppgaven teller 10 % av endelig karakter. Det blir stilt krav om obligatorisk frammøte på samlinga i økonomi.

Studiet er gruppert i fem hovedtemaer. Disse temaene skal samlet bidra til å sette ledelse og lederatferd inn i en organisatorisk og samfunnsmessig kontekst, og klargjøre sentrale rammefaktorer for ledelse i helse- og sosialtjenesten. Pensumspesifikasjonene kan bli endret.

Tema 1: Styring, organisasjon og ledelse i helse- og sosialtjenesten

• Institusjonelle særtrekk og styringsformer i helse- og sosialtjenesten
• Kultur, struktur og sosiale prosesser i helse- og sosialtjenestens organisasjoner
• Profesjon, makt og konflikt
• Fra ledelse til management
• Brukermedvirkning og empowerment

Tema 2: Ledelse av endringsprosesser

• Endringsledelse
• Læring og organisasjonsutvikling
• New Public Management – implementering i helse- og sosialtjenesten
• Samordning, samarbeid og samhandling

Tema 3: Personalledelse

• Det gode arbeidsmiljø
• Helse i organisasjoner
• Ledelse av profesjonelle medarbeidere
• Kommunikasjon og konflikt

Tema 4: Juss i helse- og sosialtjenesten

• Juridiske rammer for endring og omstilling i helse- og sosialtjenesten
• Regler for organisering av virksomhet
• Oversikt over helse- og sosiallovgivningen med fokus på lovregulering av tjenester, kvalitetskrav og rettigheter
• Arbeidsgiverfunksjonen i offentlig virksomhet

Tema 5: Økonomistyring i helse- og sosialtjenesten

• Økonomistyring og ledelse i helse- og sosialtjenesten
• Finansieringsformer i helse- og sosialtjenesten
• Mål - og resultatstyring
• Produksjons- og kostnadsteori
• Budsjett og regnskap som instrument i økonomistyringen