Videreutdanning i kreftsykepleie

Autoriserte sykepleiere som har minst to, 2 års relevant yrkespraksis.

Hensikten med videreutdanning i kreftsykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve kreftsykepleie til pasienter innenfor og utenfor institusjon samt bistå deres pårørende. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier.

• Utøve kreftsykepleie på et høgt faglig nivå, og med respekt for pasientens og pårørende integritet, ressurser og opplevelse av å ha en kreftsykdom og gjennomgå behandling for denne.
• Anvende sine kunnskaper om kreftsykdommene og ta aktivt del i behandling av kreft
• Gi støtte og omsorg til den kreftsyke og de pårørende og fremme pasientens og
  pårørendes medbestemmelse, medvirkning og autonomi
• Ta ansvar for å lindre plagsomme symptomer hos den kreftsyke
• Ta ansvar for å møte døendes behov og være til støtte for pasient og pårørende i livets avslutning.
• Reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig
• Gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasient, pårørende,
  medarbeidere og studenter
• Anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer
• Delta aktivt i rehabilitering slik at pasient og pårørende kan ha best mulig livskvalitet under og etter behandling
• Delta aktivt i kreftomsorg organisert i og utenfor sykehus
• Forstå hvordan levemåte og miljø og kan virke kreftframkallende, og delta i arbeidet med forebygging av kreft
• Ha ferdighet i samhandling på tvers av faggrupper og nivå.
• Dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid.
• Benytte relevant forskning i utøvelsen av sykepleie og bidra til fagutvikling
• Ha kunnskap om kreftpasienters eksistensielle og åndelige behov, og hvordan en
  kreftsykepleier kan møte disse behovene på en god måte
• Ha tilegnet seg kompetanse for å videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som kreftsykepleier.

Studiet anvender pedagogiske metoder som stimulerer studenten til egenaktivitet, selvstendighet og kritisk tenkning. Det legges vekt på integrasjon mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Gjennom en helhetlig tilnærming til læring, skal studenten lære gjennom øving, arbeid med teori, oppdaging av sammenhenger mellom situasjon, kropp, følelse og intellekt, og tilegne seg ferdigheter for å møte forventninger til kompetent utøvelse av kreftsykepleie. Læring dreier seg om å øke handlingsrepertoaret og vise mer ferdighet, evne til å se nyanser i pasientene sine problemer, og evne til å gjøre faglige og etiske overveielser og å handle i tråd med dem.

Det legges til rette for problembasert læring (pbl) som fremhever forståelse, mening, kontekst, indre motivasjon og selvstyrt læring. Ut fra praksisnære problemstillinger arbeider studentene aktivt mot egne læringsmål undervegs, som delmål for å oppnå studiets hovedmål. Det vil si at læreren i stor grad blir en veileder, noe som forutsetter at han har gode kunnskaper og kompetanse innen fagfeltet.

Det stilles krav til studentens evne til selvstendig arbeid og til samarbeid. Selvstyrt læring står sentralt, og dette innebærer å lære å bedømme sine læringsbehov, utvikle evne til å søke og skaffe seg kunnskap, reflektere over læringen og modifisere sine handlingsmåter. For å utvikle yrkeskompetansen, benyttes veiledningsmetoder som stimulerer studenten til refleksjon over teori, praksis og egen læring.

Studiet innebærer samarbeidslæring, og mye av arbeidet foregår i grupper hvor studentene lærer å samarbeide med andre. Undervisning ut fra problembasert læring tilstreber en arbeidsform som er mest mulig lik teamarbeide som en arbeidsform man ofte anvendes i det praktiske felt. Studentene arbeider i basisgrupper. Dette er fast sammensatte grupper som samarbeider målretta over tid. Gjennom målrettet arbeid i basisgrupper, får studentene erfaring med gruppeprosesser, målretta samarbeid og konstruktiv konflikthåndtering. Studentene lærer å gi konstruktiv tilbakemelding og vurdering av hverandres arbeid. Den enkeltes læringsmål, gruppens felles læringsmål og utdanningens målsetting forenes gjennom dialog og samarbeid mellom gruppedeltakere og veileder.Dette innebærer læring som i seg selv er av betydning for å forstå og mestre konstruktivt samarbeid i yrkeslivet.

Den kompetansen studenten skal utvikle, kan ikke læres isolert fra praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig kreftsykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter, pårørende og helsepersonell. Praksisstudier utgjør en vesentlig del av studentenes arbeid. Studentene skal også arbeide med en individuell fordypningsoppgave, hvor de forventes å vise at de ser sammenhenger mellom teori og praksiserfaringer.

Studiet har følgende undervisningsopplegg:
Samlinger
Studiet omfatter åtte samlinger på to til tre dager fordelt over studietida. Temaer vil bli presentert på samlinger, og studentene vil arbeide videre med ulike temaer på egen hånd eller i mindre grupper, samt i praksis. Hensikten med samlinger er å gi grunnlag for oversikt over fagstoffet, å tilrettelegge for bearbeiding og integrering av kunnskap fra tidligere sykepleiepraksis, å legge til rette for samarbeid og problembasert læring i grupper, å tilrettelegge for trening i ulike ferdigheter og stimulere til faglig fordypning og målretta læring hos den enkelte. Undervisningsformer på samlinger vil være forelesninger, ferdighetstrening, gruppearbeid og studentfremlegg. Studiet er knyttet til internettverktøyet Class Fronter, og det vil bli gitt opplæring i bruken av dette. Det planlegges at deler av undervisningen vil gå som fjernundervisning i samarbeid mellom Høgskolen i Ålesund (HiÅ) og Høgskolen i Nord – Trøndelag (HiNT). Dette vil gi større muligheter til desentralisert undervisning og muligheter for å benytte relevant kompetanse som finnes i de to høgskolene, samt å benytte helsepersonell som arbeider i nærliggende helseinstitusjoner og som har relevant spesialkompetanse. Noen forelesninger blir lagt ut på Class Fronter, slik at de kan repeteres i sin helhet, eller som nærmere studie av utvalgte deler. Dessuten blir lysark og forelesningsnotater som undervisere legger frem, bli lagt ut på studiets nettsted.
Nettstøttet studentaktivitet:
Innen noen tema vil det bli gitt situasjonsbilder og/eller problemstillinger for obligatoriske PBL-oppgaver. Studentene arbeider i basisgrupper med praksisrelevante problemstillinger. Det vil bli gitt telefonisk og nettbasert veiledning på disse oppgavene. Arbeidsoppgaver innleveres via Internett. Basisgrupper gir tilbakemelding på andre gruppers oppgaver, og får trening på å gi konstruktiv kritikk. Innen hvert hovedemne blir det utviklet elektronisk lærestoff som film og tekst, og med oppgaver skal studentene arbeide med på egenhånd. Dette lærestoffet vil gi illustrasjoner knyttet til samtaler og veiledning for pasienter, sentrale behandlingsformer ved kreft samt eksempler innen fagutvikling og pedagogikk. Arbeids-oppgaver er obligatoriske. Alle obligatoriske oppgaver må være bestått før studenten kan levere inn fordypningsoppgave og gå opp til avsluttende eksamen.
Egenstudier:
Studentene arbeider med lærestoffet på egenhånd, tilegner seg lærestoff, reflekterer over praksiserfaringer og faglige og etiske problemstillinger. De planlegger og disponerer tiden til egenstudier selv. Studentene oppfordres til å lage en plan for sine selvstudier og jevnlig å skrive refleksjonsnotater/logg gjennom studieforløpet. Felles pensum er valgt av skolen; jfr. litteraturlista. I tillegg skal ca. 800 sider være selvvalgt pensum som knyttes til PBL-oppgaver og det individuelle fordypningsarbeidet.
Praksisstudier:
Praksisstudier omfatter 12 uker praksis (tilsvarende 18 studiepoeng), hvorav 10 uker skal være knyttet til pasientsituasjoner; jfr. Rammeplanens forskrift § 3. Studentene har 30 timers uke i praksisperioden. Turnus tilpasses praksisveileders turnus. Praksisstudier er obligatoriske. Fravær over 10 % kan medføre at praksis vurderes til ikke er bestått.

Målsetting for praksisstudiene er at studentene:

• Utvikler nødvendig handlings­kompetanse
• Får erfaring med kreftsykepleie i forhold til hyppig forekommende kreftsykdommer, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner
• Utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte kontakt med pasienter, i samarbeid med kreftsykepleiere og annet helsepersonell
• Får innsikt i kommunehelsetjenestens sykepleietilbud for pasienter med kreft.

Studenten må ha bestått praksis for å kunne fortsette studiene og gå opp til avsluttende eksamen.

Studiet er organisert som deltidsstudie over 4 semestre med 2-3 samlinger pr semester. Hver samling er på 2-3 dager. Mellom samlingene er det lagt opp til at studentene arbeider individuelt eller i små grupper om problemstillinger (problem-/løsningsfokusert læring). ClassFronter brukes som nettverktøy for asynkron nettstøtte, formidling av læremateriell, foredrag, diskusjoner, veiledning og innleveringer av oppgaver (obligatoriske studiekrav). I følge ”Rammeplan for kreftsykepleie” (KUF 1999) skal studiet inneholde 3 hovedemner.

Hovedemne 1: Kreftsykepleiens fundament (15 stp)
1A Sykepleieteori og etikk
1B Kommunikasjon og psykologiske emner
Hovedemne 2: Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft (30stp)
2A Pasienter med kreft
2B Kreftsykdommer og behandlingsformer
2C Følger av sykdom og behandling – rehabilitering
2D Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt
Hovedemne 3 Kreftsykepleie i samfunnsperspektiv (15 stp)
3A Forebygging av kreft
3B Fagutvikling, pedagogikk og ledelse
3C Tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid
3D Prioriteringer og regelverk i helsevesenet

For mer informasjon om studiets faglige oppbygging henviser en til studiets fagplan.