Bachelorstudium i sykepleie

Generell studiekompetanse
Realkompetanse

Studiets profil og verdigrunnlag

Bachelorgradsutdanningen ved Høgskolen i Ålesund har en praksisnær profil. Dette innebærer at studiet forgår i et gjensidig samspill med aktører på de ulike arenaer for sykepleierens profesjonsutøvelse, med fokus på områdene utdanning, forskning og fagutvikling. Samarbeidet med praksisfeltet er formalisert gjennom samarbeidsavtaler mellom Høgskolen i Ålesund og spesialist- og kommunehelsetjenesten i nærområdet. Tematisering av fagene i utdanningen og innføring og eventuell deltakelse i forskning og fagutvikling organiseres og foregår innenfor sykepleiens domener (Kim 2000), med følgende fokus: - pasient/pårørende, - relasjonen mellom pasient/pårørende og sykepleier, -ulike felt for yrkesutøvelse (praksisdomenet), og miljøet. Dette er med på å sikre at studentene får en utdannelse som er avgrenset og definert i forhold til andre profesjoner.

Sykepleierutdanningen skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning i utøvelsen av sykepleie. Utdanningen skal gi kompetanse som kvalifiserer til å søke autorisasjon som sykepleier etter gjeldende regler.

Sentrale begrep

Menneske - menneskesyn

Menneskesynet er grunnleggende for synet på helse og sykepleie. Mennesket er unikt, har krav på anerkjennelse og respekt ut fra sin egenverdi og må behandles likeverdig uavhengig av yteevne og sosial status, kjønn, alder, rase, tro, nasjonalitet eller politiske synspunkter. Fra et holistisk perspektiv er mennesket en helhet bestående av kropp, sjel og ånd, som fungerer i stadig samspill med sine omgivelser. Mennesket har muligheter for vekst og utvikling, kan ta ansvar for egne valg og handlinger, er i stand til å ivareta egen helse, og har rett til å delta i beslutninger som angår egen helse. Når mennesket ikke mestrer å ivareta egenomsorg har det rett til å få omsorg.

Helse

Helse er en grunnleggende verdi både for det enkelte menneske og for samfunnet, og er mer enn fravær av sykdom. Iflg WHO’s grunnlov er det å oppnå helse en fundamental rett for alle mennesker. Helse og livskvalitet oppleves forskjellig for det enkelte menneske og i ulike kulturer. Helse kan ses som mål for sykepleie. Å fremme helse og forebygge sykdom er sentralt innen sykepleie- og i helsetjenesten, og må i et folkehelseperspektiv også ses i en samfunnsmessig sammenheng.

Miljø

Miljø kan ses som et resultat av menneskets fysiske omgivelser og psykososiale relasjoner. Miljøet representerer krefter i den menneskelige eksistens, og er derfor en vesentlig komponent i den sykepleiefaglige tenkning (Kim, 1983). Det har betydning for vekst og utvikling og opplevelse av helse og livskvalitet. Miljøet må tilrettelegges slik at det ivaretar menneskets grunnleggende behov, trygghet og sikkerhet, mellommenneskelige relasjoner og estetiske opplevelser.

Sykepleie

Menneskesyn, oppfatning av helsebegrepet og miljøets innvirkning på helse og helserelatert atferd er avgjørende i utøving av sykepleie fordi det er med på å bestemme hvilke muligheter en ser i yrkesfunksjonen. Virginia Henderson sier:

• Sykepleierens særegne funksjon er å hjelpe individet, sykt eller friskt, i utførelsen av de gjøremål, som bidrar til god helse eller helbredelse (eller en fredfull død), noe han ville ha gjort uten hjelp om han hadde hatt tilstrekkelige krefter, kunnskaper og vilje, og å gjøre dette på en slik måte at individet gjenvinner uavhengighet så fort som mulig (Henderson 1961).

Sykepleie er en tjeneste til det enkelte menneske, og en tjeneste på ulike nivå og i ulike deler av helsetjenesten. Grunnleggende verdier i utøving av sykepleie er nestekjærlighet, barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Sykepleiens fremste mål er å bevare liv, fremme helse og lindre lidelse. Relasjonen mellom sykepleier og pasient er basert på tillit, der samhandling med pasient og pårørende er en forutsetning. Å gi sykepleie krever spesiell kompetanse som innebærer ulike former for kunnskap, både forsknings- og erfaringsbasert. Sykepleie krever vilje og engasjement til å ta mennesker på alvor, og imøtekomme deres behov for hjelp. Videre innebærer det å ivareta og utvikle ressurser for å bevare og gjenopprette helse og livskvalitet, eller bidra til en verdig avslutning på livet. Profesjonell sykepleie innebærer at yrkesutøveren tar ansvar for å opprettholde en faglig forsvarlig standard, og viser at holdninger og handlinger er basert på gjeldende yrkesetiske retningslinjer.

Syn på kunnskap og læring

Kunnskapssynet står i nær sammenheng med synet på læring. En allmenn oppfatning av læring er at det er en relativt varig endring av atferd som bygger på tidligere erfaringer og omfatter tenkning, følelser, handling og sammenhengen mellom disse. Læring er både en individuell og en sosial prosess.

Rammeplanen vektlegger et kunnskapssyn som innebefatter ulike former for kunnskap.

Teoretisk kunnskap handler om å vite at, vite om, og vite hvorfor. Dette er kunnskap som er utviklet og dokumentert blant annet gjennom forskning. Formidling av teoretisk kunnskap skjer gjennom ulike typer undervisning. Ved en bachelorgradsutdanning skal undervisningen være forskningsbasert. Med dette mener vi at undervisningen skal istandsette studentene til å forstå hva forsknings- og utviklingsarbeid er, ha kunnskap om hvilke metoder som ligger til grunn for kunnskapsutvikling innenfor sykepleie som fagområde, kunne anvende forskningslitteratur i egne faglige arbeider, og forstå betydningen av forskning i forbindelse med klinisk praksis.

Praktisk kunnskap/ferdighetskunnskap innebærer kunnskap om hvordan en kan løse oppgaver. Den omfatter kunnskap som problemløsning, samhandling, manuelle og rasjonelle ferdigheter og tilegnes ved trening. Her vil anvendelse av nyere forskning være nødvendig for å begrunne ulike handlinger i det kliniske feltet.

Erfaringsbasert kunnskap er individuell opplevd kunnskap. Den omfatter personlig skjønn og danner grunnlaget for videre erfaringer i møte med lærestoff, materiale og personer. Refleksjon over handling er viktig for læring (Hermansen et al 1992). Bevisstgjøring og bearbeiding av erfaring er en forutsetning for å integrere kunnskap som bidrar til endring av atferd (Kirkevold 1996).

Etisk kunnskap handler om normer og verdier som grunnlag for moralsk handling. Den bidrar til å utvikle evnen til etisk refleksjon og dømmekraft, fremmer selverkjennelse, bevisstgjøring av yrkesetiske holdninger og faglig integritet. Dette er en forutsetning for å ivareta og opprettholde sykepleieyrkets moralske standard.

Begrepsmessig kunnskap videreutvikles gjennom kritisk refleksjon over sykepleiefenomen basert på fakta. Ved å bli mer klar over, og å utfordre det teoretiske/begrepsmessige grunnlaget som yrkesaktiviteten hviler på, øker muligheten for å endre og videreutvikle kunnskapsbasen (Handal og Lauås 2000).

En kombinasjon av disse kunnskapsformene er grunnlaget for utvikling av sykepleiefaglig kompetanse.

Sykepleiens funksjonsområder integrerer både den ekspressive og den instrumentelle funksjon (Orvik 2004, Valset 2005).

Høgskolen har ansvar for å tilrettelegge for gode læringsprosesser og legger derfor vekt på læringsmetoder som fremmer personlig og faglig vekst, nysgjerrighet og fleksibilitet, selvstendighet og ansvar for egen læring. Studiet baserer seg på tillit til studenten som en motivert og aktiv medarbeider. Et dynamisk læringsmiljø forutsetter at det legges til rette for studentinnflytelse i utviklingsarbeid og læringsaktiviteter. Utdanningen skal legge grunnlag for utvikling av nødvendige evner og teknikker for livslang læring som fremmer en reflektert profesjonell identitet.

Mål

Kompetansen til nyutdannede sykepleiere består både av handlingskompetanse og handlingsberedskap som avgjørende forutsetninger for å møte befolkningens behov for sykepleie. Målgruppen er friske og marginaliserte grupper i befolkningen, mennesker som berøres av sykdom og skade, eller mennesker som er i siste fase av livet. Studentene utdannes også til å møte pårørendes behov for støtte, undervisning og veiledning.

Handlingskompetanse knyttes til områder der utdanningen har ansvar for å bidra til at yrkesutøveren kan fungere selvstendig. Den nyutdannede sykepleier skal ha handlingskompetanse til å ivareta og utøve oppgaver som er sentrale i yrkesfunksjonen, en kompetanse som hovedsakelig retter seg mot pasienter og pårørende for å ivareta deres behov for sykepleie.

Handlingsberedskap knyttes til områder der utdanningen bidrar til at nyutdannede sykepleiere har kunnskap om feltet, men mangler nødvendig erfaring og mer spesialisert opplæring for å kunne handle selvstendig. Dette gjelder for eksempel undervisning og veiledning av studenter og medarbeidere, administrasjon og ledelse av sykepleietjenesten.

Studentene skal utvikle kompetanse i å vurdere og å bruke forskningslitteratur kritisk i oppgaveskriving i løpet av første studieår. Denne kompetansen skal videreutvikles i løpet av studiet, slik at den nyutdannede sykepleier har handlingskompetanse til å initiere og å delta aktivt i kliniske fagutviklingsprosjekter.

Studenten skal etter endt utdanning ha utviklet handlingskompetanse til å:

• møte den enkelte pasient og pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet
• ivareta den enkelte pasients integritet, herunder retten til en helhetlig omsorg, retten til medbestemmelse og retten til ikke å bli krenket
• erkjenne og vedkjenne seg et faglig og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger, og opptre på en måte som styrker pasientens og samfunnets tillit til profesjonen og respekten for sykepleietjenesten, og å utøve sykepleie i tråd med nasjonale og internasjonale yrkesetiske retningslinjer
• forstå risikofaktorer av individuell og/eller miljømessig karakter og ha innsikt i tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom, samt drive helseopplysning og forebyggende arbeid
• observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere, dokumentere og kvalitetssikre pleie og omsorg til pasient og pårørende og iversette og følge opp forordnet behandling og undersøkelser
• lindre lidelse og hjelpe pasienten til en verdig død
• informere, undervise og veilede pasienter og pårørende om problemer og behov som oppstår ved sykdom, lidelse og død
• undervise og veilede medarbeidere og studenter
• etterspørre og delta i nødvendig opplæring på arbeidsstedet for å kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie
• anvende relevante forskningsresultater samt bidra aktivt i planlegging og gjennomføring av fagutviklingsarbeid
• lede og administrere sykepleieutøvelsen overfor enkeltpasienter og deres pårørende
• kunne samarbeide på alle nivå i organisasjonen og utvikle vilje til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
• utvise en kritisk-analytisk holdning til helsetjenesten
• kjenne grense for egen kompetanse

Studenten skal etter endt utdanning ha utviklet handlingsberedskap til å:

• kunne delta i tverrfaglig og tverretatlig planarbeid og bidra til å gjennomføre helsefremmende og forebyggende tiltak i kommuner og lokalmiljø
• ta del i arbeidsstedets særegne og spesialiserte undervisnings- og veiledningsoppgaver
• være oppmerksom på sitt profesjonelle eller etiske ansvar i samfunnet
• være til støtte i vanskelige faglige eller personlige situasjoner overfor kollegaer
• arbeide systematisk med fag- og kvalitetsutvikling og bidra til å videreutvikle egen yrkesrolle, delta i klinisk forskning og formidle resultater
• definere standard for kvalitet og bidra til å utvikle kvalitetsindikatorer
• initiere fagutvikling og delta i planlegging og utvikling av fremtidig helsetjeneste
• lede og administrere sykepleieutøvelse overfor grupper av pasienter og medarbeidere
• bidra til at faglige normer legges til grunn når sosiale- og helsepolitiske beslutninger fattes
• å reagere om etiske grenser krenkes i forhold til klinisk forskning

Høgskolen tilrettelegger arbeids- og undervisningsformer som fremmer selvstendighet, klinisk dyktighet, kritisk tenkning og vitenskaplig tilnærming til fag og yrke. Arbeidsformene vil derfor veksle mellom tilrettelagt undervisning og selvstudium både i teori- og praksisstudieperioder. Det blir brukt ulike undervisningsmetoder og gitt oppgaver som krever individuelle løsninger eller samarbeid i grupper. Høgskolens klinikklaboratorium/øvingspost brukes aktivt i alle deler av undervisningen. Anvendelse av nyere forskningsresultater skal være en del av alle de ulike undervisningsformene, og studentene skal selv aktivt anvende forskningsresultater i sine skriftlige arbeider fra 1. semester. Der det er aktuelt, vil studentene få anledning til å delta i Høgskolens og samarbeidspartneres FOU-prosjekter.

• Classfronter benyttes for kommunikasjon mellom høgskolens administrasjon, faglærere og studenter, og for innlevering og tilbakemelding på oppgaver.
• Arbeids- og undervisningsformene skal sikre at studentene utvikler muntlig og skriftlig framstillingsevne og evne til samarbeid, samt har tilstrekkelige praktiske og kommunikative ferdigheter før møtet med pasientene i aktuelle praksisstudieperioder. Videre tilegner seg ferdigheter i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) slik at de kan bruke ulike datasystemer innen bibliotektjenesten, og aktuell programvare i sykepleie- og helsetjenesten.

Bachelorgraden i sykepleie består av 180 studiepoeng fordelt på 4 hovedemner:

1. Forståelse for sykepleiefaget/ Sykepleiens faglige og vitenskaplige grunnlag, 33 studiepoeng
2. Sykepleie til personer og familier/ Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget, 72 studiepoeng
3. Grunnleggende forståelse for mennesket/ Medisinske og naturvitenskaplige emner, 45 studiepoeng
4. Sykepleie, miljø og samfunn/ Samfunnsvitenskaplige emner, 30 studiepoeng

Praksisstudiene er inkludert i alle 4 hovedemnene. Studiet er tilrettelagt med en veksling mellom teori- og praksisstudieperioder for å lette studentenes bearbeiding og integrering av teoretisk- og praktisk/erfaringsbasert kunnskap.

Hvert kull er delt i to studentgrupper, gruppe A og gruppe B, med ulikt studieforløp med hensyn til teori- og praksisstudier.

Første studieår har fokus på sykepleieren i samhandling med pasienten - grunnleggende sykepleie.

Andre studieår har fokus på sykepleieren i samhandling med friske og utsatte grupper, eldre og langtidssyke, pasienter med psykiske lidelser og sykepleierens funksjon i kommunehelsetjenesten.

Tredje studieår har fokus på sykepleieren i samhandling med akutt og kritisk syke og sykepleierens funksjon i spesialisthelsetjenesten.

Organisering av teoretiske studier

Hovedemne 1 og 2: Forståelse for sykepleiefaget og sykepleie til personer og familier

1.semester (Sykepleie I)

Forståelse av sykepleiefaget

• Menneskesyn
• Menneske, helse, sykepleie og omgivelser/miljø
• Innføring i vitenskapsteori
• Innføring i forskningsmetoder som grunnlag for anvendelse av forskningsartikler
• Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk

Sykepleie til personer og familier

• Grunnleggende innføring i fag og yrke
• Grunnleggende sykepleie
• Eldre med ulik grad av helsesvikt
• Sykepleiedokumentasjon

3.semester (Sykepleie II)

Forståelse av sykepleiefaget

• Sykepleieteorier
• Forskning og fagutvikling innenfor sentrale områder i sykepleie
• Sykepleiens historie og yrkesetikk

Sykepleie til personer og familier

• Sykepleie ved omsorgs- og behandlingsbehov i hjemmet
• Sykepleie til mennesker med kroniske/ langtids sykdommer
• Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser
• Sykepleier i samhandling med pårørende
• Sykepleier i samhandling med andre yrkesgrupper
• Sykepleiedokumentasjon (EPJ)

4.semester (Sykepleie III)

Forståelse av sykepleiefaget

• Etiske teorier og prinsipper
• Ulike metodiske tilnærminger til sykepleiefaget
• Forskning og fagutvikling i sykepleie

Sykepleie til personer og familier

• Helsefremmende og forebyggende sykepleie
• Sykepleie i forhold til svangerskap, fødsel og barseltid
• Pasientundervisning og - veiledning

5.semester (Sykepleie IV)

Forståelse av sykepleiefaget

• Sykepleievitenskap, sykepleieteori, sykepleieforskning
• Etiske dilemmaer og etisk refleksjon i sykepleie
• Forskningsetikk

Sykepleie til personer og familier

• Sykepleie til akutt og kritisk syke pasienter og deres pårørende
• Sykepleie til døende pasienter og deres pårørende
• Sykepleiedokumentasjon

6.semester (Sykepleie V)

Forståelse av sykepleiefaget

• Sykepleiens historie, tradisjon, yrkesetikk og sykepleiefaglig identitet
• Kritisk perspektiv på forskning

Sykepleie til personer og familier

• Sykepleiens faglige perspektiv på yrket og yrkesfunksjonen
• Sykepleiefaglig veiledning

Hovedemne 3: Grunnleggende forståelse for det friske og det syke mennesket

1.semester (Medisinske og naturvitenskaplige emner I)

• Menneskets normale oppbygning og funksjon
• Menneskets livsløp
• Mikroorganismenes betydning for helse

2.semester (Medisinske og naturvitenskaplige emner II)

• Ernæring og helse
• Kunnskap om sykdommer, diagnostisering og behandling (sykdomslære)
• Kunnskap om legemidler (farmakologi og legemiddelhåndtering)
• Medikamentregning

4.semester (Medisinske og naturvitenskaplige emner III)

• Kunnskap om sykdommer, diagnostisering og behandling (sykdomslære)
• Kunnskap om legemidler (farmakologi og legemiddelhåndtering)
• Mikroorganismenes betydning for helse - sykehushygiene

Hovedemne 4: Sykepleie, miljø og samfunn

2.semester (Samfunnsvitenskaplige emner I)

• Ulike forvaltningsnivå i helsetjenesten
• Grunnleggende helsepolitikk og helserett
• Grunnleggende pedagogikk og pasientundervisning
• Generell psykologi og forståelse for mennesket i krise og sorg
• Generell kommunikasjon
• Mennesket sett i et sosiologisk– og sosialantropologisk perspektiv

6.semester (Samfunnsvitenskaplige emner II)

• Rammer for helsetjenesten (strategier, beredskap, økonomi og lover)
• Sykepleierens organisasjonskunnskap
• Kommunikasjon, ledelse og konfliktløsning
• Sykepleierens ansvar for undervisning og veiledning
• Roller i helsetjenesten
• Sykepleieren i møte med andre kulturer

Organisering av praksisstudier

Praksisstudiet utgjør 60 uker og tilsvarer 90 studiepoeng (1,5 studiepoeng pr uke):

- 50 uker, 75 studiepoeng, i direkte samarbeid med pasienter og pårørende

- 10 uker, 15 studiepoeng, ferdighetstrening i høgskolen, som inkluderer forberedelser til og refleksjon over praksis.

1. studieår: 11 uker praksis i sykehjem, 4,5 uker i høstsemesteret og 6,5 uker i vårsemesteret.

2.studieår: 20 uker innen kommunehelsetjenesten og psykisk helsearbeid, 8 uker i høstsemesteret og 12 uker i vårsemesteret. 2 av ukene i vårsemesteret knyttes til helsefremmende og forebyggende helsearbeid.

3. studieår: 19 uker innen spesialisthelsetjenesten, med hovedvekt på medisinsk- og kirurgisk sykepleie, 9 uker i høstsemesteret og 10 uker i vårsemesteret.

Det er obligatorisk studiedeltakelse i alle praksisstudier.Høgskolen har avtale om praksis med de fleste kommuner på Sunnmøre og med Helse Sunnmøre. Studentene blir fordelt på praksisplassene fra høgskolen, og må ta imot de plassene de blir tilbudt.

I hver praksisstudieperiode utarbeides en vaktturnus som er en bindende avtale mellom student, lærer og praksisveileder. Høgskolen er forpliktet til å fordele studentenes vaktturnus på hele døgnet og hele uken.

Internasjonalisering

Sykepleierutdanningen har ulike internasjonale avtaler. Studentene har mulighet til å ta deler av utdanningen i utlandet. I tillegg tilrettelegges det for at studenter fra samarbeidsskolene kan ta deler av sine sykepleiestudier ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Ålesund.

Vurderingsordninger

Mappevurdering

Mappene som anvendes er såkalte lærings- og vurderingsmapper. Oppgaver som studentene arbeider med i løpet av studieåret samles i mapper som til sist leveres i en eksamensmappe. Det gjennomføres mappevurdering i fag som krever selvstendig bearbeiding av stoffet, refleksjon, bevisstgjøring og modning. Oppgavene har nær tilknytning til studentenes erfaringer fra praksisstudieperioder. Studentene tilbys veiledning underveis i prosessen, og det gis tilbakemeldinger både skriftlig og muntlig, individuelt og i grupper/klasser. Oppgavene vurderes ut fra gitte kriterier som er kjent for studentene. Ikke alle oppgaver i alle mapper sensureres til eksamen. Der ikke alle oppgaver sensureres, skjer en tilfeldig uttrekking.

Hjemmeeksamen

Hjemmeeksamen brukes i fagområder der studenten må vise innsikt i og reflektere over fagstoffet, og der selvstendig utvalg og strukturering av relevant stoff er en viktig del av læringsprosessen. Dette gjelder prosjektoppgaver og bacheloroppgaven. En hjemmeeksamen avvikles individuelt eller i gruppe i en begrenset tidsperiode. Oppgavene vurderes ut fra gitte kriterier som er kjent for studentene.

Skriftlig skoleeksamen

Skriftlige skoleeksamener brukes i fag der det forventes at studenten har faktakunnskaper som grunnlag for å kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie, for eksempel innenfor medisinske og naturvitenskaplige og samfunnsvitenskaplige emner. Ulike emneområdene kan slås sammen og testes integrert.

Praktisk- teoretisk eksamen med muntlig høring

I 1. semester gjennomføres en praktisk teoretisk prøve med muntlig høring som må være bestått før studenten kan påbegynne praksisstudieperioden i 2. semester.

Praksisstudier

Det er utarbeidet konkrete planer for observasjons- og hospiteringspraksis og veiledete praksisstudieperioder i det kliniske felt som beskriver hva studentene kan lære på det enkelte praksissted.

Alle praksisstudieperioder i det kliniske felt er veiledete. Kompleksiteten i læresituasjonene øker gjennom studiets tre år og stiller tilsvarende krav til studentenes funksjon, selvstendighet og ansvar. Utvikling av studentenes kompetanse vurderes etter fastsatte kriterier og gis karakterenbestått/ikke bestått.

I løpet av praksisstudieperiodene har studentene ulike skriftlige arbeidskrav, både individuelt og i gruppe, som må være godkjent før praksisstudieperioden kan vurderes til bestått.

Ved ikke bestått praksisstudieperiode har studenten anledning til å ta opp igjen perioden én gang (totalt fremstille seg to ganger). Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke høgskolestyret om å få tilrettelagt en tredje praksisstudieperiode.

Det er obligatorisk frammøte til deler av undervisningen. Dersom studenten har vært borte mer en 10 % av den obligatoriske undervisningen får ikke studenten avlegge eksamen.

Studieprogresjon- rettigheter og plikter

Det er lagt tilrette for at studenten kan melde seg opp til eksamen to ganger i løpet av to semester. Har ikke studenten bestått eksamen i løpet ordinært tidspunkt og innen det påfølgende semesteret, vil studenten ikke kunne starte det neste semesteret, og studieprogresjonen til studenten vil bli endret. Studenten må selv kontakte studieleder for å få utarbeidet en ny individuell plan for videre studieprogresjon.

Testing av fagene skjer på emnegruppenivå og hver eksamen omfatter 15 eller 30 studiepoeng, jfr nedenstående tabell.