Bachelorstudium i sykepleie

Generell studiekompetanse
Realkompetanse

Sykepleiens fremste oppgave er å fremme helse og lindre lidelse. Denne tjenesten er underlagt lovverket, politiske beslutninger og andre rammevilkår.

Sykepleierutdanningen skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning i utøvelsen av sykepleie. Utdanningen skal gi kompetanse som kvalifiserer til å søke autorisasjon som sykepleier etter gjeldende regler.

Sykepleierutdanningen skal kvalifisere til et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Et sentralt formål med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som aktivt kan møte de utfordringer og muligheter som helse- og sosialtjenesten byr på. Ansvaret for å videreføre den livslange læringen ligger både på yrkesutøver og arbeidsgiver (Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning fastsatt 1. juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet).

Sykepleierutdanning skal føre fram til sykepleiefaglig kompetanse, som er helheten av de kunnskaper, holdninger og ferdigheter en nyutdannet sykepleier skal kjennetegnes ved.

Begrepene handlingskompetanse og handlingsberedskap beskriver den nyutdannedes sykepleiers kompetanse.

Handlingskompetanse knyttes til områder der utdanningen har ansvar for å bidra til yrkesutøverens kan fungere selvstendig. Den nyutdannede sykepleier skal ha handlingskompetanse til å ivareta og utøve oppgaver som er sentrale i yrkesfunksjonen. Kompetansen er hovedsakelig rettet mot pasienter og pårørende og til å ivareta og utøve oppgaver som er sentrale i yrkesfunksjonen.

Handlingsberedskap: Knyttes til områder der utdanningen bidrar til at nyutdannede sykepleiere har kunnskap om feltet, men mangler nødvendig erfaring og mer spesialisert opplæring for å kunne handle selvstendig. Dette gjelder for eksempel undervisning og veiledning av studenter og medarbeidere, administrasjon og ledelse av sykepleietjenesten.

Studenten skal etter endt utdanning ha utviklet handlingskompetanse og handlingsberedskap innen fagområdene; helsefremming og forebygging, pleie, omsorg og behandling, undervisning og veiledning, yrkesetisk holdning og handling, fagutvikling, kvalitetssikring og forskning, organisasjon og ledelse, politikk og lovverk.

Studenten skal ha utviklet handlingskompetanse til å:

• møte den enkelte pasient og pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet.
• ivareta den enkelte pasients integritet, herunder retten til en helhetlig omsorg, retten til medbestemmelse og retten til ikke å bli krenket.
• erkjenne og vedkjenne seg et faglig og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger, og opptre på en måte som styrker pasientens og samfunnets tillit til profesjon og respekten for sykepleietjenesten.
• utøve sykepleie i tråd med nasjonale og internasjonale yrkesetiske retningslinjer
• forstå risikofaktorer av individuell og/eller miljømessig karakter og ha innsikt i tiltak som fremmer helse og forebyggende sykdom
• drive helseopplysning og forebyggende arbeid
• observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere, dokumentere og kvalitetssikre pleie og omsorg til pasient og pårørende
• iversette og følge opp forordnet behandling og undersøkelser
• lindre lidelse og hjelpe pasienten til en verdig død
• informere, undervise og veilede pasienter og pårørende om problemer og behov som oppstår ved sykdom, lidelse og død
• undervise og veilede medarbeidere og studenter
• etterspørre og delta i nødvendig opplæring på arbeidsstedet for å kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie
• kjenne grense for egen kompetanse
• anvende relevante forskningsresultater
• lede og administrere sykepleieutøvelsen overfor enkeltpasienter og deres pårørende
• kunne samarbeide på alle nivå i organisasjonen og utvikle vilje til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
• utvise en kritisk-analytisk holdning til helsetjenesten

Studenten skal ha utviklet handlingsberedskap til å:

• kunne delta i tverrfaglig og tverretatlig planarbeid og bidra til å gjennomføre helsefremmende og forebyggende tiltak i kommuner og lokalmiljø
• ta del i arbeidsstedets særegne og spesialiserte undervisnings- og veiledningsoppgaver
• være oppmerksom på sitt profesjonelle eller etiske ansvar i samfunnet
• være til støtte i vanskelige faglige eller personlige situasjoner overfor kollegaer
• arbeide systematisk med fag- og kvalitetsutvikling og bidra til å videreutvikle egen yrkesrolle, delta i klinisk forskning og formidle resultater
• definere standard for kvalitet og bidra til å utvikle kvalitetsindikatorer
• initiere fagutvikling og delta i planlegging og utvikling av fremtidig helsetjeneste
• lede og administrere sykepleieutøvelse overfor grupper av pasienter og medarbeidere
• bidra til at faglige normer legges til grunn når sosiale- og helsepolitiske beslutninger fattes

Hensikt med første studieår er at studentene får en innføring i sykepleiefaget og blir kjent med hva sykepleie som yrke innebærer. Både de teoretiske studiene og praksisstudiene skal føre fram til at studenten i løpet av studieåret oppnår ferdigheter i grunnleggende sykepleie og får forståelse av eldre menneskers opplevelse av helse. Studentene skal kunne planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere sykepleie til eldre pasienter i institusjon. Studentene skal utvikle innsikt i hvordan institusjonalisering kan påvirke livskvalitet til pasienter og pårørende. Studenten skal videre utvikle kompetanse i samhandling med andre mennesker, som et ledd i denne kompetansen får de innføring i fagene kommunikasjon, psykologi og pedagogikk. Videre skal studenten ha kunnskap om hva det vil si å være menneske i et samfunn og hvordan rammevilkårene påvirker helsetjenesten. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om hvordan kroppen er oppbygd og fungerer og tilegne seg kunnskap om sykdom og behandling i forhold til psykisk syke og eldre mennesker

Hensikt med andre studieår er at studenten får utvikle sin sykepleiefaglige kompetanse i forhold til områdene hjemmesykepleie, psykisk helsearbeid og forebyggende og helsefremmende arbeid. 2. studieår har fokus på folkehelse. I dette ligger å få kunnskap om hvordan faktorer i våre omgivelser påvirker menneskets helse. Det dreier seg om miljøfaktorer, sosiale forhold og faktorer som vi kan påvirke selv, men også gjennom samfunnets tilrettelegging av helsetjenesten. Å styrke menneskers egne ressurser, mestring og kontroll over eget liv vil være i fokus både i den teoretiske forståelsen og i praksisstudiene. Denne forståelsen er sentral i møte med mennesker med funksjonsnedsettelse, mennesker med langvarig sykdom og psykiske lidelser. For å søke innsikt i dette må studentene få kjennskap til hvordan mennesker opplever å leve med psykiske og fysiske lidelser. Betydningen av å utvikle gode relasjoner og samarbeidsformer mellom pasienter, pårørende og ulike helsearbeidere vektlegges. Studentene skal i 2. studieår videreutvikle sine medisinske kunnskaper.

Hensikt med tredje studieår er at studentene skal utvikle kompetanse i yte sykepleie til ulike pasientgrupper og deres pårørende i spesialisthelsetjenesten. Studentene skal kunne vurdere pasientens tilstand, og iverksette nødvendige tiltak i samarbeid med andre fagpersoner. For å søke innsikt i dette må studentene få kjennskap til hvordan mennesker opplever å være akutt og kritisk syk. I tredje studieår vil det også settes fokus på hvordan spesialisthelsetjenesten er organisert, og på sykepleierens kompetanse som leder og fagutvikler.

Kompetanse til den nyutdannede sykepleier består både av handlingskompetanse og av handlingsberedskap og er avgjørende for studentens forutsetninger for å møte befolkningens behov for sykepleie. Mål gruppen er friske og marginaliserte grupper i befolkningen, mennesker som berøres av sykdom og skade, eller mennesker som er i siste fase av livet. Studentene utdannes også til å møte pårørendes behov for støtte, undervisning og veiledning.

Høgskolen ønsker å tilrettelegge arbeids- og studieformer som fremmer selvstendighet, klinisk dyktighet, kritisk tenkning og vitenskaplig tilnærming til fag og yrke. Læring er både en individuell og sosial prosess. Arbeidsformene vil derfor veksle mellom individuelle former som selvstudium, individuelt arbeid og praksisstudier, og arbeid som utvikler studentenes samarbeidsevne, for eksempel prosjektarbeid og andre former for gruppearbeid. HiÅ har et velutviklet klinikk laboratorium som brukes aktivt i alle deler av undervisningen. Mapper brukes som lærings- og vurderingsform.

Arbeids- og studieformene skal sikre at studentene utvikler muntlig og skriftlig framstilling. Studentene skal få ferdigheter i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), og kunne bruke ulike datasystemer innenfor bibliotektjenesten, og aktuell programvare innen sykepleiefag og helsetjeneste. Classfronter vil benyttes for kommunikasjon mellom faglærere og studenter, og for innlevering og tilbakemelding på oppgaver.

Praksisstudier utgjør en total studieinnsatstid på 60 uker. Av disse nyttes 50 uker til praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende. 10 uker nyttes til ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon over praksisstudiene. Ferdighetstrening innebærer at studenten øver på sentrale praktiske og kommunikative ferdigheter for yrkesutøvelsen i Høgskolens klinikk laboratorium. Høgskolen arrangerer interne prøver som også inkluderer tester i aktuelle ferdigheter.

Det foreligger egne fagplaner for praksisstudiene som beskriver praksissted, mål for praksisstudieperioden og kriterier for bestått/ikke bestått praksisstudieperiode. Disse fagplanene er utarbeidet i samarbeid mellom høgskolen og representanter fra praksisstedene. Det er høgskolens ansvar å påse at planene er i samsvar med rammeplan og fagplan. Praksisstedet har ansvar for å konkretisere og beskrive de læresituasjoner som finnes på deres arbeidsplass.

Det er obligatorisk studiedeltaking i alle praksisstudieperiodene. Det utarbeides en vaktturnus som er en bindende avtale mellom student, lærer og praksisveileder. Høgskolen er forpliktet til å fordele studentenes vaktturnus på hele døgnet og hele uken. Høgskolen har avtale med de fleste kommuner på Sunnmøre og med Ålesund og Volda sykehus. Studentene blir fordelt på praksisplassene fra høgskolen, og må ta imot de plassene de blir tilbudt.

Vurderinger gjennomføres i form av mapper, eksamen i grupper eller individuelt og gjennom muntlig høring. Mapper består av faglige arbeid i ulike genre, knyttet til teori- og praksisstudier. Vurdering av praksis skjer ved hjelp kontinuerlig veileding og evaluering av studentens ferdigheter.

Ved ikke bestått praksisstudieperiode har studenten anledning til å ta opp igjen perioden én gang (totalt fremstille seg to ganger). Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke høgskolestyret om å få tilrettelagt en tredje praksisstudieperiode.

Det er obligatorisk frammøte til deler av undervisningen. Dersom studenten har vært borte mer en 15 % av den obligatoriske undervisningen får ikke studenten avlegge eksamen. I praksisstudieperiodene er grensen 10 % fravær (jf. fagplan for praksis).

Det er lagt tilrette for at studenten kan melde seg opp til eksamen to ganger i løpet av to semester. Har ikke studenten bestått eksamen i løpet av disse forsøkene vil studenten ikke kunne starte praksisstudie i det påfølgende semester, og studieprogresjonen til studenten vil bli endret.

• For å starte i praksisstudier i vårsemesteret første studieår må eksamen i "Sykepleie" 1. semester (pratisk-teoretisk eksamen) være bestått.
• Praksisstudieperioden innen de ulike studieårene må være bestått for å kunne forsette studiet.

Bachelorgraden i sykepleie skal i følge "Rammeplan for sykepleie av 1.juli 2004" omfatte180 studiepoeng fordelt på 4 hovedemner.
De 4 hovedemnene består av:

1. Sykepleiens faglige og vitenskaplige grunnlag, 33 studiepoeng
2. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget, 72 studiepoeng
3. Medisinske og naturvitenskaplige emner, 45 studiepoeng
4. Samfunnsvitenskaplige emner, 30 studiepoeng .

Praksisstudiene er inkludert i alle 4 hovedemnene.

Praksisstudiet utgjør 60 uker à 30 timer og tilsvarer 90 studiepoeng (1,5 studiepoeng pr uke). Praksisstudiet fordeles på 50 uker i direkte samarbeid med pasienter og pårørende og 10 uker ferdighetstrening i høgskolen. Ferdighetstreningen inkluderer forberedelser til og refleksjon over praksis. Her finner du mer om ferdighetstrening i sykepleielaboratoriet

Fagplanen for sykepleierutdanningen ved HiÅ er inndelt i tre emnegrupper som igjen er inndelt i ulike fag og emner. Praksisstudiene er inkludert i alle emnegruppene.

De tre emnegruppene er:

• Emnegruppe SYbestår av sykepleiefaglige emner fra hovedemne 1 og 2, 105 studiepoeng.
• Emnegruppe SSbestår av samfunnsvitenskaplige emner, 30 studiepoeng
• Emnegruppe SMbestår av medisinske og naturvitenskaplige emner, 45 studiepoeng

Organisering av studiet: Her finner du skjematisk oppsett av organiseringen

• Første studieår har fokus på sykepleier i samhandling med pasienten - grunnleggende sykepleie.
• Andre studieår har fokus på sykepleier i samhandling med friske og utsatte grupper, eldre og langtidssyke, sykepleiens funksjon i kommunehelsetjenesten.
• Tredje studieår har fokus på sykepleier i samhandling med akutt og kritisk syke, sykepleiens funksjon i spesialisthelsetjenesten.

Praksisstudiet i første studieår består av 11 uker praksis i sykehjem. Dette fordeles over 4,5 uker i høstsemesteret og 6,5 uker i vårsemesteret, tilsammen 44 praksisdager. Studiene foregår har fokus på generell sykepleie. (Lenke til fagplan for praksis 1 år).

Praksisstudiet i andre studieår består av 20 praksisuker innen kommunehelsetjenesten og psykisk helsearbeid, 8 uker i høstsemesteret og 12 uker i vårsemesteret, til sammen 80 praksisdager. Studieåret har spesielt fokus på psykisk helsehelsearbeid og hjemmebaserte helsetjenester, to av praksisukene i vårsemesteret knyttes til forebyggende helsearbeid.

Praksisstudiet i tredje studieår består av 19 praksisuker innen spesialisthelsetjenesten, 9 uker i høstsemesteret og 10 uker i våresemesteret, tilsammen 76 praksisdager. Studieåret har spesielt fokus på spesialisthelsetjenesten, samt ledelse, organisering og styring i helsesektoren.

Samlet pensum er på ca. 10.000 sider, fordelt på teori- og praksisstudier. Testing av fagene skjer på emnegruppenivå og hver eksamen omfatter 15 eller 30 studiepoeng.

Hvert kull er delt i to studentgrupper, gruppe A og gruppe B, med ulikt studieforløp med hensyn til teori- og praksisstudier. Hver studentgruppe deles igjen inn i kjernegrupper/veiledningsgrupper.