Bachelor i bioingeniørfag kull 05

2MX, 2MY eller 3MZ og en avfølgende: 2KJ, 2FY eller 2BI

Formålet med bioingeniørutdanningen er å utdanne velkvalifiserte, ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere for arbeid i medisinske laboratorier. Høgskolen skal legge tilrette for at studentene tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som er i tråd med samfunnets krav til medisinske laboratorietjenester, og den skal kvalifisere for offentlig godkjenning som bioingeniører som gis av utdanningsinstitusjonen. Utdanningen skal være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, framtidsrettet og i dialog med yrkesfeltet.(Rammeplanen for bioingeniørutdanning, 1998, samt forenklet rammeplan 2004)

Etter endt utdanning skal studenten ha utviklet kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å ivareta dagens og framtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester. Dette betyr at studentene skal:

• Kunne forstå og anvende den metodikk og apparatur som benyttes i medisinske laboratorier.
• Ha tilegnet seg medisinsk, metodologisk og teknisk kunnskap, slik at de er i stand til å vurdere analyseresultaters pålitelighet.
• Ha tilstrekkelig kunnskap om metoders muligheter, begrensninger og feilkilder.
• Kunne foreta vurderinger basert på anvendelse av både teoretiske og praktiske kunnskaper.
• Ha utviklet evne til etisk refleksjon og kritiske holdninger i forhold til eget arbeid og yrkesgruppens oppgave og ansvarsområde.
• Kunne møte pasienter med medfølelse og respekt og ivareta dem i prøvetakingssituasjonen.
• Ha utviklet evne til samarbeid med pasienter, kolleger og andre yrkesgrupper.
• Ha tilegnet seg forståelse av laboratoriemedisinens plass i helsevesenet.
• Forstå betydningen av å kunne utføre kvalitetssikring av arbeidet sitt.
• Inneha nødvendig kompetanse for kontinuerlig oppdatering av kunnskap og grunnlag for studier på høyere nivå.
  

Studiets innhold:
Naturvitenskapelige emner 75 stp
-Matematikk, statistikk, databehandling
-Fysikk m/ instrumentering og måleteknikk
-Generell og analytisk kjemi
-Organisk kjemi og biokjemi
-Cellebiologi m/ genetikk og molekylærbiologi
-Anatomi, fysiologi og patologi
-Generell immunologi og mikrobiologi

Samfunnsfaglige emner 15 stp
-Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning
-Yrkesetikk
-Vitenskapelige arbeidsmåter

Medisinske emner 90 stp
-Laboratoriemedisin
-Medisinsk laboratorieteknologi
-Kvalitetsutvikling og internkontroll

Viser til fagbeskrivelsene for nærmere opplysning om de enkelte fag/fagkombinasjoner.

Bioingeniørutdanningen legger vekt på studentaktive læringsmetoder. Arbeidsformene er forelesninger, laboratoriearbeid, gruppearbeid, kollokvier, litteratursøk, fordypningsoppgaver, prosjektarbeid, problemorientert og problembasert læring, skriftlig og muntlig presentasjon av eget arbeide.

Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglige utvikling. Dette innebærer aktiv deltakelse gjennom hele studieforløpet med evaluering av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg.

Arbeidskrav

• Oblogatorisk oppmøte til alle eksterne praksisstudier og til enkelte fag/emner som ikke har eksamens-prøving.
• Obligatoriske aktiviteter i laboratoriet med tilhørende rapporter, gruppearbeid, prosjekter og eventuelle prøver. Godkjente obligatoriske innleveringer er en betingelse for å kunne fremstille seg til eksamen.
• Studenten må ha bestått alle fag i 1. studieår for å fortsette i 3. studieår.

Med obligatorisk oppmøte menes 80% oppmøte til den oppsatte undervisning.

Fravær
Dersom sykdom eller andre forhold gjør at studenten ikke kan følge den obligatorisk del av undervisningen, plikter vedkommende snarest å underrette utdanningen om dette. Ved gyldig fravær vil utdanningen være behjelpelig med å forsøke å finne fram til smidige ordninger. Dersom det ikke lar seg gjøre å komme fram til tilfredsstillende ordninger, må studenten følge ordinær undervisning med neste studentkull. Det må leveres gyldig legeattest.

Vurderingsformer
Utdanningen praktiserer ulike former for vurdering, dvs praktiske prøvinger, teorietisk prøving, og muntlige fremstillinger:

• Laboratoriearbeid med vurdering av ferdigheter og evne til integrering av teoretiske kunnskaper i praktisk laboratoriearbeid.
• Obligatoriske oppgaver, individuelt eller i grupper, med skriftlig eller muntlig vurdering
• Evalueringssamtaler med studenter, individuelt eller i grupper, underveis i studiet, og ved slutten av hvert semester
• Praktiske og teoretiske prøver underveis i studiet
• Skriftlig eksamen med gradert karakter
• Vurderingssamtaler underveis og ved slutten av praksisstudiene
  

Praksisstudiene vurderes med bestått / ikke bestått. Vurderingen «bestått» brukes når studenten har oppfylt egen målsetning for praksisstudiet, overholdt taushetsplikten, oppfylt de arbeidskrav som er pålagt i praksisperioden og vist en framferd som er i samsvar med skikkethet for yrket.

Med skikkethet for yrket menes:

• Redelighet i forhold til prøvesvar, pasienter og kolleger
• Ansvarlighet i forhold til egen yrkesfunksjon
• Respekt for pasienter og kolleger/medstudenter
• Samarbeidsevne
  

Studiet er bygget opp av en teoretisk del og en praktisk del. Den praktiske delen utgjør 60 stp, herav 20 stp ekstern praksis i sykehuslaboratorier.

Praksisdelen av studiet:
I praksisstudiene skal studentene opparbeide et grunnlag for bioingeniørfaglige vurderinger ved å planlegge, utføre og kritisk vurdere eget arbeid.I praksisstudiene skal studentene få trening i blodprøvetaking og samhandling med pasienter. De skal lære å betjene store analysemaskiner samt kunne utføre vedlikehold og feilsøking. Studentene skal få trening i å forholde seg til store datamengder, videreutvikle vurderingsevnen i forhold til kvantitative og kvalitative analyseresultater og utvikle forståelsen for viktigheten av total kvalitetssikring.

Gjennom deltakelse i daglige laboratorierutiner skal studentene bli kjent med sin framtidige yrkesrolle. Studentene skal også utvikle forståelse for betydningen av samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper og for hvordan sykehuset er organisert. Det er viktig at studentenes læring knyttes til situasjoner og problemstillinger som oppstår i læringssituasjonene i praksisfeltet for å kunne utvikle faglig skjønn.

Organisering av studiet
Første studieår starter med kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, der bioingeniørstudentene skal få trening i samarbeid og lagarbeid, både sammen med brukere og andre yrkesgrupper. For å få et innblikk i hva yrket som bioingeniør vil bestå i, får studentene første studieår et omfattende kurs i medisinsk laboratorieteknologi, her inngår tredager med ekstern praksis. I tillegg inneholder første året kurs i matematikk, generell kjemi, organisk kjemi, biokjemi, samt anatomi og fysiologi. Disse fagene er grunnleggende for fortsettelsen av studiet.

Andre studieår inneholder statistikk, cellebiologi og genetikk, samt molekylærbiologi. Fysikk inngår i instrumenteringsfaget. Det legges stor vekt på kvalitetssikringsprosedyrer og kvalitetskontroll av analyser ved medisinske laboratorier. Ekstern praksis i dette studieåret inneholder blodprøvetaking av pasienter. Studentene får innføring i yrkesetiske retningslinjer og generell etikk. I fagene patologi, mikrobiologi og immunologi inkluderes teorier og teknikker som anvendes innen disse feltene.

I tredje studieår er undervisningen spesielt rettet mot laboratoriemedisin. Her trekkes fagene mikrobiologi, patologi, transfusjonsmedisin og klinisk kjemi sammen, for å skape helhets-
tenking på tvers av hovedemnene. I det siste semesteret skal studentene delta i yrkeslivet, i 9 ukers ekstern praksisperiode ved ulike laboratorier ved samarbeidende sykehus. Bioingeniører ved laboratoriene veileder studentene i praksis. Avslutningsvis gjennomføres en bacheloroppgave, der studenten skal anvende vitenskapelige arbeidsmetoder.