Sykepleierutdanning

Generell studiekompetanse
Realkompetanse

GRUNNUTDANNINGEN I SYKEPLEIE skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning i utøvelsen av sykepleie. Utdanningen skal gi kompetanse som kvalifiserer for offentlig godkjenning som sykepleier etter gjeldende regler.

Grunnutdanningen skal kvalifisere til et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Et sentralt formål med grunnutdanningen i sykepleie er å utdanne yrkesutøvere som aktivt kan møte de utfordringer og muligheter som helse- og sosialtjenesten byr på. Ansvaret for å viderføre den livslange læringen ligger både på yrkesutøver og arbeidsgiver (Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, KUF 2000).

Grunnutdanning i sykepleie skal føre fram til sykepleiefaglig kompetanse, som er helheten av de kunnskaper, holdninger og ferdigheter en nyutdannet sykepleier skal kjennetegnes ved. Begrepene handlingskompetanse og handlingsberedskap beskriver den nyutdannedes sykepleiers kompetanse.

Handlingskompetanse: Knyttes til områder der utdanningen har ansvar for å bidra til yrkesutøverens selvstendige fungering. Kompetansen er hovedsaklig rettet mot pasienter og pårørende og ivaretar grunnleggende funksjoner i sykepleie. Den nyutdannede sykepleier skal kunne planlegge, utføre og evaluere sykepleie innenfor helsefremmende og forebyggende oppgaver, behandlende, lindrende oppgaver, rehabiliterende og habiliterende oppgaver, undervisning og veiledning av pasienter og påpørende, administrative oppgaver og fagutviklende oppgaver.

Handlingsberedskap: Knyttes til områder der utdanningen bidrar til at nyutdannede sykepleiere har kunnskap om feltet, men mangler nødvendig erfaring og mer spesialisert opplæring for å kunne handle selvstendig. Dette gjelder for eksempel undervisning og veiledning av studenter og medarbeidere, administrasjon og ledelse av sykepleietjenesten.

Studenten skal etter endt utdanning ha utviklet handlingskompetanse til å:

• Møte pasienter med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet.
• Utøve sykepleie som bygger på en forståelse av fagets tradisjon, egenart og verdimessige grunnlag.
• Være bevisst sin egen omsorgsvilje og -evne.Vurdere sykepleie ut i fra et pasientmedvirkningsperspektiv.
• Utøve sykepleie ut i fra et menneskesyn som bygger på respekt, likeverd og ansvar for svake grupper.
• Utøve faglig forsvarlig sykepleie overfor mennesker i alle aldersgrupper som er utsatt for sykdom og skade, akutt og kronisk syke, funksjonshemmede, rehabiliteringstrengende og mennesker som er i siste fase av livet.
• Planlegge, gjennomføre, dokumentere, kvalitetssikre og evaluere sykepleietiltak.
• Undervise og veilede pasienter og pårørende.
• Anvende prinsipper for arbeidsledelse ved sykepleieansvar for enkeltpasienter.
• Være aktivt oppsøkende for å tilegne seg erfaring og kunnskap.
• Kunne samarbeide på alle nivå i organisasjonen.
• Forstå helsetjenestens oppbygning og oppgaver og ha kunnskap om lover, regler og andre rammebetingelser som styrer sykepleierens virksomhet.
• Utøve en kritisk-analytisk holdning til helsetjenesten.
• Utøve tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.
  

Studenten skal etter endt utdanning ha utviklet handlingsberedskap til å:

• Undervise og veilede studenter og medarbeidere.
• Lede og administrere utøvelsen av sykepleie overfor grupper av pasienter og medarbeidere.
• Initiere egen fagutvikling og delta i planlegging og utvikling av framtidig helsetjeneste.

HENSIKT MED 1. STUDIEÅR er at studentene får en innføring i sykepleiefaget og blir kjent med hva sykepleie som yrke innebærer. Både de teoretiske studiene og praksisstudiene skal føre fram til at studenten i løpet av studieåret oppnår ferdigheter i grunnleggende sykepleie og får forståelse av eldre menneskers opplevelse av helse. Studentene skal kunne planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere sykepleie til eldre pasienter på institusjon. Det forventes at studentene reflekterer over etiske problemstillinger, og er bevisst den betydningen egen væremåte har i møte med pasienter, pårørende, helsepersonell, medstudenter og lærere. Studentene skal tilegne seg kunnskaper i anatomi, fysiologi, sykdomslære, farmakologi, ernæring, kommunikasjon og psykologi.

HENSIKT MED 2. STUDIEÅR er at studenten får utvikle sin sykepleiefaglige kompetanse i forhold til områdene hjemmebasert helsetjeneste, psykisk helsearbeid og forebyggende og helsefremmende arbeid.Hovedperspektivet 2. studieår er folkehelse. I dette ligger å få kunnskap om hvordan faktorer i våre omgivelser påvirker menneskets helse. Det dreier seg om miljøfaktorer, sosiale forhold og faktorer som vi kan påvirke selv, men også gjennom helsetjenestens organisering og arbeidsmåte. Å styrke menneskers egne ressurser, mestring og kontroll over eget liv, vil være i fokus både i den teoretiske forståelsen og i praksisstudier. Denne forståelsen er sentral i møte med mennesker med funksjonshemning, mennesker med varierende omsorgsbehov, og mennesker som er under rehabilitering eller habilitering. For å søke innsikt i dette må studentene få kjennskap til hvordan mennesker opplever å leve med psykiske og fysiske lidelser: Betydningen av å utvikle gode relasjoner og samarbeidsformer mellom pasienter, pårørende og ulike helsearbeidere vektlegges.

HENSIKT MED 3. STUDIEÅR er at studentene får videreutviklet sin sykepleiefaglige kompetanse innenfor spesialisthelsetjenesten. Studentene skal oppnå forståelse for sykepleie til den enkelte pasient i spesialisthelsetjenesten, både som planlagt aktivitet og som situasjonsbestemt handlinger, i forhold til mennesker innlagt på sykehus for utredning og behandling. Studentene skal kunne vurdere pasientens tilstand, og iverksette nødvendige tiltak i samarbeid med andre fagpersoner. Studentene skal også utvikle handlingsberedskap som omfatter komplikasjoner eller andre forhold som krever spesielle observasjoner og behandling. For å søke innsikt i dette må studentene få kjennskap til hvordan mennesker opplever å være akutt og kritisk syk. I tredje studieår vil det også settes fokus på hvordan spesialisthelsetjenesten er organisert, og på sykepleierens kompetanse som leder og fagutvikler.

Høgskolen ønsker å tilrettelegge arbeids- og studieformer som fremmer selvstendighet, klinisk dyktighet, kritisk tenkning og vitenskaplig tilnærming til fag og yrke. Klinisk dyktighet krever kunnskaper, ferdigheter, varhet og evne til å forstå egen og andres reaksjoner, og læres i veiledningsgrupper, ferdighetstrening i sykepleielaboratoriet og i pasientnære situasjoner i praksisstudier. Forelesninger blir brukt til å presentere ulike fag og emner, og som innlegg til mer studentaktive arbeidsformer der studentene arbeider både individuelt og i grupper. Det vektlegges studie- og arbeidsformer som fremmer integrasjon mellom sykepleiens kunnskapsområde og medisinske, naturvitenskaplige og samfunnsvitenskaplige kunnskapsområder.

Læring er både en individuell og sosial prosess. Arbeidsformene vil derfor veksle mellom individuelle former som selvstudieum, individuelt arbeid og praksisstudier, og arbeid som utvikler studentenes samarbeidsevne, for eksempel prosjektarbeid og andre former for gruppearbeid. Det etableres obligatoriske veiledningsgrupper med 15 studenter i hver gruppe. Disse gruppene har kontiunitet gjennom hele studietiden og har spesielt fokus på utvikling av sykepleiefaglig identitet.

Arbeids- og studieformene skal sikre at studentene utvikler muntlig og skriftlig framstilling. Studentene skal få ferdigheter i informasjons- og kommunkasjonsteknologi (IKT), og kunne bruke ulike datasystemer innefor bibliotektjenesten, og aktuell programvare innen sykepleiefag og helsetjeneste. Dataprogrammet Class-fronter vil bl.a. benyttes for kommunikasjon mellom faglærere og studenter og for innlevering og tilbakemelding på oppgaver.

PRAKSISSTUDIER

Praksisstudier utgjør en total studieinnsatstid på 60 uker. Av disse nyttes 50 uker til praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende. 10 uker nyttes til ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon over praksisstudiene. Ferdighetstrening innebærer at studenten øver på sentrale praktiske og kommunikative ferdigheter for yrkesutøvelsen. Høgskolen arrangerer interne prøver som også inkluderer tester i aktuelle ferdigheter.

Det foreligger egne fagplaner for praksisstudiene som beskriver praksissted, hensikt med praksisstudieperioden, arbeidskrav til studentene og kriterier for bestått/ikke bestått praksisstudieperiode. Disse fagplanene er utarbeidet i samarbeid mellom høgskolen og representanter fra praksisstedene. Det er høgskolens ansvar å påse at planene er i samsvar med rammeplan og fagplan. Praksisstedet har ansvar for å konkretisere og beskrive de læresituasjoner som finnes på deres arbeidsplass.

Det er obligatorisk studiedeltaking i alle praksisstudieperiodene. Det utarbeides en vaktturnus som er en bindende avtale mellom student, lærer og praksisveileder. Høgskolen er forpliktet til å fordele studentenes vaktturnus på hele døgnet og hele uken. Høgskolen har avtale med de fleste kommuner på Sunnmøre og med Ålesund og Volda sykehus. Studentene blir fordelt på praksisplassene fra høgskolen, og må ta imot de plassene som de blir tilbudt.

VURDERINGER.

Vurderinger av teoretisk kunnskaper gjennomføres ved bruk av mappevurdering, hjemmeeksamen i grupper eller indviduelt, individuelle skoleeksamener og gjennom muntlig høring. Praktiske ferdigheter og kunnskaper testes gjennom praktiske eksamen og skjer ved hjelp kontinuerlig veileding og vurdering av studentens ferdigheter i praksis. Arbeidskrav er en betegnelse på spesifiserte skriftlige eller muntlige oppgaver/framføringer, og slike studentoppgaver skal utføres både i praksisstudier og i teoriblokkene. Arbeidskravene er beskrevet i fagplan for praksis, eller i kursplaner knyttet til enkeltfag. Disse arbeidskravene kan også inngå i mappevurdering

SYKEPLEIErUTDANNINGEN er et heltidsstudieum over tre år med totalt 180 studiepoeng fordelt på 60 studiepoeng pr. studieår. Studentene er inndelt i 4 klasser pr. kull. Klassene har ulikt studieforløp med hensyn til gjennomføring av teori og praksis studier. Klasse 1 og 2 vil gjennom hele studiet gå først ut i praksis og få tyngden av teori undervisningen etter praksis. Klassene er igjen inndelt i to grupper på 15 studenter. Disse gruppene utgjør de obligatoriske veiledningsgruppene. Veiledningsgruppene er igjen inndelt i 3 kjernegrupper. Kjernegruppen er studentenes hovedarena for gruppesamarbeid. Disse gruppene etableres tidlig i 1. semester.

Studiet er organisert i tre enheter: Første studieår - Innføring i sykepleie og sykepleiens grunnlag. Andre studieår - Sykepleiens funksjon i kommunehelsetjenesten. Tredje studeiår - Sykepleiens funksjon i spesialisthelsetjenesten.

Fagplanen er inndelt i 4 hovedemner. Disse er gjennomgående for alle tre studieårene. Hvert hovedemne er inndelt i ulike fag. Alle hovedemner er innkludert praksisstudier.

De 4 hovedemnene er:

• I. Sykepleiens faglige og vitenskaplige grunnlag (SF-fag) 33studiepoeng.
• II. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (SY-fag) 72 studiepoeng.
• III. Medisinske og naturvitenskaplige emner (SM-fag) 45 studiepoeng.
• IV. Samfunnsvitenskaplige emner (SS-fag) 30 studiepoeng.
  

Flere hovedemner kan bli testet i en eksamen, nummeret på eksamen vil da starte med benevnelsen til det hovedemne som har flest studiepoeng. Fagbeskrivelsene i studiehåndboken er systematisert etter de eksamene de tilhører.

Samlet pensum er på 10.000 sider, fordelt på teori- og praksisstudier. 3 studiepoeng tilsvarer gjennomsnittlig 80 studieinnsatstimer.

PROGRESJON I STUDIET:

Det er lagt tilrette for at studenten kan melde seg opp til eksamen 3 ganger i løpet av to semester. Har ikke studenten bestått eksamen iløpet av de tre fortløpende forsøkene vil studenten ikke kunne starte neste semester og studieprogresjonen til studenten vil bli endret.

• For å starte i praksis første året må SY101102 grunnleggende sykepleie være bestått
• Praksis innen de ulike årene må være bestått for å forsette studiet. Studenten har rett til å forsøke seg to ganger innen hver praksis periode. Ikke bestått praksis vil føre til endring i studieprogresjonen.

FAGOMRÅDER

I første semester vil studentene få innføring i sykepleiefaget og etikkfaget (SF - fag). Mye av undervisningen er knyttet til hovedemne II med grunnleggende sykepleie (SY-fag). Videre vil det bli undervist i hovedemne III med anatomi, fysiologi, livsløp og ernæring (SM-fag). Kommunikasjon er knyttet til hovedemne IV (SS- fag) og vil også bli gjennomført i høstsemesteret. I andre semester vil undervisningen i hovedemne II knyttes til patologi, sykdomslære, farmakologi og medikamentregning (SM- fag). Det vil være undervisning i psykologi (SS-fag)

Praksisstudiene i 1. studieår vil starte med 8 dager i høstsemesterer og videreføres i vår semesteret med til sammen 42 dager. Studiene foregår i sykehjem. Se fagplan for praksis 1. år.

I andre studieår videreføres sykepleiefaget i hovedemne I (SF-fag) og hovedemne II (SY-fag), hovedemne III med sykdomslære og farmakologi (SM fagene) utvides med hovedvekt på kroniske sykdommer og psykiske lidelse. Det legges vekt på å integrere sykdomslære og farmakologi i studentens helhetsforståelse av pasienten og hans situasjon. Nye fagområder er sosiologi, helsepolitikk og pedagogikk under hovedemne IV (SS-fag).

Studieåret har 18 praksisuker fordelt på to praksisperioder (78 praksisdager). 2 året har spesielt fokus på psykisk helsehelsearbeid og kommunehelsetjeneste.

Fagområdene i tredje studieår er en videreføring av sykepleiefaget i hovedemne I (SF-fag) og hovedemne II (SY-fag). Hovedemne III videreføres med sykdomslære og farmakologi og mikrobiologi og hygiene (SM-fag). Hovedemne IV (SS-fag) videreføres med helsepolitikk, ledelse, kommunikasjon og konfliktløsning.

Studieåret har 18 uker praksis ( 78 praksisdager) fordelt på to praksisperioder. 3 året setter spesielt fokus på kirurgisk og medisinsk sykepleie og ledelse, organisering og styring (LOS) i helsesektoren.