Forkurs for ingeniørutdanning, 1-årig

Forkurset vil gje ei oppgradering av teoretiske kunnskapar slik at studentane kan få god nok bakgrunn for opptak til ingeniørutdanning og maritim høgskuleutdanning.

Fullført og greidd studium kvalifiserer for opptak til all ingeniørutdanning og maritim høgskuleutdanning i Noreg. Studiet gir ikkje generell studiekompetanse.

Studiet er for dei som vil ta til ved ingeniørutdanning og maritim høgskuleutdanning, men som manglar den studiekompetansen som trengst for å bli teken opp.

Det eittårige forkurset har som mål å utdanne kandidatar som er godt kvalifiserte til å ta til på ingeniørutdanning og maritim høgskuleutdanning.

Søkjarane vert delte inn i grupper slik:
Gruppe 1: Fullført og bestått VK1 eller VK 1 og VK2 frå andre studieretningar enn studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag samt søkjarar som har avlagt godkjent fagbrev eller svenneprøve
Gruppe 2: Fullført GK + VK1 + VK2 frå studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag utan å oppfylle særkrav for opptak til ingeniørutdanning eller maritim høgskuleutdanning
Gruppe 3: Ha minst 5 års arbeidslivserfaring (heiltid), eventuelt ein kombinasjon av heiltids arbeidslivserfaring og utdanning på vidaregåande nivå på til saman 5 år, og vere fylt 23 år. Dokumentert omsorgsarbeid vert godkjent.

Dersom ein søkjar kan plasserast i meir enn ei av gruppene, skal den som gir best konkurransepoengsum brukast. Studieplassane vert fordelt mellom gruppene slik:
Gruppe 1: 60%
Gruppe 2: 30%
Gruppe 3: 10%

Emne/time fordeling: FK200 Norsk (8t/v), FK202 Engelsk (4t/v), FK203 Samfunnsfag
(3t/v), FK204 Matematikk (10t/v), FK205 Fysikk (7t/v) og FK206 Kjemi (2t/v)

Studentar med 3-årig allmennfag eller 3-årig økonomisk/adm. fag frå vgs. kan få fritak i faga engelsk, norsk og samfunnsfag på forkurset. For å vere med i forkurskvoten ved opptak til ingeniør- og maritim høgskuleutdanning, er det krav om minst 30 timar pr. veke i forkurset. Ved mindre enn 30t pr. veke vert søkjaren klassifisert som delkursstudent og må konkurrere med andre søkjarar.

Undervisninga vert gjeven i variert form, frå vanleg klasseromsundervisning til meir studentaktive former som gruppearbeid, prosjektarbeid og laboratorieøvingar. Det vil bli lagt stor vekt på studentaktive læringsformer.

Vurderingsordninga går fram av kvar emneomtale. Der ikkje anna er gitt, blir det brukt bokstavkarakterar (A – F). Hjelpemiddel til eksamen er også oppgitt for kvart enkelt emne. Enkel kalkulator vert definert som kalkulator utan minne, eller med minne som lett kan slettast (resettast). I emna vil ein del av sluttkarakteren vere basert på mappeevaluering.
Ei mappe er ei samling av ulike element som totalt sett skal gi ein karakter. Dette kan være innleveringar, prøvar og obligatorisk arbeid. Mappa skal representere arbeid som er gjort i løpet av semesteret eller året, og dei ulike elementa vil ha ulike fristar. Kva element som ligg i ei slik mappe vil variere frå emne til emne. Oversikt over dette vil føreliggje ved semesterstart..

Vert oppgitt for kvart enkelt emne.