SA654 Politikk, administrasjon og leiing i helse- og sosialsektoren

Emnet skal oppøve studentane si evne til å analysere og forstå helse- og sosialpolitikken som ramme for utøving av rolla som helse- og sosialarbeidarar og leiarar i sektoren. Studentane skal forstå korleis grunneiningar i sektoren vert påverka av desse rammene, og korleis dei sjølve som leiarar av grunneiningar kan påverke tenesteyting og tenesteproduksjon.

Emnet føreset kunnskapar tilsvarande OR643 Organisasjonsteori og personalleing, 12 studiepoeng og OR652 Kommunal forvaltning, 18 studiepoeng.

Emnet er avsluttande del av studiet i helse- og sosialforvaltning.

Emnet er bygd opp kring tre tema: Det første er ein presentasjon av helse- og sosialpolitikken og dei viktigste institusjonelle ordningane, saman med ulike teoretiske perspektiv på politikken. Innhaldet i helse- og sosialpolitikken skal også forståast i lys av velferdsverknader og velferdsfordelingar. Det andre temaet er profesjonane si rolle og posisjon i sektoren, saman med teoretiske perspektiv på helse- og sosialinstitusjonane som beslutningssystem. Det tredje temaet set fokus på fagleg og administrativ leiing av grunn- einingar i sektoren, med vekt på samarbeid mellom ulike faggrupper og leiing/motivering av mindre arbeidsgrupper.

Innhald i kurset i stikkordsform:
1. Dei helse- og sosialpolitiske rammene
·Ulike perspektiv på helse- og sosialpolitikken
·Mål og innhaldet i helse- og sosialpolitikken
·Organisasjonsformer og omorganiseringsframlegg i sektoren
·Velferdspolitikk, velferdsverkander og fordelingsverknader
·Økonomiske rammer og økonomiske styringsmodellar i helse- og sosialsektoren

2. Profesjonar og institusjonar i helse- og sosialsektoren
·Kunnskaps- og rasjonalitsformer i sektoren
·Profesjonar og etikk
·Institusjonane som ramme for avgjerdstaking og verdiforvaltning
·Kommunesektoren som leverandør av helse- og sosialtenester

3. Drift og leiing av grunneiningar
·Praktisk samarbeid mellom ulike faggrupper
·Fagleg leiing og motivering av mindre arbeidsgrupper
·Nærkontaken med pasienten/klienten; kva gjer det med tenesteytaren?
·IKT i praktisk arbeid i helse- og sosialsektoren
·Praktisk planlegging og leiing i grunneiningar

Undervisninga er i form av forelesingar, institusjonsbesøk, skriving av arbeidskrav, individuell rettleiing og internettbaserte studiegrupper mellom samlingar.

I løpet av emnet skal studentane gjennomføre eit arbeidskrav i form av eit mindre prosjektarbeid. Dette skal i forma vere eit notat stila til næraste overordna, der eit tema, eit problem eller ei utfordring på eigen arbeidsplass eller i eigen yrkessituasjon vert drøfta og framlegg til løysingar vert presenterte. Tema skal godkjennast av faglærar. Arbeidskravet skal vere godkjent av faglærar før studentane framstiller seg til eksamen

Del 1: 50%:
Vurdering av arbeidskrav som er gjennomført i løpet av årsstudiet. Arbeidskrava skal innleverast som mappe.
1. semester: Eigne læringsmål - skriftleg notat
1. semester: OR643 Notat til næraste overordna
2-3 semester: OR652 Plan, enkeltvedtak eller økonomistyring
3-4 semester: SA654 Prosjektarbeid
4. semester: Vurdering av eiga læring
Studentar som har fritak for eitt eller fleire arbeidskrav, leverer dei resterande.

Del 2: Heimeeksamen over 14 dagar, 50%
Ekstern sensor vert nytta.

Bokstavkarakterar.

Aanderaa, Inger (1999): Relasjoner i teamarbeid- et psykodynamisk perspektiv.Kap.4: Relasjoner i teamet. Ad Notam Gyldendal . Oslo (33 s.)
Byrkjeflot, H. and Neby, S.: The Decentraliced Path Challenged? Nordic Health Care Reforms in Comparison. Stein Rokkan Centre for Social Studies, UNIFOB AS, January 2004, Working Paper 2 – 2004 http://www.ub.uib.no/elpub/rokkan/N/N02-04.pdf (23 s.)
The Canadian Public Health Association, Healt and Welfare Canada and The World Health Organization: Health Promotion: Ottawa Charter (4 s)
Christensen, Tom (1989): Forutsetninger og effekter: Restrukturering av den sentrale helseadminsitrasjonen i Norge. I Egeberg Morten (red): Institusjonspolitikk og forvaltningsutvikling. Tano, Otta. 21 sider

Christensen, Tom (et al): Forvaltning og politikk, Oslo: Universitetsforlaget, c2002. Sidetall: 249 s.: fig: ISBN:82-15-00108-4 (h).
Djupvik, Alf Roger og Eikås, Magne (2002): Organisert velferd : organisasjonskunnskap for sosionom-, barnevern- og vernepleiarstudiet. Del 4): Frivillige organisasjonar s. 165-218. Oslo : Samlaget

Erichsen, V. (red.) (1996): Profesjonsmakt : På sporet av en norsk helsepolitisk tradisjon. Bergen: Tano-Aschehough. 41 sider. Kap. 1 Erichsen,V. Helsetjenesten og profesjonene Kap. 2 Erichsen, V.: Profesjonenes forhold til hverandre
Elstad, J.I. (1991): Én helse- og sosialarbeider ? Profesjonsstrid og lagdeling i helse- og sosialsektoren. I Piene H. (red): Helsevesen i knipe. Ad Notam, Oslo. 23 sider
FLOS (Forskningscenter for Ledelse og Organisation i Sykehusvæsenet) Nyhedsbrev december 2003 (http://www.flos.cbs.dk/) ca 28 s.
Halvorsen, Knut: Grunnbok i helse- og sosialpolitikk Oslo : Universitetsforl., 2002. Sidetall: 473 s.
Hovland, Tove og Øgar Petter (2004): Mellom kaos og kontroll. Ledelse og kvalitetsutvikling i kommunehelsetjenesten : Gyldedal akademiske, Oslo

Jacobsen Dag Ingvar (1993): Hvorfor er samarbeid så vanskelig? Tverretatlig samarbeid i et organisasjonsteoretisk perspektiv. I Repstad P (red): Dugnadsånd og forsvarsverker. Tverretatlig samarbeid i teori og praksis. Tano, Oslo. 42 sider
Langøen, Arne (2003): Helse-IT. Innføring i IT for helsefag. Fagbokforlaget. Bergen (210 s)
Larsen, Rolf-Petter (1998): Teamutvikling. Teambygging og teamarbeid. S. 13 – 29 og 36 – 49. Cappelen Akademisk Forlag. Oslo (29 s)
Lauvås K og P Lauvås (1994): Tverrfaglig samarbeid. Perspektiv og strategi.Tano, Oslo Kapittel 1. 35 sider
Lian, Olaug, S (2003): Når helse blir en vare : medikalisering og markedsorientering i helsetjenestenKristiansand : Høyskoleforl., 2003. 235 s.
Nordby Trond (1987): Profesjokratiets periode innen norsk helsevesen - institusjoner, politikk og konfliktemner.Historisk tidsskrift nr.3,1987. 22 side
Opstad, Leiv (2003): Økonomisk styring i helse- og sosialsektoren. - 2. utg. Oslo : Gyldendal akademisk, 2003. (ny utgåve) (352 s.)

Røiseland, A., Andrews, T., Eide, A. & Fosse, E. (1999): Lokalsamfunn og helse: Forebyggende arbeid i en brytningstid Bergen: Fagbokforlaget. 144 s.
Skjørshammer, Morten (2004) : Bedre planlegging i helsesektoren. I systemteoretisk perspektiv. Høyskoleforlaget. Kristiansand
Sørensen K.H. (1995 ).Den nye fagligheten- fra polyteknisk generalist til polyvalent spesialist. I Forskningspolitikk 3/95. 3 sider
Svedberg, Lars (2002): Gruppepsykologi. Om grupper, organisasjoner og ledelse. Del 4 s 308 – 334: Den lærende gruppen. Abstrakt Forlag AS (27 s.)
Tranøy, Knut Erik: Medisinsk etikk i vår tid. Bergen-Sandviken Fagbokforl., c1999. Sidetall: 240 s.

Wadel, Cato (1997): Pedagogisk ledelse og utvikling av læringskultur. I: Fuglestad, O. og Lillejord, S.: Pedagogisk ledelse. Fagbokforlaget, Bergen (17 s.)
Øgård, M (2000): New Public Management - markedet som redningsplanke? s. 27-54 i Baldersheim og Rose (red): Det kommunale laboratorium. Fagbokforlaget

Pensum fordelt på hovuddeler:

1. Dei helse- og sosialpolitiske rammene

· Ulike perspektiv på helse- og sosialpolitikken

· Mål og innhaldet i helse- og sosialpolitikken

· Organisasjonsformer og omorganiseringsframlegg i sektoren

· Velferdspolitikk, velferdsverkander og fordelingsverknader

· Økonomiske rammer og økonomiske styringsmodellar i helse- og sosialsektoren

Byrkjeflot, H. and Neby, S.: The Decentraliced Path Challenged? Nordic Health Care Reforms in Comparison. Stein Rokkan Centre for Social Studies, UNIFOB AS, January 2004, Working Paper 2 – 2004 http://www.ub.uib.no/elpub/rokkan/N/N02-04.pdf (23 s.)

The Canadian Public Health Association, Healt and Welfare Canada and The World Health Organization: Health Promotion: Ottawa Charter (4 s)

Christensen, Tom (et al): Forvaltning og politikk, Oslo: Universitetsforlaget, c2002. Sidetall: 249 s.: fig: ISBN:82-15-00108-4 (h).

FLOS (Forskningscenter for Ledelse og Organisation i Sykehusvæsenet) Nyhedsbrev december 2003 (http://www.flos.cbs.dk/) ca 28 s.

Halvorsen, Knut: Grunnbok i helse- og sosialpolitikk Oslo : Universitetsforl., 2002. Sidetall: 473

Lian, Olaug, S (2003): Når helse blir en vare : medikalisering og markedsorientering i helsetjenestenKristiansand : Høyskoleforl., 2003. 235 s.

Opstad, Leiv (2003): Økonomisk styring i helse- og sosialsektoren. - 2. utg.

Oslo : Gyldendal akademisk, 2003. (ny utgåve) (352 s.)

Røiseland, A., Andrews, T., Eide, A. & Fosse, E. (1999): Lokalsamfunn og helse: Forebyggende arbeid i en brytningstid Bergen: Fagbokforlaget. 144 s.

Øgård, M (2000): New Public Management - markedet som redningsplanke? s. 27-54 i Baldersheim og Rose (red): Det kommunale laboratorium. Fagbokforlaget

2. Profesjonar og institusjonar i helse- og sosialsektoren

· Kunnskaps- og rasjonalitsformer i sektoren

· Profesjonar og etikk

· Institusjonane som ramme for avgjerdstaking og verdiforvaltning

· Kommunesektoren som leverandør av helse- og sosialtenester

Christensen, Tom (1989): Forutsetninger og effekter: Restrukturering av den sentrale helseadminsitrasjonen i Norge. I Egeberg Morten (red): Institusjonspolitikk og forvaltningsutvikling. Tano, Otta. 21 sider

Djupvik, Alf Roger og Eikås, Magne (2002): Organisert velferd : organisasjonskunnskap for sosionom-, barnevern- og vernepleiarstudiet. Del 4): Frivillige organisasjonar s. 165-218. Oslo : Samlaget

Erichsen, V. (red.) (1996): Profesjonsmakt : På sporet av en norsk helsepolitisk tradisjon. Bergen: Tano-Aschehough. 41 sider. Kap. 1 Erichsen,V. Helsetjenesten og profesjonene Kap. 2 Erichsen, V.: Profesjonenes forhold til hverandre

Elstad, J.I. (1991): Én helse- og sosialarbeider ? Profesjonsstrid og lagdeling i helse- og sosialsektoren. I Piene H. (red): Helsevesen i knipe. Ad Notam, Oslo. 23 sider

Nordby Trond (1987): Profesjokratiets periode innen norsk helsevesen - institusjoner, politikk og konfliktemner.Historisk tidsskrift nr.3,1987. 22 side

Sørensen K.H. (1995 ).Den nye fagligheten- fra polyteknisk generalist til polyvalent spesialist. I Forskningspolitikk 3/95. 3 sider

Tranøy, Knut Erik: Medisinsk etikk i vår tid. Bergen-Sandviken Fagbokforl., c1999. Sidetall: 240 s.

3. Drift og leiing av grunneiningar

· Praktisk samarbeid mellom ulike faggrupper

· Fagleg leiing og motivering av mindre arbeidsgrupper

· Nærkontaken med pasienten/klienten; kva gjer det med tenesteytaren?

· IKT i praktisk arbeid i helse- og sosialsektoren

· Praktisk planlegging og leiing i grunneiningar

Aanderaa, Inger (1999): Relasjoner i teamarbeid- et psykodynamisk perspektiv.Kap.4: Relasjoner i teamet. Ad Notam Gyldendal . Oslo (33 s.)

Jacobsen Dag Ingvar (1993): Hvorfor er samarbeid så vanskelig? Tverretatlig samarbeid i et organisasjonsteoretisk perspektiv. I Repstad P (red): Dugnadsånd og forsvarsverker. Tverretatlig samarbeid i teori og praksis. Tano, Oslo. 42 sider

Lauvås K og P Lauvås (1994): Tverrfaglig samarbeid. Perspektiv og strategi.Tano, Oslo Kapittel 1. 35 sider

Langøen, Arne (2003): Helse-IT. Innføring i IT for helsefag. Fagbokforlaget. Bergen (210 s)

Hovland, Tove og Øgar Petter (2004): Mellom kaos og kontroll. Ledelse og kvalitetsutvikling i kommunehelsetjenesten : Gyldedal akademiske, Oslo

Larsen, Rolf-Petter (1998): Teamutvikling. Teambygging og teamarbeid. S. 13 – 29 og 36 – 49. Cappelen Akademisk Forlag. Oslo (29 s)

Skjørshammer, Morten (2004) : Bedre planlegging i helsesektoren. I systemteoretisk perspektiv. Høyskoleforlaget. Kristiansand

Svedberg, Lars (2002): Gruppepsykologi. Om grupper, organisasjoner og ledelse. Del 4 s 308 – 334: Den lærende gruppen. Abstrakt Forlag AS (27 s.)

Wadel, Cato (1997): Pedagogisk ledelse og utvikling av læringskultur. I: Fuglestad, O. og Lillejord, S.: Pedagogisk ledelse. Fagbokforlaget, Bergen (17 s.)