Valfritt emne i masterstudiet i organisasjon og leiing. Obligatorisk for valeininga helse- og sosialpolitikk og årsstudiet i helse- og sosialadministrasjon.
I tredje og fjerde semester i masterstudiet. Dei to siste semester i års- studiet i helse- og sosialadministrasjon
Studentane si evne til å analysere og forstå helse- og sosialpolitikken som ramme for utøving av rolla som helse- og sosialarbeidarar og leiarar i sektoren skal oppøvast. Studentane skal forstå korleis grunneiningar i sektoren vert påverka av desse rammene og korleis faglege, organisatoriske og politiske endringsprosessar i sektoren vil utfordre dei som leiarar.
Syner til studieplanens krav til opptak. Det er ein forutsetning at studentane har teke emnet SA…Drift av ei grunneining eller tilsvarande før dei tek dette emnet.
To tema vert tekne opp: Det første er ein presentasjon av helse- og sosialpolitikken og dei viktigste institusjonelle ordningane, saman med ulike teoretiske perspektiv på politikken.. Det andre temaet er profesjonane si rolle og posisjon i sektoren, saman med teoretiske perspektiv på helse- og sosialinstitusjonane som beslutnings- og iverksetjingssystem
Undervisning i form av forelesingar, institusjonsbesøk, skriving av arbeidskrav, individuell rettleiing og internettbasterte studiegrupper mellom samlingar.
A-krav nr. 6: Dokument utforma som fagleg paper. Dokument på maks. 10 sider
Heimeksamen over 14 dagar. Vurdering av Arbeidskrav 1, 6 og 7 under eitt. Heimeksamen og A-krav tel 50%. kvar.
The Canadian Public Health Association, Healt and Welfare Canada and The World Health Organization: Health Promotion: Ottawa Charter (4 s)
Christensen, Tom (1989): Forutsetninger og effekter: Restrukturering av den sentrale helseadminsitrasjonen i Norge. I Egeberg Morten (red): Institusjonspolitikk og forvaltningsutvikling. Tano, Otta. 21 sider
Christensen, Tom (et al): Forvaltning og politikk, Oslo: Universitetsforlaget, c2002. Sidetall: 249 s.: fig: ISBN:82-15-00108-4 (h).
Djupvik, Alf Roger og Eikås, Magne (2002): Organisert velferd : organisasjonskunnskap for sosionom-, barnevern- og vernepleiarstudiet. Del 4): Frivillige organisasjonar s. 165-218. Oslo : Samlaget
Erichsen, V. (red.) (1996): Profesjonsmakt : På sporet av en norsk helsepolitisk tradisjon. Bergen: Tano-Aschehough. 41 sider. Kap. 1 Erichsen,V. Helsetjenesten og profesjonene Kap. 2 Erichsen, V.: Profesjonenes forhold til hverandre
Elstad, J.I. (1991): Én helse- og sosialarbeider ? Profesjonsstrid og lagdeling i helse- og sosialsektoren. I Piene H. (red): Helsevesen i knipe. Ad Notam, Oslo. 23 sider
FLOS (Forskningscenter for Ledelse og Organisation i Sykehusvæsenet) Nyhedsbrev december 2003 (http://www.flos.cbs.dk/) ca 28 s.
Halvorsen, Knut: Grunnbok i helse- og sosialpolitikk Oslo : Universitetsforl., 2002. Sidetall: 473 s.
Lian, Olaug, S (2003): Når helse blir en vare : medikalisering og markedsorientering i helsetjenesten Kristiansand : Høyskoleforl., 2003. 235 s.
Nordby Trond (1987): Profesjokratiets periode innen norsk helsevesen - institusjoner, politikk og konfliktemner.Historisk tidsskrift nr.3,1987. 22 sider
Røiseland, A., Andrews, T., Eide, A. & Fosse, E. (1999): Lokalsamfunn og helse: Forebyggende arbeid i en brytningstid Bergen: Fagbokforlaget. 144 s.
Sørensen K.H. (1995 ).Den nye fagligheten- fra polyteknisk generalist til polyvalent spesialist. I Forskningspolitikk 3/95. 3 sider
Tranøy, Knut Erik: Medisinsk etikk i vår tid. Bergen-Sandviken Fagbokforl., c1999. Sidetall: 240 s.
Øgård, M (2000): New Public Management - markedet som redningsplanke? s. 27-54 i Baldersheim og Rose (red): Det kommunale laboratorium. Fagbokforlaget
Pensumlista kan bli endra i løpet av studiet. Studentane vert gjort merksame på endringar ved byrjinga av kvart semester.