Study Programmes 06/07 / Study Programmes / FACULTY OF HEALTH STUDIES / FURTHER TRAINING / Organisering av helse – og sosialtenester til eldre, vidareutdanning, 15 sp  

Organisering av helse – og sosialtenester til eldre, vidareutdanning, 15 sp

Skriv ut Utskrift med emner
Namn på studiet
Organisering av helse – og sosialtenester til eldre, vidareutdanning, 15 sp

Studiepoeng
15

Organisering
Deltid over eitt semester med tre fellessamlingar, til saman åtte dagar, våren 2007

Kompetanse / formell grad

Emnet kan utgjere ei sjølvstendig vidareutdanning på 15 studiepoeng.

Emnet svarer til emne II i vidareutdanning i Aldring og eldreomsorg, 60 studiepoeng.

Målgruppe

Helse- og sosialpersonell i første -og andrelinjetenesta.

Mål for studiet

Emnet skal gje studentane innsikt i leiing, drift og utvikling av mindre einingar innan helse –og sosialssektoren. Studentane skal tileigne seg kunnskap om relasjonar og kommunikasjonsprosessar som påverkar samarbeidsrelasjonar i mindre einingar og grupper av kollegaer.

Opptakskrav / krav til forkunnskapar

3- årig helse- eller sosialfagleg utdanning og minimum eitt års relevant klinisk erfaring etter fullført utdanning. Søkjarar med anna høgskule- eller universitetsutdanning og søkjarar med realkompetanse kan takast opp etter særskild vurdering.

Innhald / oppbygging

Emnet er bygd opp omkring fire tema som samla femner om nokre av dei utfordringar drift og leiing av mindre einingar innan helse- og sosialtenestene. Kvart tema rettar søkjelys på ei hovudutfordring for leiarar.

Tema 1: Systemisk planlegging og individuell planlegging

Her vert ideane om planlegging presentert i det som vert kalla eit systemisk perspektiv, det vil seie at det vert lagt vekt på dei samanhengane ei teneste inngår i. Ulike teoriar om planlegging vert presentert. Intensjonen bak individuell plan vert sett i lys av planlegging innanfor helse- og sosialsektoren generelt.

Tema 2: IKT i helse- og sosialsektoren

Det er grunn til å tru at svært mange administrative oppgåver i framtida vil bli handterte gjennom IKT-baserte hjelpemiddel. Gjennom temaet vert det retta søkelys på pasientadministrative system, handsaming av pasientdata og på leiing av prosessar der bruk av IKT-hjelpemiddel står sentralt.

Tema 3: Offentleg sakshandsaming knytt til eldreomsorga

Temaet er ei innføring i dei delar av rettsforvaltninga som handlar om det å fatte lovlege vedtak og vurderingar av tildeling av rettar og gode etter nokre sentrale lover. Bruk av Sosial– tenestelova og rettar etter Kommunehelstenestelova er sentrale, det same er ei innføring i utvalde delar av Forvaltningsloven.

Tema 4: Kvalitet og kommunikasjon

Det siste temaet rettar søkelys på dei kvalitative sidene ved det å vere arbeidsleiar: Stikkord for temaet er kommunikasjon mellom menneske, iverksetting av faglege utviklingsprosessar, styring og kontroll av arbeidsprosessar og kvalitetssikring av prosessar der menneske møter menneske.

Undervisnings- og læringsformer

Det blir brukt varierte arbeidsformer, til dømes førelesningar, seminar, sjølvstudium og gruppearbeid. I tillegg vert det lagt opp til at studentane har korte framleggingar for kvarandre med utgangspunkt i eigen praksis og eige arbeidskrav. Arbeidsmappa skal innehalde to skriftelege arbeid; eitt arbeid som handlar om utviklingsprosessar på eigen arbeidsplass. Det andre skriftlege arbeidet handlar om prioritering innan eldreomsorga. Kvart av arbeida har eit omfang på åtte sider. Deler av arbeida kan vere i gruppe på inntil tre personar. Studentane får tilbakemelding på arbeid som vert gjennomført undervegs i studiet og har høve til å arbeide vidare med dette etter tilbakemeldingane

Arbeidskrav

80 % frammøte på fellessamlingane

Sluttvurdering

GR122 Mappevurdering:

Presentasjonsmappe, 100 %

Inneheld eitt individuelt arbeidskrav frå arbeidsmappa. Dette vert valgt ut av høgskulen.

Ved stryk eller forbetring kan omarbeidd tekst leverast.

Gradert karakter A – F.

Pensum

1000 sider pensum. Det kan bli små endringar og supplering av pensum grunna nye bøker som nettopp er komne. Endeleg liste er klar ved studiestart.

Aanderaa, Inger (1999): Relasjoner i teamarbeid- et psykodynamisk perspektiv.Kap.4: Relasjoner i teamet. Ad Notam Gyldendal . Oslo (33 s.)

Hovland, Tove og Øgar Petter (2004): Mellom kaos og kontroll. Ledelse og kvalitetsutvikling i kommunehelsetjenesten : Gyldedal akademiske, Oslo (260 s.)

Innjord, F. (2004): Forvaltningsretten. § 110-116. I Lilleholt, K. (red) 2004: Knophs oversikt over Noregs rett. (12.utg) Universitetsforlaget. Oslo (21 s.)

Jacobsen Dag Ingvar (2004): Hvorfor er samarbeid så vanskelig? Tverretatlig samarbeid i et organisasjonsteoretisk perspektiv. I Repstad P (red): Dugnadsånd og forsvarsverker. Tverretatlig samarbeid i teori og praksis. Tano, Oslo. (42 sider)

Kjellevold, Alice (2002): Retten til individuell plan. Fagbokforlaget: Bergen (100 s)

Kjønstad, A. (2004): Sosialretten. §90-92. I Lilleholt, K. (red) 2004: Knophs oversikt over Noregs rett. (12.utg) Universitetsforlaget. Oslo (40 s.)

Langøen, Arne (2003): Helse-IT. Innføring i IT for helsefag. Fagbokforlaget. Bergen (210 s)

Larsen, Rolf-Petter (1998): Teamutvikling. Teambygging og teamarbeid. S. 13 – 29 og 36 – 49. Cappelen Akademisk Forlag. Oslo (29 s)

Lauvås K og P Lauvås (2004): Tverrfaglig samarbeid. Perspektiv og strategi.Tano, Oslo Kapittel 1. 35 sider

Lilleholt, K., T.Eckhoff, O.Mestad, F.Arnesen og K.S. Selmer: Rettsystemet. §1-5 I Lilleholt, K. (red) 2004: Knophs oversikt over Noregs rett. (12.utg) Universitetsforlaget. Oslo (42 s.).

Skjørhammer, Morten (2004): Bedre planlegging i helsesektoren : i et systemteoretisk perspektiv.Høyskoleforlaget: Oslo (170 s)

Svedberg, Lars (2002): Gruppepsykologi. Om grupper, organisasjoner og ledelse. Del 4 s 308 – 334: Den lærende gruppen. Abstrakt Forlag AS (27 s.)

Wadel, Cato (1997): Pedagogisk ledelse og utvikling av læringskultur. I: Fuglestad, O. og

Lillejord, S.: Pedagogisk ledelse. Fagbokforlaget, Bergen (17 s.)

Sosial og helsedirektoratet: Veileder i saksbehandling og dokumentasjon for pleie og omsorgstjenesten

NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial? og helsetjenestene Samordning og samhandling i kommunale sosial? og helsetjenester. Kap 3 Gjeldende rett ? kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven