Study Programmes 06/07 / Study Programmes / FACULTY OF HEALTH STUDIES / FURTHER TRAINING / Rettleiing, vidareutdanning
I ulike sektorar og fagfelt vert det nytta ulike nemningar for rettleiing; mentoring, coaching, veiledning, supervisjon, konsultasjon, coaching, rådgjeving. I dette studiet vil det bli fokusert på fellestrekk ved desse.
Vidareutdanning for tilsette i offentleg og privat sektor. Utgjer saman med Rettleiing som leiingsverktøy 60 studiepoeng.
Personar i offentleg og privat sektor som ønskjer å utvikle kompetanse i rettleiing/coaching til studentar, medarbeidarar, klientar/pasientar, elevar, brukarar eller andre.
Studiet sitt mål er at studenten utviklar/vidareutviklar
Søkjarar med realkompetanse kan takast opp etter særskilt vurdering.
Studieplanen bygger på Rammeplan for pedagogisk veiledning, KUF 04.11.1991 og Rammeplan for videreutdanning i praksisveiledning innen helse- og sosialfag, KUF 07.06.1995.
Klargjering av rettleiingsfeltet
Pedagogikk og pedagogisk grunnlagstenkning, etikk
Læring og læringsformer med relevans for rettleiimg/coaching
Kommunikasjon og relasjonskunnskapar
Rettleiing – modellar, strategiar og verktøy
Alternativ avhengig av kva rammeplan studenten følgjer
a) Etter Rammeplan for ped. veiledning
b) Etter rammeplan for praksisveiledning
·Yrkesfunksjon og pedagogisk kompetanse
·Profesjonalitet i yrke og rettleiing
·Konfluent pedagogikk og gestaltrettleiing
·Didaktisk kompetanse
Utdanninga er organisert som ei veksling mellom arbeid med teoretiske og praktiske problemstillingar. Studiet vil veksle mellom fellessamlingar, eigenpraksis, individuell og grupperettleiing, arbeid i gruppe, skriftlege arbeid og sjølvstudium.
På fellessamlingar vert sentrale emne og problemstillingar i studiet bli teoretisk og praktisk belyst og arbeidd med. Gjennom ulike former for arbeid i gruppe vil studenten auke sin kompetanse i rettleing/coaching.20 timar rettleiing i gruppe. Dei skriftlege arbeida i studiet vil dels bli nytta som grunnlag for øvingar, og dels vere tekstar der ein får tilbakemelding medstudentrespons og tilbakemelding frå lærar. Studenten må ha tilgang til internett.
20 timar eigenpraksis i rettleiing.
Arbeidskrav er obligatorisk arbeid som må vere gjennomført og godkjent før ein framstiller seg til eksamen.
Emne 1: PR 130 Innføring i rettleiing, 10stp,
Heimeeksamen, individuell. Bokstavkarakter.
Emne 2: PR 131 Pedagogisk rettleiing – grunnlag og metodar, 20 stp
Oppgåve 60% Fagtekst relatert til eigen rettleiingspraksis. Skal inkludere refleksjonar over eigenpraksis og relevant litteratur. Mappe 40% Arbeidsmappe: Tre fagtekstar: Plan for praksis, to kortare tekstar relatert til tema i studiet.Presentasjonsmappe: To tekstar vert valde ut til sluttvurdering. Ein tekst vert vald av fagtilsette, ein vert vald av studenten.
Ved stryk eller forbetring av mappe kan omarbeidd tekst leverast.
Pensum er under revisjon. Endeleg pensumliste er klar innan 1. august.
Artiklar er merka med * og er samla i kompendium som kan kjøpast ved høgskulen.
Emne 1
Sider
Boge, Margun, Markhus, Gunvor, Moe, Randi og Ødegaard, Elin Eriksen (2005): Læring gjennom veiledning. Meningsskaping i grupper. Fagbokforlaget
130
*Gjems, Liv (1995): Veiledning i profesjonsgrupper.Gruppeprosesser og utfordringer
gruppeveiledning. Oslo: Universitetsforlaget, Kap. 7,. s.110-126
17
* Killèn, Kari (1992): Faglig veiledning: et tverrfaglig perspektiv. Universitetsforlaget 2.utgave. Kap. 4 s 35-61
26
*Kvernbekk, Tone (1995): Erfaringstyranni eller teorityranni – et filosofisk perspektiv påpraksis. I: Profesjonsutdanning og forskning. FoU-perspektiver på praksisfeltet. Lærerutdanningsrådets temahefter s 17-27
10
Kristiansen, Aslaug (2004): Tillit – hva betyr det for samtalen? I: Arneberg, Per, Kjærre, Jan Harald og Overland, Bjørn (red): Samtalen i skolen. N.W. Damm & Søn, s 31-42
12
Handal, Gunnar og Lauvås, Per (1999): På egne vilkår. Cappelen Akademisk Forlag
155
*Nerdrum, Per (1992): Hva er empati? Nordisk Sosialt arbeid nr. 4/1992, s 3-12
9
* Pettersen, Roar C. og Løkke, Jon A (2004): Veiledning i praksis – grunnleggende
ferdigheter. Universitetsforlaget. S 143-149, 153-186
40
Skagen, Kaare (2004): I veiledningens landskap. Innføring i veiledning og rådgivning.
Høyskoleforlaget
174
Emne 2
*Bjørndal, Cato R.P: Det vurderende øyet. Gyldendal Norsk Forlag 2002, kap.2s. 29 – 58
28
*Dysthe, Olga: Læring gjennom dialog - kva inneber det i høgare utdanning? I: Dysthe, Olga (red): Ulike perspektiv på læring og læringsforskning .Oslo: Cappelen Akademisk Forlag 1996, s. 105-135
30
*Dysthe; Olga:Ulike teoriperspektiv på kunnskap og læring. I : Bedre skole. Norsk lærerlags tidsskrift for pedagogisk debatt, nr.3/1999
7
Eide, Hilde og Eide,Tom: Kommunikasjon i praksis. Relasjoner, samspill og etikk
i sosialfaglig arbeid..Gyldendal Norsk Forlag 2004, kap. 1 og 3 og kap.6-12
167
*Eritsland, Alf Gunnar:Skikkethetsvurdering . I:Bunkholdt, Vigdis m.fl. : Kunnskap og omsorg. Sosialisering og skikkethet i profesjonsutdanningene. Oslo, Tano 1996,s.110-123
13
Gjems, Liv: Veiledning i profesjonsgrupper.Oslo: Universitetsforlaget 1995, s.15-109
Gjerde, Susann: Coaching, hva –hvorfor – hvordan Fagbokforlaget 2003, s. 5- 187
181
*Haugen, Rolf:: Didaktikk og coaching.Høgskolen i Hedmark 2003, del 1
22
Henriksen, Jan –Olav og Vetlesen, Arne Johan: N ærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorieri arbeid med mennesker. Ad Notam Gyldendal 2000, kap. 3,6,8,15 og16
67
*Hiim, Hilde og Hippe, Else: Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling. En studiebok i didaktikk.Universitetsforlaget 1998, kap.1 og 3
32
Jarvis, Peter, Holford, John & Griffin, Collin: The theory and practiceof learning.London: Kogan Page 1998, kap. 1 -7 og 1479 s
Alterniv tilJarvis:
Illeris, Knud (2000): Læring - aktuel læringsteori i spændingsfeltet mellem Piaget,Freud og Marx.Oslo : Gyldendal akademisk. Kap 1-2, 4-5,7-8,10,12
105
Lauvås, Per og Handal, Gunnar: Veiledning og praktiskyrkesteori. Cappelen Akademiske Forlag 2000, del 1 s. 27-84, del 2 s. 87-153, del 3 s. 157 –271, del 4 s. 299- 322
263
*Loeng, Svein:Finnes det en voksenpedagogikk? I: Jensen, Carsten Negt (red): Om voksenundervisning – grundlag for pædagogiske og didkatiske refleksioner. Billesø og Baltzer, Værløse1999, s 13-23
*Skagen,Kaare(red): Norsk veiledningstradisjon i lærerutdanning- analyse og kritikk. I: Skagen, Kaare red.; Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning. Fagbokforlaget 2000
14
*Skagen,Kaare (red): Modellæring og veiledning.I: Skagen, Kaare red.; Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning. Fagbokforlaget 2000
16
*Skjervheim, Hans: Det instrumentalistiske mistaket. I: Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo:Tanum-Norli 1976, s 260-271
11
*Skjervheim, Hans: Et grunnproblem i pedagogisk filosofi. I: Dale, Erling Lars: Pedagogisk filosofi. Oslo: Ad Notam Gyldendal 1992, s 65-78
Tveiten, Sidsel (2002): Veiledning – mer enn ord…. Fagbokforlaget 2002, kap. 3
*Ulland, Dagfinn: Veiledning og etikk. - Noen etiske perspektiv på veiledningsrelasjonen I : Norsk Pedagogisk tidsskrift nr 1/1996 s 14-20
*Walle- Hansen, Wenche: Læring og kommunikasjon. Trenger skolen en ny æringsforståelse?
I: Norsk pedagogisk tidsskrift nr.3/99
*Aadland, Einar: Veiledning i etiske dilemmaer.I: Teslo, Anne Lise: Mangfold i faglig veiledning for helse- og sosialarbeidere. Universitetsforlaget 2000.
*Aalberg, Thore K.: Individuell veiledning. Fagbokforlaget2002s.119 – 148
20
Relevante styringsdokument for utdanning eller arbeidsplass.Estimerttil 25 s.
25
*) Samla i kompendium, kjøpast ved HSF, Førde, ved oppstart.