Vidareutdanning i anestesisjukepleie

Skriv ut Utskrift med emner
Namn på studiet
Vidareutdanning i anestesisjukepleie

Studiepoeng
90

Organisering
Heiltidsstudium over tre semester

Innleiing

Fagplan for utdanning i anestesisjukepleie er utarbeidd med bakgrunn i nasjonal rammeplan i tråd med Utdannings- og forskingsdepartementet forskrift til rammeplan for vidareutdanning i anestesisjukepleie, fastsett 1. desember 2005 med heimel i lov 1.april 2005 nr. 15 om universitet og høgskular § 3-2 andre ledd. Dette skal sikre kvalitet og felles nasjonal standard i høve til fagleg innhald, organisering, vurderingsordningar, opptakskrav. I teoridelen er hovudemne 1 felles for anestesi, intensiv, operasjon. Hovudemne 2 delemne 2A-2D er også felles for anestesi og intensiv. Hovudemne 3 er spesialisert for kva retning. Praksisstudia omfattar ca 55 % av studiet og inneheld element frå alle emna. Alle hovudemna i rammeplanen inngår både i teori- og praksisstudiar.

Anestesisjukepleiaren har to sentrale funksjonar. Den eine er pleie og omsorg til pasientar pre-, per-, og postoperativt og til pasientar som har vore utsette for skade/ ulukke og som har svikt i vitale funksjonar. Den andre hovudfunksjonen er å innleie, vedlikehalde og avslutte generell anestesi, overvake pasientar som får regional anestesi og å kunne gi medisinsk behandling i akutt, kritiske situasjonar. Utøvinga skal vere i tråd med faglege kunnskapar og verdiar og helselovene sine krav til yrkesutøving.

Kompetanse / formell grad

Kvalifiserer for stilling som anestesisjukepleiar. Anestesisjukepleie er å utøve sjukepleie og anestesiologisk verksemd på ein forsvarleg og målretta måte i og utanfor sjukehus.

Målgruppe

Autoriserte sjukepleiarar som ynskjer å jobbe som anestesisjukepleiar i sjukehus eller med anestesioppgåver prehospitalt.

Mål for studiet

Målet med vidareutdanning er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvarar til å gi fagleg forsvarleg anestesisjukepleie til pasientar som skal opererast, har fått skade, er ramma av akutt og/eller kritisk sjukdom, eller har fåttforverringav langvarig sjukdom.

Mål for utdanninga er at studenten skal kunne:

  • Utøve anestesisjukepleie med respekt for pasient og pårørande sin integritet. Ta omsyn til pasienten sine ressursar og opplevingar ved å vere akutt og/eller kritisk sjuk
  • Meistre gjennomføringa av generell anestesi sjølvstendig på funksjonsfriske pasientar, og i samarbeid med anestesilege, gi anestesi til pasientar med meir komplekse sjukdomstilstandar
  • Meistre overvaking og administrering/ vedlikehald av sedasjon og regional anestesi
  • Identifisere, gjennomføre og evaluere pasientane sine behov for individuell og heilskapleg sjukepleiepre-, per- og postoperativt samt førebyggje komplikasjonar og ivareta pasienten sikkert
  • Bedømme situasjonar sjølvstendig, prioritere og handle raskt og forsvarleg slik at akutt og/ eller kritisk sjuke sine livsviktige funksjonar vert haldne oppe / kjem i gang igjen
  • Meistre bruk og kontroll av medisinsk-teknisk utstyr og ha et reflektert forhold til denne teknologien sine ressursar ogavgrensingar
  • Meistre samhandling med akutt og eller kritisk sjuke og deira pårørande og hjelpe dei til å bearbeide opplevingar og reaksjonar på sjukdom og død
  • Reflektere kritisk i valsituasjonar, og handle etisk og juridisk forsvarleg
  • Støtte og yte omsorg til pårørande og fremje pasienten og pårørande si medbestemming
  • Meistre samhandling med akutt og/ eller kritisk sjuke pasientar og deira pårørande, og hjelpe dei til å bearbeide opplevingar og reaksjonar på sjukdom og død
  • Gi undervisning tilpassa situasjonen, rettleiing og informasjon til pasientar, pårørande, studentar og andre medarbeidarar
  • Anvende relevant kunnskap i møte med pasient og pårørande frå ulike kulturar
  • Bearbeide egne reaksjonar i samband med arbeidet, og støtte medarbeidarar/ kollegaer med deira opplevingar og reaksjonar
  • Dokumentere, evaluere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eige arbeid
  • Søke og bruke relevant forsking, og bidra til fagutvikling i utøvinga av yrket
  • Ha evne til samhandling og teamarbeid på tvers av faggruppe og nivå
  • Fremje helse/livskvalitet, lindre liding ved å redusere angst og stress
  • Vidareutvikle personleg og fagleg kompetanse som anestesisjukepleiar
Opptakskrav / krav til forkunnskapar

Autorisert sjukepleiar.

To års relevant erfaring etter autorisasjon

Innhald / oppbygging
     

Hovudemne i rammeplan

Emne i studieplan

Semester

Stp

1

15 stp

2

39 stp

3

36 stp

Emne 1

Grunnlagstenking og rammer for spesialsjukepleie

Mappeeksamen 2. semester

1. og 2.

10

7

 

3

Emne 2

Medisin, naturvitskap, farmakologi

Eksamen: Skuleeksamen 1. semester

1.

15

 

15

 

Emne 3

Anestesiologi og anestesisjukepleie

Arbeidskrav: HLR, 1 skriftleg arbeid

Eksamen: Skuleeksamen 3. semester

2. og 3.

8

1

4

3

Emne 4

Fagleg fordjuping anestesisjukepleie

Eksamen: Fordjupingsoppgåve 3. semester

3.

12

6

1

5

Emne 5

Praksis i anestesisjukepleie

3 periodar

1., 2., 3.

45

1

19

25

Studiepoeng

 

90

15

39

36

Emne 1 Grunnlagstenking og rammer for anestesisjukepleie

Emnet er felles for AOI

Delemne I A: Opplevingar og reaksjonar på akutt og/eller kritisk sjukdom

Mål:Studenten

  • Har auka kunnskap og forståing knytt til opplevingar, reaksjonar og meistringsstrategiar hos pasient, pårørande og personale ved akutt/kritisk sjukdom og undersøking, behandling og død.Forstår desse aspekta i eit fleirkulturelt perspektiv
  • Vidareutviklar eiga evne til å kommunisere og meistre samhandling med menneske på ulike aldersnivå, som er alvorleg sjuke og døyande

Delemne I B:Kompetanse og fagutvikling

Mål:Studenten

  • Har auka forståing for sjukepleien sitt teori- og verdigrunnlag, korleis dette dannar grunnlag for utvikling av anestesisjukepleien
  • Forstår korleis spesialsjukepleiaren handlar i spenningsfeltet mellom medisinsk rasjonalitet og omsorg
  • Har forståing for forsking og fagutvikling
  • Søker forsking som er relevant for framtidig utøving av yrket, vurderer kritisk og nyttar denne i eigen praksis

Delemne I C:Etikk

Mål: Studenten

  • Har vidareutvikla evne til fagleg og etisk argumentasjon for å sikre pasient og pårørande sine interesser i eit høgteknologisk miljø og i eit tverrfagleg samarbeid mellom mange yrkesgrupper
  • Reflekterer over etiske dilemma knytt til alvorleg sjukdom og død

Delemne I D:Rammefaktorar, organisasjon, leiing og miljø

Mål:Studenten

  • Har utvikla eit bevisst forhold til korleis organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer verkar inn på sjukepleie- og spesialisthelsetenesta
  • Ser dette i samanheng med ansvaret for å utøve spesialsjukepleie, leie eige fag og arbeid i team
  • Har kunnskap om spesialavdelinga sitt arbeidsmiljø og korleis arbeidsmiljøbelastningar kan førebyggjast og reduserast

Emne 2 Medisin og naturvitskap

Delemne 2A – 2D er felles for AI

Delemne 2A:Fysiologi/patofysiologi

Mål: Studenten

  • Har kunnskap om korleis organ og organsystem fungerer i høve til kvarandre
  • Forstår korleis patofysiologiske prosessar og medisinske sjukdomstilstandar startar og vert utvikla på ulike aldersnivå

Delemne 2B: Farmakologi

Mål:Studenten

  • Har kunnskap om virkning og bivirkning av medikament
  • Forstår farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipp
  • Handterer og administrere medikament, og tar ansvar for pasienten sin tryggleik basert på farmakologiske kunnskapar

Delemne 2C: Mikrobiologi

Mål: Studenten

  • Har kunnskap og forståing for mikroorganismar og resistensutvikling
  • Tar ansvar for hygieniske prinsipp og førebygger infeksjonar

Delemne 2D: Medisinsk utstyr

Mål: Studenten

  • Har sett seg inn i funksjon, kontroll og vedlikehald av medisinsk teknisk utstyr og brukar utstyret på ein sikker og forsvarleg måte

Emne 3: Anestesiologi og anestesisjukepleie

Delemne 2E: Intensivmedisin og kirurgi

Mål: Studenten

  • Har kunnskapar i patofysiologi og i intensivbehandling ved svikt i vitale funksjonar
  • Har kunnskapar om smertebehandling
  • Har kunnskapar om og forståing for kirurgiske inngrep

Delemne 2F: Anestesiologi

Mål: Studenten

  • Har kunnskapar om anestesilogi; anestesiteknikkar og metodar
  • Kjenner til vurderingar av betydning for det pre-, per og postoperative forløpet
  • Har kunnskap om korleis ulike anestesimetodar, anestesimidlar og anestesiapparat virkar, og kan bruke desse kunnskapane i praksis
  • Kan og vurderer samanhengen mellom sjukdom/ skade og val av anestesimidlar og metodar
  • Har grunnlag for å kunne vurdere faren for komplikasjonar, tek sjølvstendige avgjerder i akutte situasjonar og set i verk førebyggjande behandling

Delemne 3 A:Den akutt og/ eller kritisk sjuke pasient og pasientar som skal ha anestesi.

Mål: Studenten har kunnskap om:

  • Anestesisjukepleie til ulike pasientgrupper i ulike aldrar
  • Pasienten si oppleving, pasienten sine reaksjonar og behov i forhold til anestesi
  • Omsorg for pårørande
  • Pasientar med spesielle angsttilstandar
  • Informasjon, undervising og rettleiing til pasientar, pårørande, anna helsepersonell

Delemne 3 B:Anestesisjukepleie, - ansvar og kompetanseområde

Mål: Studenten skal ha kunnskap om:

  • Anestesisjukepleiaren sin funksjon og kompetanseområde
  • Førebuing av ulike pasientgrupper til anestesi
  • Preoperativ visitt og mottaking av pasient i operasjonsavdelinga
  • Innleiing, vedlikehald og avslutning av generell anestesi
  • Hygiene og infeksjonsførebyggande tiltak
  • Val av operasjonsbord, kirurgiske leier med nødvendig utstyr. Generelle krav til leie – førebygge skader
  • Førebygging av postoperative smerter
  • Metodar og hjelp til å meistre stress, krise og ubehag
  • Smertebehandling og smertelindring
  • Førebygging av pre, per og postoperative komplikasjonar
  • Førebuing og oppfølging av dagkirurgiske pasientar
  • Bruk av medisinsk utstyr knytt til anestesi, kontroll
  • Anestesisjukepleiaren si oppgåve prehospitalt, ved katastrofeberedskap og i forhold til akuttfunksjon i sjukehus

Emne 4 Anestesisjukepleie, fagleg fordjuping

  • Utviklar ein bevissst og sjølvstendig yrkesidentitet som anestesisjukepleiar i samsvar med eigen kompetanse og innafor ramma av lover og føresegner
  • Har kunnskap om forsking og fagutvikling
  • Opprettheld kontinuitet i sjukepleie for den enkelte pasient ut frå eit heilskapleg menneskesyn
  • Vidareutviklar pedagogisk kompetanse og utviklar evne til å tilpasse informasjon, rettleiing og undervising ut frå pasient og pårørande sine rettar, behov og totale situasjon
  • Har ein reflektert yrkesetisk holdning
  • Har kunnskap om forsking og fagutvikling som er relevant for framtidig yrkesutøving, vurderer kritisk og nyttar denne i eigen praksis
  • Kan bruke relevante forskingsresultat i utøving av sjukepleie og i skriftleg, sjølvstendig fagutviklande arbeid, fordjupingsoppgåve
  • Har innsikt i krav til og metodar for systematisk kvalitetsforbetring i helsefagleg praksis
  • Har kunnskap om forsking, fagutvikling og vedlikehald av anestesisjukepleiaren sin kompetanse
Undervisnings- og læringsformer

Organisering, undervisnings- og læringsaktivitetane skal fremje
aktiv deltaking i studiet og kritisk tenking og utvikling av eigen praksis. Det er 80% oppmøteplikt på undervisinga.

Forelesing

Øving og demonstrasjonar i sjukepleiesenteret

Studiegrupper

Temadagar

Sjølvstudie

Rettleia praksisstudiar

4 skriftlege arbeid, 3 knytt til praksis.

Mappeeksamen

Fordjupingsoppgåve

Individuell rettleiing på skriftlege arbeid

Medstudentvurdering

Praksis

Emne 5

Praksis i anestesisjukepleie

Praksisstudiet er obligatorisk og utgjer ca 50% av studietida. 90 % av praksistida skal vere i direkte pasientsituasjonar. 10 % kan skje i sjukepleielaboratorium, eventuelt som trening på praktisk dugleik og ved hospitering ved ulike avdelingar. Alle hovudemna frå rammeplanen blir studert i praksis. Høgskulen har ansvar for å organisere og gjennomføre praksisstudia i samsvar med rammeplanen sitt krav. Praksisstudiar blir knytt til avdelingar med anestesiologisk verksemd og omfattar elektiv (planlagt)-, dagkirurgisk og øyeblikkelig hjelp behandling.

Undervisningsstad skal etter rammeplanen innehalde følgjande behandlingsområde: Kar/thorax, gastrokirurgi, urologisk kirurgi, ortopedisk kirurgi, øyre-, nase- halskirurgi, obstetrikk og gynekologisk kirurgi samt postoperativ overvaking. Det skal gjennomførast eit tilstrekkleg tal anestesiar til barn innan kvart av desse områda. Praksistida innan kvart område skal utgjere minimum 10% av den totale praksistida.

Praksisdelen er delt inn i tre periodar og startar i slutten av første semester, sjå eigen oversikt. Ein observasjonspraksis på to veker er lagt til første semester. Studenten har rett på kontinuerleg rettleiing og har ein kontaktsjukepleiar i kvar praksisperiode. Lærar har ein rettleiingsdag med studenten i kvar periode. Målsettinga i studieplanen, studenten si eiga målsetting og dei formelle evalueringane vil danne grunnlag for refleksjon og kontinuerleg vurdering. I kvar praksisperiode skal det avviklast forventingssamtale, halv- og heiltidsvurdering. Student, kontaktsjukepleiar og lærar er til stades under desse samtalane.

Overordna mål for praksis. Studenten skal:

  • Ivareta pleie og omsorg til pasientar pre-, per-, og postoperativt, og til pasientar som har vore utsette for skader/ulukker og / eller som har svikt i livsviktige funksjonar
  • Gjennom utvikla djupnekunnskap og handlingskompetanse kunne sette i verk relevante handlingar, og ivareta pasienten og dei pårørande sine behov for tryggleik og omsorg, både i og utanfor sjukehus
  • Observere, vurdere og handle velgrunna og i prioritert rekkefølgje i forhold til målgruppa
  • Utvikle ein bevisst og sjølvstendig yrkesidentitet som anestesisjukepleiar i samsvar med eigen kompetanse og innafor ramma av lover, føresegner og yrkesetiske retningsliner
  • Integrere kunnskap, dugleik og holdningar i behandlande, lindrande og førebyggjande tiltak
  • Forholde seg til pasienten sine opplevingar i aktuell situasjon ut frå alder, kultur, sosial bakgrunn, tidlegare erfaringar og val av anestesimetode. Kunne bidra til å redusere pasienten sitt stressnivå og dempe liding, smerte og ubehag
  • Ta omsyn til og utgangspunkt i pasienten sine reaksjonar og opplevingar på same tid som hun/han gjennomfører anestesi og overvaker pasienten på ein forsvarleg og sikker måte
  • Utøve sjukepleie og anestesiologisk verksemd på ein forsvarleg og målretta måte for å legge til rette for kirurgi og anna behandling. Få innsikt i sitt ansvarsområde og rolle i det kirurgiske team
  • Kunne gjennomføre generell anestesi sjølvstendig påfunksjonsfriske pasientar (ASA 1 og 2), og i samarbeid med anestesilege gi anestesi til pasientar med meir komplekse sjukdomstilstandar
  • Utvikle forståing for at ein i moderne anestesiologisk verksemd står i eit skjeringspunkt mellom medisinsk teknologisk behandling og sjukepleie, der begge aspekt må takast vare på. Utvikle kunnskapar som kan sikre at medisinsk teknisk utstyr blir nytta forsvarleg, og som tek omsyn til pasienten sine fysiske og psykiske reaksjonar på bruk av utstyret
  • Ha utvikla beredskap for at den sjuke sin tilstand kan endre seg eller forverre seg raskt, og ha evne til ofte og raske fokusskifte. Sjølvstendig kunne iverksette relevante livreddande tiltak, både i og utanfor sjukehus under dei forhold situasjonen krev
  • Ha kunnskap om relevant fagutvikling og forsking, og forstå tydingaav fagutvikling knytt til anestesisjukepleiaren sitt funksjonsområde
  • Kunne dokumentere eigen anestesiologisk verksemd,utvikle og å kvalitetssikre eige fagområde

I praksisstudia har studenten 30-timars arbeidsveke og har i tillegg ca 10 timar/veke til praksisrelaterte oppgåver/sjølvstudie. Studentane skal fylgje den ordinære arbeidstid på den aktuelle avdelingog følgje vaktturnus, kveld, natt, helg, i den grad det er naudsynt for å sikre kvaliteten på studia. Grense for fråver er 10% og blir registrert vurderingsskjemaet til studenten. Studenten har plikt til å gi beskjed på aktuell praksisstad same dag og levere fråversmelding til ansvarleg lærar umiddelbart etter fråver.

Dersom det kan vere tvil om studenten vil kunne oppfylle måla og få greidd vurderingsresultat, skal han/ho ha skriftleg beskjed om dette snarast og seinast tre veker før praksisperioden vert avslutta. Om studenten får "ikkje greidd" ved sluttvurdering, må praksisperioden takast på nytt.

Studenten må ha fått studiane i praksis vurdert til ”greidd” for å halde fram i studiane og å gå opp til eksamen. Når studenten vert vurdert til ”ikkje greidd” i praksis har studenten krav på å få lagt til rette den aktuelle praksisperioden ein gong til. Om det ligg føre særskilde grunnar, kan studenten søke styret for høgskulen om å få lagt til rette ein tredje praksisperiode (Forskrift til rammeplan, 2005).

Dersom studenten i siste halvdel/ dei tre siste vekene i praksis viser åtferd som gir grunnlag for praksis som ikkje bestått, er det mogeleg å gi ei slik vurdering sjølv om melding ikkje er gitt etter andre ledd (Forskrift for rammeplan, 2005).

Kriterier for ikkje greidd praksis:

Studenten sin sviktande funksjon må vere gjennomgåande i store deler av utdanninga, og det må ligge til grunn ei heilskapsvurdering.

Eksempel på ikkje tilfredstillande fungering/praksis:

  • Feilvurderer pasienten sin tilstand og situasjon (innhentar ikkje opplysningar frå tilgjengelege kjelder, ser ikkje problem, manglar kunnskapar/erfaringar, er ikkje realistisk i sine vurderingar)
  • Gjennomført svikt i planlegging og utføring av spesialsjukepleien med omsyn til tryggleik for pasienten, tid, orden og oversikt over situasjonen
  • Sviktande rapportering.Tek ikkje med vesentleg informasjon og ordinasjonar.Ser ikkje heilskapen i pasienten sin situasjon og tilstand
  • Har sviktande teoretisk forståing for observasjon, vurdering og tiltak
  • Tek ikkje ansvar for eigen fagleg utvikling. Vedkjenner seg ikkje svake sider, eigen funksjon, planlegg ikkje korleis dette kan betrast
  • Tek lite eller ikkje initiativ i læresituasjonar
  • Fungerer ikkje i teamarbeid
  • Vedkjenner seg ikkje eigne avgrensingar. Ber ikkje om hjelp eller vegleiing. Tek ikkje imot hjelp eller rettleiing
  • Dreg seg stadig unna eller beherskar ikkje vanskelege oppgåver (vanskelege prosedyrar, dårlege pasientar, akutte situasjonar)
  • Fungerer ikkje i nye og stressande situasjonar
  • Manglande etisk vurdering.Tek ikkje omsyn til pasienten sine uttalte ynskje/behov.Går ikkje inn for å ta vare på pasienten sin integritet. Undergrev tillit til dei ein samarbeider med
  • Brot på teieplikta
  • Brot på anerkjente hygieniske prinsipp
Studieopphald i utlandet

Det er ikkje lagt til rette for opphald i utlandet i løpet av denne utdanninga

Arbeidskrav

For å gå opp til eksamen må arbeidskrava vere oppfylt. Arbeidskrava er:

3 skriftlege arbeid

Sluttvurdering

Vurderingsordningane har som mål å gi høgskulen og student informasjon om studieforløp, kontrollere framgang og sikre overfor pasient og samfunn at studenten har tileigna seg dei kvalifikasjonar rammeplanen omtalar som naudsynte for yrkespraksis.

Vurderingsskala: Vurderingsuttrykket ved eksamen er karakter etter ein skala frå A til F med A som beste karakter. Karakteren F blir rekna som ikkje greidd. Praksisstudiane vert vurdert til greidd/ ikkje greidd.

OI 151 Medisinske og naturvitskaplege emne, emne 2, 15 studiepoeng
6 timar individuell skuleeksamen
Vurdering: Karakterskala A-F

OI 150 Grunnlagstenking og rammer for spesialsjukepleie, emne 1, 10 studiepoeng
Arbeidsmappe: 2 individuelle arbeid
Presentasjonsmappe: 1 arbeid blir valt ut av studenten til sluttvurdering
Vurdering: Karakterskala A-F

OI 154 Anestesiologi og anestesisjukepleie, emne 3, 8 studiepoeng
3 timar individuell skuleeksamen, MCQ (ALNSF)
Vurdering: greidd/ikkje greidd

OI 155 Fordjupingsoppgåve i anestesisjukepleie, individuelt arbeid, emne 4, 12 studiepoeng
Vurdering: karakterskala A-F

Praksisstudiar i anestesisjukepleie, 45 studiepoeng

OI 159 Praksisstudiar 18 studiepoeng
OI 160 Praksisstudiar 13 studiepoeng
OI 161 Praksisstudiar 14 studiepoeng

Vurdering: Greidd/ Ikkje greidd