Vidareutdanning i operasjonssjukepleie

Studieplanen for utdanninga i operasjonssjukepleie er utarbeidd med bakgrunn i nasjonal rammeplan i tråd med Utdannings- og forskingsdepartementet sin forskrift for vidareutdanning i operasjonssjukepleie, fastsett 1. desember 2005 med heimel i lov 1.april 2005 nr. 15 om universitet og høgskular § 3-2 andre ledd. Dette skal sikre kvalitet og felles nasjonal standard i høve fagleg innhald, organisering, eksamensordningar, opptakskrav. I teoridelen er hovudemne 1 felles for anestesi, intensiv og operasjon. Hovudemne 2 er felles for anestesi og intensiv og hovudemne 3 er spesialisert for kvar retning. Praksisstudia omfattar ca. 50 % av studiet. Alle hovudemna i rammeplanen inngår både i teori- og praksisstudiar.

Operasjonssjukepleiaren skal kunne utøve sjukepleie tilpassa pasienten sin situasjon og behov. Studenten i operasjonssjukepleie skal gjennom studiet ha tileigna seg inngåande kjennskap til operasjonstekniske prinsipp, kirurgiske undersøkingar og behandling. Utøving av operasjonssjukepleie skal vere i tråd med fagkunnskapar og verdiar og helselovene sine krav til yrkesutøving.

Operasjonssjukepleie krev kritisk og analytisk tenking og utøvarar som er ope for ein kontinuerleg prosess når det gjeld kvalitets- og fagutvikling. Operasjonssjukepleiaren har kunnskap om rammene for sjukepleietenesta i den operative verksemda og er ein ressursperson for anna helsepersonell som arbeider med operasjonspasienten, både i og utanfor operasjonsavdelinga.

Kvalifiserer for stilling som operasjonssjukepleiar i sjukehus eller i andre institusjonar der det føregår kirurgiske inngrep.

Autoriserte sjukepleiarar som ynskjer å jobbe som operasjonssjukepleiar i sjukehus eller i andre institusjonar der det føregår kirurgiske inngrep.

Målet med vidareutdanning i operasjonssjukepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvarar til å gi fagleg forsvarleg operasjonssjukepleie til pasientar som gjennomgår kirurgiske undersøkingar og/eller inngrep.

Mål for utdanninga er at studenten skal kunne:

• Utøve operasjonssjukepleie med respekt for pasienten og pårørande sin integritet, ressursar og opplevingar av å vere akutt og/eller kritisk sjuk og gjennomgå kirurgisk undersøking og/eller behandling
• Medvirke under operative inngrep på ein kyndig måte
• Vere i stand til å førebygge komplikasjonar og ivareta pasienten på ein sikker måte
• Utføre og ta ansvar for infeksjonsførebyggande arbeid i høve pasient, miljø, utstyr og personleg hygiene
• Ha utvikla eigenskapar i høve til å observere, prioritere og vere fleksibel og i å handle sjølvstendig og ansvarleg i yrkesutøvinga
• Meistre samhandling med operasjonspasientar og deira sine pårørande og fremje deira medbestemming
• Reflektere kritisk i valsituasjonar og handle etisk og juridisk forsvarleg
• Bruke relevante kunnskapar i møte med pasientar og pårørande frå ulike kulturar
• Ha utvikla eigenskapar i høve til samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og -nivå
• Gi situasjonstilpassa undervisning, rettleiing og informasjon til pasientar, pårørande, studentar og andre medarbeidarar
• Bearbeide eigne reaksjonar i samband med arbeidet og støtte medarbeidarar/kollegaer med deira opplevingar og reaksjonar
• Meistre bruk og kontroll av instrument, materiell og medisinsk -teknisk utstyr som vert nytta ved kirurgiske undersøkingar og behandling, korrekt og forsvarleg og ha eit reflektert forhold til denne teknologien sine moglegheiter og grenser
• Dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eige arbeid, nytte relevant forsking og bidra til fagutvikling
• Vidareutvikle den personlege og faglege kompetansen som operasjonssjukepleiar

Autorisert sjukepleiar med 2 års relevant yrkespraksis etter autorisasjon

Emne 1: Grunnlagstenking og rammer for operasjonssjukepleie

Emnet er felles for AOI

Delemne 1 A: Opplevingar og reaksjonar på akutt og/eller kritisk sjukdom

Mål: Studenten

• Har auka kunnskap og forståing knytt til opplevingar, reaksjonar og meistringsstrategiar hjå pasient, pårørande og personale ved akutt/kritisk sjukdom og undersøking, behandling og død
• Forstår desse aspekta i eit fleirkulturelt perspektiv
• Vidareutviklar eigen evne til å kommunisere og meistre samhandling med menneske på ulike aldersnivå, som er alvorleg sjuke og døyande

Delemne 1 B: Kompetanse og fagutvikling

Mål: Studenten

• Har auka forståing for sjukepleien sitt teori- og verdigrunnlag, korleis dette dannar grunnlag for utvikling av operasjonssjukepleien
• Forstår korleis spesialsjukepleiaren handlar i spenningsfeltet mellom medisinsk rasjonalitet og omsorg
• Har forståing for forsking og fagutvikling

Delemne I C: Etikk

Mål: Studenten

• Har vidareutvikla evne til fagleg og etisk argumentasjon for å sikre pasient og pårørande sine interesser i eit høgteknologisk miljø og i eit tverrfagleg samarbeid mellom mange yrkesgrupper
• Reflekterer over etiske dilemma knytt til alvorleg sjukdom og død.

Delemne 1 D:Rammefaktorar, organisasjon, leiing og miljø

Mål: Studenten

• Har utvikla eit bevisst forhold til korleis organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer verkar inn på sjukepleie- og spesialisthelsetenesta.
• Ser dette i samanheng med ansvaret for å utøve spesialsjukepleie, leie eige fag og arbeid i team
• Har kunnskap om spesialavdelinga sitt arbeidsmiljø og korleis arbeidsmiljøbelastningar kan førebyggjast og reduserast

Emne 2 Medisin og naturvitskap

Delemne 2A Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin

Mål: Studenten

• Har kunnskap om korleis organ og organsystem fungerer i høve til kvarandre
• Forstår korleis patofysiologiske prosessar og medisinske sjukdomstilstandar startar og vert utvikla på ulike aldersnivå
• Har kunnskapar i patofysiologi og intensivbehandling ved svikt i vitale funksjonar for betre å forstå kompleksiteten rundt operasjonspasienten
• Har kunnskapar om smertebehandling

Delemne 2B:Anatomi/Kirurgi

Mål: Studenten

• Har kunnskap om menneske sin anatomiske oppbygging og prinsipp som ligg til grunn for kirurgisk vurdering og behandling
• Har innsikt i anatomiske kunnskap for å førebygge nerve-, kar-, hud-, muskel-vev og leddskadar og til å gje auka forståing for den kirurgiske behandlinga
• Har kunnskap om allment aksepterte kirurgiske operasjonsmetodar
• Har innsikt i korleis ein sjølv kan bidra til at den kirurgiske behandling er til pasienten sitt eige beste

Delemne 2C: Mikrobiologi og infeksjonsmedisin

Mål: Studenten

• Har forståing for mikroorganismar sin levemåte, virulens og smittemåte og bruke desse kunnskapane i det infeksjonsbyggande arbeidet
• Ta ansvar for hygieniske prinsipp og førebygge infeksjonar

Delemne 2D: Anestesiologi og farmakologi

Mål: Studenten

• Har kunnskapar om anestesiologi; anestesiteknikkar og metodar
• Har kunnskap om virkning og bivirkning av medikament
• Forstår farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipp
• Handterer og administrerer medikament og tar ansvar for pasienten på ein sikker måte basert på farmakologiske kunnskapar

Emne 3 Kirurgi og
operasjonssjukepleie

Delemne 3A: Organisere, koordinere og utøve sjukepleie til operasjonspasienten

Mål: Studenten:

• Utviklar evne til å vurdere pasienten sin totale situasjon i pre-, per- og postoperastiv fase slik at ho/han kan iverksette hensiktsmessige tiltak både i oversiktlege, uoversiktlege og akutte situasjonar
• Utviklar evne til å gi omsorg i eit teknologisk miljø og reflektere over teknologien sine muligheiter og begrensingar
• Brukar kunnskap og oppøve holdningar og ferdigheiter til å redusere dei stress- og risikofaktorar pasienten vert utsett for. Oppøve kompetanse til å tilpasse sjukepleien i høve til kva ulike pasientar og situasjonar krev
• Utviklar ferdigheiter i å formidle eige fag og undervise og vegleie studentar og anna helsepersonell
• Aukar sitt kunnskapsnivå Ta ansvar for leiarskap, fagutvikling og fagleg praksis innan eige funksjonsområde
• Dokumentere, rapportere og evaluere

Delemne 3B: Medvirking under kirurgiske undersøking og/eller behandling

Mål: Studenten:

• Har utvikla kompetanse i å medvirke under kirurgiske undersøkingar og/eller behandling
• Utvikle innsikt i operasjonssjukepleiaren si rolle, ansvars- og funksjonsområde i det kirurgiske team
• Utvikle og auke kunnskap om og ferdigheiter i behandling og kontroll av kirurgiske instrumenter og utvikle ei bevisst holdning ved bruk av utstyr med tanke på god ressursforvaltning
• Utvikle kompetanse i bruken av medisinsk teknisk utstyr.Det skal leggast vekt på funksjon, kontrollrutinar og vedlikehaldsprinsipp i høve til gjeldande retningsliner og regelverk, samt risikomoment for pasient og personalet
• Vidareutvikle evne til å tilpasse informasjon, vegleiing og undervisning ut frå pasient og pårørande sine rettar, behov og totale situasjon, samt til studentar og anna helsepersonell

Delemne 3C: Infeksjonsførebygging og hygiene

Mål: Studenten:

• Tar medansvar i den hygieniske standard til avdelinga
• Vidareutviklar kunnskap, holdningar og ferdigheiter i hygiene, infeksjonsførebyggande prinsipp, infeksjonsførebyggande arbeid og fremme den hygieniske standard ved avdelinga og elles i sjukehuset
• Har kunnskap om spesialavdelinga sitt arbeidsmiljø og korleis arbeidsmiljø - belastningar kan førebyggast og reduserast

Emne 4: Fagleg fordjuping operasjonssjukepleie

• Utvikle ein bevisst og sjølvstendig yrkesidentitet som operasjonssjukepleiar i samsvar med eigen kompetanse og innafor ramma av lover og føresegner
• Opprettheld kontinuitet i sjukepleie til den enkelte pasient ut frå eit heilskapleg menneskesyn
• Identifiserer, planlegg og set i verk sjukepleietiltak ut frå pasienten sine generelle og spesielle behov
• Vidareutviklar pedagogisk kompetanse og utvikle evne til å tilpasse informasjon, vegleiing og undervisning ut frå pasient og pårørande sine rettar, behov og totale situasjon
• Har kunnskap om forsking som er relevant for framtidig yrkesutøving, og kritisk vurderer og nyttar denne i eigen praksis
• Har ein reflektert yrkesetisk holdning
• Kan bruke relevante forskingsresultat i utøving av sjukepleie og i skriftleg, sjølvstendig fagutviklande arbeid, fordjupingoppgåve
• Har innsikt i krav til og metodar for systematisk kvalitetsforbetring i helsefagleg praksis
• Forsking, fagutvikling og vedlikehald av operasjonssjukepleiaren sin kompetanse

Organisering, undervisnings- og læringsaktivitetane skal fremje aktiv deltaking i studiet og kritisk tenking og utvikling av eigen praksis. Det er 80% oppmøteplikt på undervisinga.

Forelesing

Øving og demonstrasjonar i sjukepleiesenteret

Studiegrupper

Temadagar

Sjølvstudiar

3 skriftlege arbeid

Rettleia praksisstudiar

Individuell rettleiing på skriftlege arbeid

Emne 5

Praksis i operasjonssjukepleie

Praksisstudiet er obligatorisk og utgjer ca 50% av studietida. 90 % av praksistida skal vere i direkte pasientsituasjonar. 10 % kan skje i sjukepleielaboratorium, eventuelt som trening på praktisk dugleik og ved hospitering ved ulike avdelingar. Alle hovudemna frå rammeplanen blir studert i praksis. Høgskulen har ansvar for å organisere og gjennomføre praksisstudia i samsvar med rammeplanen sitt krav. Praksisstudiar blir knytt til avdelingar med operasjonsverksemd og omfattar elektiv (planlagt)-, dagkirurgisk og øyeblikkelig hjelp behandling.

Praksisstudiane skal etter rammeplanen primært fordelast på følgjande område: Urologisk-, gastroenterologisk- og endokrin kirurgi, thorax- og karkirurgi, gynekologisk-, obstetrisk kirurgi, ortopedisk kirurgi og nevrokirurgi.

Praksisdelen er delt inn i tre periodar og startar i slutten av første semester, sjå eigen oversikt. Ein observasjonspraksis på to veker er lagt til første semester. Studenten har rett på kontinuerleg rettleiing og har ein kontaktsjukepleiar i kvar praksisperiode. Lærar har ein rettleiingsdag med studenten i kvar periode. Målsettinga i studieplanen, studenten si eiga målsetting og dei formelle evalueringane vil danne grunnlag for refleksjon og kontinuerleg vurdering. I kvar praksisperiode skal det avviklast forventingssamtale, halv- og heiltidsvurdering. Student, kontaktsjukepleiar og lærar skal vere til stades under desse samtalane.

Overordna må for praksis. Studenten skal ha:

• Fått erfaring med og utvikla kompetanse i operasjonssjukepleie i høve til dei mest vanlege sjukdomstilstandar, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjonar
• Praktisert og vidareutvikla sine kunnskapar, ferdigheiter og holdningar under kyndig vegleiing og i direkte samhandling med pasientar
• Tileigna seg yrkesspesifikke kunnskapar, ferdigheiter og holdningar i samarbeid med spesialsjukepleiarar og anna helsepersonell

Under praksisstudiane har studenten 30-timars arbeidsveke og har i tillegg ca 10 timar/veke til praksisrelaterte oppgåver/sjølvstudie. Studentane skal fylgje den ordinære arbeidstid på den aktuelle avdeling og følgje vaktturnus, kveld, natt, helg, i den grad det er naudsynt for å sikre kvaliteten på studiane. Grense for fråver er 10% og blir registrert vurderingsskjemaet til studenten. Studenten har plikt til å gi beskjed på aktuell praksisstad same dag og levere fråversmelding til ansvarleg lærar umiddelbart etter fråver.

Dersom det kan vere tvil om studenten vil kunne oppfylle måla og få greidd

vurderingsresultat, skal han/ho ha skriftleg beskjed om dette snarast og seinast tre veker før praksisperioden vert avslutta. Om studenten får ”ikkje greidd” ved sluttvurdering, må praksisperioden takast på nytt.

Studenten må ha fått studiane i praksis vurdert til ”greidd” for å halde fram i studiane og å gå opp til eksamen. Når studenten vert vurdert til ”ikkje greidd” i praksis har studenten krav på å få lagt til rette den aktuelle praksisperioden ein gong til. Om det ligg føre særskilde grunnar, kan studenten søke styret for høgskulen om å få lagt til rette ein tredje praksisperiode (Forskrift til rammeplan, 2005).

Dersom studenten i siste halvdel/ dei tre siste vekene i praksis viser åtferd som gir grunnlag for praksis som ikkje bestått, er det mogeleg å gi ei slik vurdering sjølv om melding ikkje er gitt etter andre ledd (Forskrift for rammeplan, 2005).

Kriterier for ikkje greidd praksis:

Studenten sin sviktande funksjon må vere gjennomgåande i store deler av utdanninga, og det må ligge til grunn ei heilskapsvurdering.

Eksempel på ikkje tilfredstillande fungering/praksis:

• Feilvurderer pasienten sin tilstand og situasjon (innhentar ikkje opplysningar frå tilgjengelege kjelder, ser ikkje problem, manglar kunnskapar/erfaringar, er ikkje realistisk i sine vurderingar)
• Gjennomført svikt i planlegging og utføring av spesialsjukepleien med omsyn til tryggleik for pasienten, tid, orden og oversikt over situasjonen
• Sviktande rapportering.Tek ikkje med vesentleg informasjon og ordinasjonar.Ser ikkje heilskapen i pasienten sin situasjon og tilstand
• Har sviktande teoretisk forståing for observasjon, vurdering og tiltak
• Tek ikkje ansvar for eigen fagleg utvikling. Vedkjenner seg ikkje svake sider, eigen funksjon, planlegg ikkje korleis dette kan betrast
• Tek lite eller ikkje initiativ i læresituasjonar
• Fungerer ikkje i teamarbeid
• Vedkjenner seg ikkje eigne avgrensingar. Ber ikkje om hjelp eller vegleiing. Tek ikkje imot hjelp eller rettleiing
• Dreg seg stadig unna eller beherskar ikkje vanskelege oppgåver (vanskelege prosedyrar, dårlege pasientar, akutte situasjonar)
• Fungerer ikkje i nye og stressande situasjonar
• Manglande etisk vurdering. Tek ikkje omsyn til pasienten sine uttalte ynskje/behov.Går ikkje inn for å ta vare på pasienten sin integritet. Undergrev tillit til dei ein samarbeider med
• Brot på teieplikta
• Brot på anerkjente hygieniske prinsipp

Det er ikkje lagt til rette for studieopphald i utlandet i løpet av utdanninga

For å gå opp til eksamen må arbeidskrava vere oppfylt. Arbeidskrava er:

3 skriftlege arbeid

Vurderingsordningane har som mål å gi høgskulen og student informasjon om studieforløp, kontrollere framgang og sikre overfor pasient og samfunn at studenten har tileigna seg dei kvalifikasjonar rammeplanen omtalar som naudsynte for yrkespraksis.

Vurderingsskala: Vurderingsuttrykket ved eksamen er karakter etter ein skala frå A til F med A som beste karakter. Karakteren F blir rekna som ikkje greidd. Praksisstudiane vert vurdert til greidd/ ikkje greidd.

OI 151 Medisinske og naturvitskaplege emne, emne 2, 15 studiepoeng
6 timar individuell skuleeksamen
Vurdering: Karakterskala A-F

OI 150 Grunnlagstenking og rammer for spesialsjukepleie, emne 1, 10 studiepoeng
Arbeidsmappe: 2 individuelle arbeid
Presentasjonsmappe: 1 arbeid blir valt ut av studenten til sluttvurdering
Vurdering: Karakterskala A-F

OI 152 Kirurgi og operasjonssjukepleie, emne 3, 8 studiepoeng
4 timar individuell skuleeksamen
Vurdering: karakterskala A-F

OI 153 Fordjupingsoppgåve i operasjonssjukepleie, indidviduelt arbeid, emne 4, 12 studiepoeng
Vurdering: karakterskala A-F

Praksisstudiar i operasjonssjukepleie, 45 studiepoeng

OI 156 Praksisstudiar 18 studiepoeng
OI 157 Praksisstudiar 13 studiepoeng
OI 158 Praksisstudiar 14 studiepoeng

Vurdering: Greidd/ Ikkje greidd

Pensum vert klart til studiestart