Turisme og reiseliv, bachelorstudium ( 3. studieår -07/08)

Reiselivsbransjen er samansett av ei rad spesialiserte delbransjar som transportselskap,turoperatørar, reisebyrå, hotell, restaurantar, kultur-/aktivitets-/opplevings-/fritidsanlegg, det statlege/fylkeskommunale/kommunale byråkratiet og offentlege/halvoffentlege/private organisasjonar. Alle har ulike marknadstilhøve, formål, organisering og driftsopplegg, og med bedrifter i alle storleikskategoriar.

Med ei utdanning innan reiseliv, og spesielt med noko relevant praksis, vil du mellom anna kunne få jobb som leiar for:
– marknadsføringsfunksjonen i mellomstore og store hotell
– marknadsføringsfunksjonen, og eventuelt økonomi- og/eller resepsjonsfunksjonen i mindre hotell
– marknadsføringsfunksjonen i reiselivsorganisasjonar på fylkesplan eller i store reiselivskommunar
– reiselivsleiar i små kommunar
– privat reiselivsselskap/organisasjonar

Bachelorstudium i turiseme og reiseliv er ei sjølvstendig yrkesutdanning. Fullført studium gir grunnlag for tildeling av bachelorgrad i turisme og reiseliv. Studiet er sett saman av økonomiske, administrative, og reiselivsfag. Delar av studiet er felles med bachelorstudium i økonomi og administrasjon. I kombinasjon med naudsynt pedagogisk utdanning, gjev studiet undervisningskompetanse i det vidaregåande skuleverket.

Studiet høver godt for dei med interesse og legning for økonomisk/administrative og marknadsføringsfag, og som ønskjer fagleg fordjuping og/eller utvikling av kompetanse med sikte på arbeid i reiselivsbransjen. Privatistar kan ta einskilde emne, men fleire av emna er lagt opp med obligatorisk deltaking i til dels omfattande øvingsprogram.

Bachelorstudium i turisme og reiseliv er organisert som eit treårig studium med hovudvekt på økonomi/administrasjon og marknadsføring, samt reiselivsrelaterte fag. Studiet tek sikte på å utvikle studentane sine føresetnader for arbeid med økonomisk/administrative og marknadsførings oppgåver i ulike reiselivsbedrifter og -organisasjonar. Vi legg særleg vekt på å utvikle evne til strategisk, marknadsorientert tenking, og løysing av ikkje-daglegdagse bedriftsproblem. Dette er ein type kompetanse som det har synt seg vanskeleg å utvikle gjennom praksis i bransjen og som det er brei semje om at det er behov for.

Opptakskravet til bachelorstudiet i turisme og reiseliv er generell studiekompetanse/ realkompetanse.

Reiselivsstudiet har som utgangspunkt at reiselivsnæringa har nokre særdrag som ein i nokon grad må tilpasse fagkunnskap, teori og metodar til. Dette krev at ein set seg inn i dei særeigne marknadstilhøva, arbeidsvilkåra og arbeidsmetodane som pregar bransjen. Studiet tek sikte på å utvikle evne til å bruke fagkunnskap i konkrete, realistiske og samansette planleggings- eller avgjerdssituasjonar. Studiet er bygd opp med tanke på fagleg progresjon der ein startar med emne innan økonomisk/administrative- og marknadsføringfag. I desse emna skal studentane sikrast tilstrekkeleg basiskompetanse.
Emna i den første delen av studiet er for ein stor del felles med emna i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Slik vert det søkt etablert eit breitt og generelt fagleg grunnlag for vidare studium og seinare praksis. Profilering og fordjuping i reiselivspesifikke fag kjem tyngre utover i studiet, slik at dei siste tre semestera vil ha eit hovudinnhald knytt til reiselivsemne. I studiet vert det lagt vekt på å tilpasse fagdelane til bransjespesifikke tilhøve, slik at studentane får høve til å utvikle eigne evner til å bruke fagkompetansen i analyse av konkrete bransjespesifikke spørsmål.
I første semester har studentane to reine økonomisk- administrative emne, samt Innføring i reiseliv. Dette emnet skal gi studentane ei enkel innføring i kva reiseliv dreier seg om.

Andre semester startar med Turisme og samfunn/Reiselivspolitikk. Dette emnet går på tilhøvet mellom næringa og samfunnet, med vekt på næringspolitikk og kva positive og negative konsekvensar reiselivsverksemd har/kan ha. Siktemålet med dette emnet er å utvikle innsikt i, og evner til å takle politiske og publisitetsmessige dimensjonar knytte til reiselivsverksemd, og å utvikle perspektiv på, og medvite om, ansvaret for ikkje-økonomiske dimensjonar ved slik verksemd.

I tredje semester er det Ressursgrunnlag for reiseliv som er det reiselivrelaterte faget. Det emnet skal gi studenten ei innføring i natur, kultur, landskap og bærekraftig reiseliv. Sentralt i undervisninga står å gi studentane oversyn over reiselivsressursane og forståing av korleis desse kan utviklast som reiselivstilbod.

Fjerde semester inneheld emna Marknadsføring av reiseliv og Styring og drift av reiselivsbedrifter. Desse faga omfattar marknadsføring, organisasjon og bedriftsøkonomi.

I femte semester vil studentane stå fritt til å velje ulike valfag, studieopphald i utlandet eller praksisopphald i reiselivet.

Sjette semester starter med områdeanalyse, der turist- og område-analyse er tema. Semesteret vert avslutta med eit relativt stort prosjektarbeid, der studentane får arbeide med grundige utgreiingar, samanfatning av data og anna informasjon, fagintegrasjon, analytisk problemløysing og skriftleg rapportering.

Arbeidsformene i studiet vil variere. I emna innan økonomi og administrasjon vert det nytta førelesingar, gruppearbeid og løysing av oppgåver individuelt og i grupper. I den reiselivsorienterte delen av studiet vert det lagt opp til rettleidd problemorientert arbeid i grupper, med skriftleg rapportering og grundig vurdering. Her står døme-(case-) studium sentralt. Med case-studium forstår vi studiar-/gransking/drøfting og framlegg til utvikling av situasjonen for konkrete område eller bedrifter, eller studiar av aktuelle tema/problem som til dømes reiselivsplanlegging innan eit fylke. Vi søkjer læring gjennom studiar av praksis. Nokre arbeid kan gå over lang tid (fleire veker), medan andre berre tek nokre dagar. Arbeidet vert såleis ein læringsprosess. Studentane sitt arbeid vekslar mellom førelesingar, litteraturstudium, kartleggingsarbeid, gruppediskusjonar og skriftleg rapportering. Innhaldet, problemfokuseringa og fagprioriteringa heng nøye saman med kva døme som blir tekne opp. Desse kan variere frå eitt år til det neste.

Studentane får tilbod om praksisopphald ved ei reiselivsverksemd i det 5.semesteret. Målet er at studenten gjennom praktisk arbeid skal verte kjend med ulike sider ved reiselivsnæringa. Arbeidsoppgåvene skal vere varierte, og stå i forhold til den kompetansen studenten har. Praksisopphaldet kan vere knytt til både daglege arbeidsoppgåver i verksemda eller til gjennomføring av særskilde prosjekt. HSF vil gjere avtalar med reiselivsverksemder om praksisplass. Verksemder på Vestlandet vil her verte prioriterte. Det vil verta utarbeidd nærare reglar som gjeld praksisopphald.

Målet med dette tilbodet er å gi studentane internasjonal kunnskap og erfaring knytt til studium og studiesituasjon. Studentar kan og få høve til å ta reiselivsemne som HSF ikkje kan tilby, og såleis styrke utdanninga si. Tilbod om studium eller praksis i utlandet er lagt til 5. semester. Høgskulen har avtalar med fleire institusjonar som har fag som kan inngå i reiselivsutdanninga. Studieopphaldet må godkjennast av HSF på førehand, og avlagde eksamenar vert innpassa i utdanninga. Det vil også vera mogeleg å ta praksisopphald i utlandet. Det må gjerast avtale om innhald og opplegg for eit praksisopphald på førehand.

Sjå omtale av einskilte emne.

Ekskursjonar:

Studiet omfattar fleire ekskursjonar med obligatorisk deltaking. Hovudekskursjonen er obligatorisk, og lagt til 4. semester. Den vil vare 8-10 dagar og gå til sentrale norske og/eller utanlandske reisemål for studiar av ulike turistprodukt, turiståtferd og turistpolitikk. I samband med ekskursjonar/ feltundervisning må studentar ved HSF vere budde på å betale ein eigendel for reise og opphald. Sjå HSF sitt felles reglement for dekking av bu- og reiseutgifter til studentane: http://www.hisf.no/studadm/reglement/bureiseutgifter.
htm, pkt.2 om ekskursjonar/feltundervisning.

Det er søkt å finne vurderingsformer som er tilpassa studieopplegget, arbeidsformene og læremåla. Dei økonomisk- administrative emna vert i stor grad vurdert med skuleeksamen over 4-6 timar. Emna innan reiseliv har varierte vurderingsordningar med innslag av heimeeksamen i grupper og individuelt, og skuleeksamen.

Sjå omtale av dei einskilde emna.