Namn på studiet
Landskapsplanlegging, 30 sp
Studiepoeng
30
Organisering
Deltid. Det er høve til å ta emne 1 og 2 som emnestudent.
Innleiing
Dette er eit nytt studietilbod for tilsette i offentleg forvaltning eller private planleggingsfirma med eksisterande eller framtidige oppgåver innanfor arealplanlegging. Studiet inngår i bachelorgrad i Landskapsplanlegging ved HSF.
Kompetanse / formell grad
Studiet kan inngå i bachelorgradar ved andre høgskular og universitet. Studiet fyller kravet til emnegruppe med fagleg fordjuping (30 studiepoeng ) i ein bachelorgrad.
Målgruppe
Tilsette i offentleg forvaltning og planleggings- og konsulentfirma med eksisterande eller framtidige oppgåver innanfor arealplanlegging. Studiet er også aktuelt for personar med naturfagleg eller anna utdanning som ønskjer seg stilling innanfor offentleg forvaltning med planrelaterte oppgåver.
Mål for studiet
Å gje praktisk retta innføring i arealplanlegging etter plan- og bygningslova og forståing for utfordringar knytt til bærekraftig utvikling i regional- og kommunal arealpolitikk og planlegging. (/landskaps, natur- og miljøverdiar i regional og kommunal arealpolitikk og –planlegging.) Studentane skal etter fullført studium ha innsikt i sentrale problemstillingar knytt til kommunal arealplanlegging og arealpolitikk. Studentane skal sjølv kunne gjennomføre og presentere landskapsanalyser og utarbeide arealplanar på kommuneplan- og detaljplannivå
Opptakskrav / krav til forkunnskapar
Opptakskravet er generell studiekompetanse / realkompetanse.
Studiet er lagt opp med fagleg progresjon og føreset normalt at studentane følgjer det normerte studieløpet. I nokre emne er det tilrådd forkunnskapar for at det aktuelle emnet kan gjennomførast med utbytte. Tilrådde forkunnskapar går fram av omtalen av dei einskilde emna.
Innhald / oppbygging
Studiet er sett saman av 3 emne, kvart på 10 studiepoeng:
1. Landskapsanalyse
2. Arealplanlegging
3. Landskapsplanlegging eller 4. Reguleringsplanlegging.
Studiet er lagt opp med fagleg progresjon og føreset at emna vert tekne i den oppsette rekkefølgje. Kvart emne er på 10 studiepoeng og vert undervist konsentrert. Kvart emne vert avslutta med sluttvurdering innan 6 veker etter oppstart av undervisninga i emnet.
I tillegg til studiet på 30 studiepoeng er det høve til å ta 10 studiepoeng (Landskapsplanlegging eller Reguleringsplanlegging) som emnestudent.
Studiet gjev praktisk retta innføring i arealplanlegging etter plan- og bygningslova.
Studentane får praktisk opplæring i gjennomføring av landskapsanalyser som grunnlag for planlegging, utarbeiding av arealplanar på oversiktsnivå, utarbeiding av enkle regulerings- og utbyggingsplanar og i ulike presentasjonsteknikkar.
Studiet gjev teoretisk innføring i metodar for landskapsanalyse, teori og metodar for arealplanlegging, lovgrunnlaget for arealplanlegging og innføring i byggesakshandsaming. Konsekvensvurderingar av store landskapsinngrep.
Tematisk vert det lagt vekt på omsyn til natur- og landskapsverdiar, og på planleggingsutfordringar knytt til rurale strøk og mindre tettstader.
Undervisnings- og læringsformer
Arbeids- og undervisningsformer varierer i ulike emne. Alle emna inneheld praktiske prosjektarbeid i gruppe eller individuelle arbeid som føreset feltarbeid og/eller befaringar/ekskursjonar. Nærare omtale av arbeids- og undervisningsformer går fram av omtalen av dei einskilde emna. Ved ekskursjonar og feltarbeid må studentane vere budde på å betale ein eigendel for reise og opphald.
Arbeidskrav
Dei fleste emne har obligatoriske arbeidskrav i form av deltaking på ekskursjonar og på feltarbeid knytt til semesteroppgåver. Godkjende arbeidskrav er eit vilkår for å framstilla seg til eksamen i dei aktuelle emna. Nærare informasjon om arbeidskrav går fram av omtalen av dei einskilde emna.
Sluttvurdering
Vurderingsordninga går fram av omtalen av dei einskilde emna, sjå emneomtalane. Studentar som følgjer normert studieløp er automatisk oppmelde til eksamen i alle obligatoriske emne. Studentar som ikkje følgjer normert studieløp har sjølve ansvaret for å melde seg av eller på eksamenar.
Pensum
Pensumlister går fram av emneomtalane. Det kan bli utleverte revidert pensumlister ved oppstart av undervisninga.