ID3-212 Humanfysiologi og treningslære

Studentane skal kunne gjere greie for basale kunnskapar om menneskekroppen sin funksjon. Emnet består av fire delar med ulike mål.
Del 1 - Cellebiologi og humanfysiologi: Studentane skal forstå grunnleggande biologiske funksjonar og reguleringa i cellene og samspelet mellom cellene i den menneskelege organisme.

Del 2 - Fysiologisk adaptasjon til styrketrening: Studentane skal tileigne seg kunnskap om kva fysiologiske faktorar som bestemmer muskelen sine kontraktile eigenskaper. Emnet behandler grundig kva som bestemmer muskelen sin funksjonelle kapasitet og kva betydning den har for prestasjonen i ulike aktivitetar.

Del 3 - Fysiologisk adaptasjon til uthaldstrening: Studentane skal tileigne seg kunnskap om kva fysiologiske faktorar som bestemmer uthald og korleis uthald kan forbetrast. Treningsprosessen med treningsplanlegging, treningsgjennomføring og testing er også sentral.

Del 4 - Testing av yteevne: Studentane skal tileigne seg kunnskap om korleis testar kan nyttast til å måle yteevna, og praktisk ferdigheit i å være testleiar.

Fullført 1. år bachelor idrett eller tilsvarande

Del 1: Bygger på kunnskap i fysiologi frå 1. år bachelor idrett, innan sentrale emne som muskelfysiologi og nervesystem, kretsløp og respirasjon.

Del 2: Bygger på kunnskap om styrketrening i fysiologi og treningslære frå 1. år bachelor idrett. Undervisninga bygger også på del 1 av ID3-212.

Del 3: Bygger på kunnskaper om uthaldstrening og treningsplanlegging i fysiologi og treningslære frå 1. år bachelor idrett. Undervisninga bygger også på del 1 av ID3-212.

Del 4: Bygger på kunnskap om testing i fysiologi og treningslære frå 1. år bachelor idrett. Undervisninga bygger også på del 2 og 3 av ID3-212.

Del 1: Oppbygging og funksjonar av sentrale biologiske molekyl, cella si oppbygging, energistoffskifte, membranfunksjonar, viktige funksjonar av nerve- og muskelvev, blodet og immunsystemet, fordøying, stoffskifte og homøostase og kroppen sine hormonelle reguleringsmekanismar.

Del 2: Muskelfibertypar og nevromuskulær biologi. Faktorar som bestemmer muskelstyrke, korleis styrketrening påverkar muskelen, bindevev og knoklar, muskelaktivering, yteevne, faktorar som fører til muskelvekst, og muskulær trøttleik.

Del 3: Modellar for å forklare og forbetre uthald. Maksimal energiomsetnad, maksimalt oksygenopptak, arbeidsøkonomi, utnyttingsgrad og prestasjon kontra målbare faktorar. Prosessar for energiomsetnad og forbruk og gjennoppbygging av ATP, kreatinfosfat, glykogen og melkesyre, og fett. Treningsprosessen med vekt på arbeidskrav, kapasitetsanalyse, treningsprinsipp, treningsplanar, treningsstyring, intensitetssoner, kontrolltiltak og testing.

Del 4: Testing i felt og i fysiologisk laboratorium der studentane gjennomfører følgjande testar i praksis:

- UKK

- Yo-Yo

- Laktatprofil og arbeidsøkonomi

- VO2maks

- Styrke

Rapport frå testane skal ha følgjande innhald: hensikt, utføring, utstyr, beregning av testresultat, validitet og reliabilitet. Eigne retningslinjer skal følges.

Del 1, 2 og 3: Førelesningar og gruppearbeid. Studentane får framleggingsoppgåver gjennom studiet som skal stimulere til større eigenaktivitet.

Del 4: Førelesninger og testing i praksis. Studentene jobber i gruppe (3 stk) med ulike testar og leverer rapport som arbeidskrav.

Det er obligatorisk frammøte i timar med gruppeframlegging (sjå timeplan) og testing i praksis. Rapport for del 4 må vere bestått for å levere eksamen i ID3-212 002.

ID3-212 001 Skriftleg individuell eksamen (del 1)
Tid: 3 timar.
Vekting 30%
ID3-212 002 Heimeeksamen (del 2 og 3)
Vekting 70 %

Del 1:

Widmaier, Raff & Strang: Vander, Sherman, & Luciano's Human physiology : The Mechanisms of Body Function. 10. utg. 2006. Kap 1-6, 9-13, 16.

Støttelitteratur:

Del 1:

Schibye og Klausen: Menneskets fysiologi. 2005.

Sand, Sjaastad og Haug. Menneskets fysiologi. 2001.
McArdle, Katch og Katch. (2001). Exercise physiology: energy, nutrition, and human performance. 5th ed.2001.

Del 2:

Raastad. Fysiologisk adaptasjon til styrketrening. - 5. utg. - [Oslo] : Norges idrettshøgskole. 2006.

Åstrand, Rodahl, Dahl & Strømme. Textbook of work physiology : physiological bases of exercise. -4th ed. Champaign, Ill.: Human Kinetics, 2003. Kap. 15: Fatigue. S. 453-477. 25 sider.

Bratland, Strand og Dahl. Melkesyre, metabolisme og muskulær tretthet – nye paradigmer. Idrettsmedisin, 2005, 2, s. 9-11. 3 sider.

Cairns S P. Lactic acid and exercise performance. Culprit or friend? Sports Med 2006; (36): 279-291.

Del 3:

Noakes T. Lore of Running. -4th ed. Oxford University Press, 2001. Kap 1 og 2.

Hallèn J (2002): Hva bestemmer prestasjonen i utholdenhetsaktiviteter? NIH, Kompendium. 17 sider

Hallèn J (2002): Fysiologisk adaptasjon til utholdenhetstrening NIH, Kompendium. 21 sider

Hallèn, J. Det maksimale oksygenopptakets betydning i utholdenhetsidretter. I Tjelta & Enoksen: Utholdenhetstrening. Høyskoleforlaget, 2003. 13 sider.

Hallèn, J. Kardiovaskulær adaptasjon til utholdenhetstrening hos eldre menn og kvinner. I tidsskriftet Norsk Idrettsmedisin. 2005-03. Side 14-16. 3 sider.

Medbø J I (2004): Anaerob energiomsetning. Testing av anaerob kapasitet. 12 sider.

Medbø J I.(2004): Forbruk og gjenoppbygging av glykogen i samband med tungt fysisk arbeid. 10 sider.

Medbø J I.(2004): Er mjølkesyrekonsentrasjon i blodet eit høveleg mål på den aerobe energifrigjeringa under tungt fysisk arbeid? 9 sider.

Medbø J I.(2004): Energiomsetning i musklene under fysisk arbeid. 16 sider.

Medbø J I.(2003): Feitt, feittstoffskiftet og fysisk aktivitet. 9 sider.

Frøyd, Madsen, Tønnessen, Sæterdal Wisnes og Aasen. Utholdenhet – trening som gir resultater. Oslo: Akilles, 2005, s. 37-128.

Bahr, Hallen og Medbø. Testing av idrettsutøvere. Oslo: Universitetsforlaget, 1991, 182 sider.

Brooks, Fahley & Baldwin. Exercise Physiology. Human Bioenergetics and Its Applications. 4th ed. New York: Mc Graw Hill, 2005, Kap 27. s. 681-720. 40 sider.

Del 4:

Hovedsakelig UKK:

Tester's guide UKK walk test, 2. ed, redigert av Oja & Hynninen. Tampere : UKK Institute for Health Promotion Research, 2002, 82 sider.

Utprøving av UKK testbatteri for måling av fysisk form hos voksne (20-65 år). Bø & Hagen. Oslo: Norges idrettshøgskole, 2003, 57 sider.

Hovedsakelig Yo-Yo:

Strand, Almendingen, Abrahamsen. Validitetstesting av multistage testen, Mellomfagsarbeid HSF, 2001

Resaland, Abrahamsen, Almendingen, Strand, Mamen. Comparing predicted VO2peak values to direct measurements in a multistage shuttle test. Eur Col Sp & Sci, (suppl), volume 2, side 1074, nr O1155, juli 2002

Flouris,A.D, Metsios,G.S, Koutedakis,Y. Enhancing the efficacy of the 20 m multistage shuttle run test. Br.J Sports Med. 39: 166-170, 2005.

St Clair Gibson A, Broomhead S, Lambert MI, Hawley JA. Prediction of maximal oxygen uptake from a 20-m shuttle run as measured directly in runners and squash players. J Sports Sci. 16:331-5, 1998.

Castagna,C, Impellizzeri,F.M, Belardinelli,R, Abt,G, Coutts,A, Chamari,K, D'Ottavio,S. Cardiorespiratory responses to Yo-yo Intermittent Endurance Test in nonelite youth soccer players. J Strength Cond Res. 20:326-330, 2006

Castagna C, Impellizzeri FM, Chamari K, Carlomagno D, Rampinini E. Aerobic fitness and yo-yo continuous and intermittent tests performances in soccer players: a correlation study. J Strength Cond Res. 20:320-325, 2006

Krustrup,P.; Mohr,M.; Amstrup,T.; Rysgaard,T.; Johansen,J.; Steensberg,A.; Pedersen,P.K.; Bangsbo,J. The yo-yo intermittent recovery test: physiological response, reliability, and validity. 35:697-705, 2003

Hovedsakelig Laktatprofil og arbeidsøkonomi:

Brooks, Fahley & Baldwin. Exercise Physiology. Human Bioenergetics and Its Applications. 4th ed. New York: Mc Graw Hill, 2005, s. 231-235. 5 sider.

Cairns S P. Lactic acid and exercise performance : culprit or friend? Sports Med 2006; (36): 279-291.

Noakes T D. 1996 J.B. Wolffe Memorial Lecture. Challenging beliefs: ex Africa semper aliquid novi. Med Sci Sports Exerc 1997; (29): 571-590.

Bratland, Strand og Dahl: Melkesyre, metabolisme og muskulær tretthet – nye paradigmer. Idrettsmedisin, 2005, 2, s. 9-11. 3 sider.

Medbø J I.(2004): Forbruk og gjenoppbygging av glykogen i samband med tungt fysisk arbeid. 10 sider.

Medbø J I.(2004): Er mjølkesyrekonsentrasjon i blodet eit høveleg mål på den aerobe energifrigjeringa under tungt fysisk arbeid? 9 sider.

Medbø J I.(2004): Energiomsetning i musklene under fysisk arbeid. 16 sider.

Bosquet L, Leger L, Legros P. Methods to determine aerobic endurance. Sports Med 2002; (32): 675-700.

Noakes T D. Maximal oxygen uptake: "classical" versus "contemporary" viewpoints: a rebuttal. Med Sci Sports Exerc. 1998 Sep;30(9):1381-98.

Hovedsakelig VO2maks:

Bassett & Howley. Limiting factors for maximum oxygen uptake and determination of endurance performance. Medicine and Science in Sport & Exercise. Vol 32, no 1: 70-84, 2000

Hovedsakelig Åstrand/Ryhming:

Cink RE, Thomas TR: Validity of the Astrand-Ryhming nomogram for predicting maximal oxygen intake. Br J Sports Med 1981 15(3); 182-185

Hartung GH, Blancq RJ, Lally DA, Krock LP: Estimation of aerobic capacity from submaximal cycle ergometry in women. Med Sci Sports Exerc 1995, 27(3);452-457

Hartung GH, Krock LP, Crandall CG, Bisson RU, Myhre LG: Prediction of maximal oxygen uptake from submaximal exercise testing in aerobically fit and nonfit men. Aviat Space Environ Med 1993, 64(8);735-749.

Legge BJ, Banister EW: The Astrand-Ryhming nomogram revisited. J Appl Physiol 1986 61:1203-1209

Noonan V, Dean E: Submaximal exercise testing: clinical application and interpretation. Phys Therapy, 2000,80(8);782-807

Zwiren LD, Freedson PS, QWard, A, Wilke S, Rippe JM: Estimation of VO2max: a somparative analysis of five exercise tests. Res Q Exerc Sport, 1991,62(1);73-78

Åstrand P-O, Rodahl K, Dahl HA, Strømme SB: Textbook of work physiology. 4rd ed., Human Kinetics, Champaign, 2003, side: 273-292

I tillegg vil det komme til noe litteratur som er relevant for styrke.

Med forbehold om endringar.