Emneområdet er ein obligatorisk del av ein mastergrad i spesialpedagogikk.
Studiet skal gje kunnskap om og innsikt i kommunikasjons- og språkvanskar som grunnlag for å arbeide sjølvstendig og tverrfagleg med utvikling, gjennomføring og evaluering av logopediske tiltak på alle alderstrinn innan ramma av skoleverk og sosial- og helsevesen. Dette inkluderer vurdering av om tiltaka bør vere i form av førebygging, diagnostisering, undervisning og/eller rettleiing og rådgjeving så vel som tilhøvet mellom individretta og systemretta tiltak.
Bachelor i spesialpedagogikk eller lærar-, faglærar-, førskolelærar- barnevernspedagogutdanning eller tilsvarande av minimum 3 år.
Logopedi handlar om ulike former for kommunikasjons-, språk- og talevanskar og svelgvanskar i førskole-, skole- og vaksenalder. Studiet omfattar teoretisk innføring med karakteristika, utvikling, sosiale, emosjonelle og kognitive aspekt ved kommuniksjonsvanskar. Vidare er tiltak med diagnostikk, tidleg intervensjon, direkte logopedisk arbeid, rehabilitering, tverrfagleg samarbeid og evaluering av tiltak sentralt i studiet. Innhaldet vert konsentrert om 4 område:
Afasi, dysfagi og andre kognitive vanskar etter hjerneskade:
- Afasi i medisinsk, lingvistisk og kommunikasjonsperspektiv
- Kartlegging og behandlingsmetodar. Gjenopptrening kontra kompensering. Brukl av kommunikasjonshjelpemidlar.
- Erhverva hjerneskade; hukommelsesvanskar og andre kognitive problem.
- Dysfagi; diagnostisering og behandling
Spesifikke språkvanskar
- Spesifikke språkvanskar og tilleggsvanskar sosialt, emosjonelt og læringsmessig.
- Diagnosekriterier og språkleg utvikling i førskole- og skolealder.
- Språkvanskar kontra språklydvanskar
- Kartleggingsprosedyrer og logopediske tiltak i kommunikasjons- og samspelperspektiv.
Taleflytvanskar; stamming og løpsk tale
- Utviklingsmønsteret til stamminga.
- Psykologiske reaksjonar på stamming.
- Løpsk tale kontra stamming.
-Diagnostikk, førebygging og behandling i førskole-, skole- og vaksenalder.
Stemmevanskar
- Funksjonelle og organiske stemmevanskar hjå barn og vaksne.
- Perseptuell og akustisk vurdering
- Stemmehygiene, førebygging og ulike behandlingsstrategiar
- Arbeid med eiga stemme.
Undervisningsformene i studiet er varierte inkludert forelesingar og seminar, problembasert læring / casebasert undervisning, testkurs og prosjektarbeid. Deler av undervisninga er obligatorisk.
Studentane skal gjennomføre praksis i 2x2 veker og 2x3 veker. Praksis er knytt til dei fire hovudemna i studiet. Studentane skal gjennomføre praksis innan kvart av områda afasi, språkvanskar hos barn, stemmevanskar og taleflytvanskar. Praksis vert lagt til kompetansesenter, PP-tenesta, skole- barnehage og sjukehus.
Obligatoriske komponentar som praksis PBL, eigentrening av stemme og arbeidskrav knytt til skriftlege og munnlege oppgåver må vere gjennomførte og godkjende før kandidaten får gå opp til eksamenskomponent b) prosjektarbeid. Nærare spesifikasjon av arbeidskrava skal ligge føre ved starten av studieåret.
Eksamen inneheld følgjande komponentar:
- Ei individuell skriftleg semesteroppgåve. Det vert brukt ein gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått med A som beste karakter, og F for ikkje bestått.
- Eit prosjektarbeid som er eit gruppearbeid og omfattar: 1) Skriftleg rapport frå eit prosjektarbeid. 2) Munnleg framlegging av prosjektarbeid med sensorar og medstudentar og samtale med ekstern og intern sensor med utgangspunkt i prosjektrapporten go den munnlege framlegginga. Prosjektarbeidet blir vurdert til bestått / ikkje bestått.