SK151 og SK152 Sjukepleiaren sitt ansvar i kvalitetsutvikling og forsking. Emne 2

Det overordna føremålet for emnet er å gje studentane kunnskap og ferdigheiter slik at dei kan utføre kunnskapsbasert sjukepleie og har kompetanse til å ta del i kvalitetsforbetring/fagutvikling og forsking i faget.

1. semester (heiltid/deltid)

Studenten:

• Har innsikt i og nyttar oppgåvetekniske retningslinjer ved skriftlege arbeid
• Har forståing for ulike vitskaps- og kunnskapssyn i sjukpleiefaget
• Har innsikt i metodar for systematisk kvalitetsforbetring

3. semester og 4. semester (heiltid)/5. semester og 6. semester (deltid)

Studenten:

• Har innsikt i vitskapsteori og forskingsmetode for helsefag
• Kan finne fram til, lese og kritisk vurdere forskingsarbeid i sjukepleie og andre helsefag
• Har forståing for viktige forskingsetiske problemstillingar
• Kan planlegge og utarbeide plandokument for eit prosjekt

6. semester (heiltid)/8. semester (deltid)

Studenten:

• Har forståing for kunnskapsutvikling og kunnskapsformer i sjukepleie og tilhøvet mellom sjukepleievitskap og sjukepleiepraksis
• Har innsikt i metodar for systematisk kvalitetsforbetring i helsefagleg praksis
• Kan bruke relevante forskingsresultat i utøving av sjukepleie og i skriftleg arbeid, og i eit sjølvstendig fagutviklande arbeid i bacheloroppgåva.
• Kan utføre kunnskapsbasert sjukepleie, der nyare forsking, klinisk erfaring, fagleg skjønn, ressursvurdering og pasienten sine preferansar ligg til grunn

Emne 1, 3, 4, 5, 6, 7 må vere greidd før bacheloroppgåva.

1. semester (heiltid/deltid)

• Vitskapsteoretiske retningar i helse- og sosialfag
• Generelle krav til formulering av problemstilling
• Akademiske krav til skriftleg tekst

3. semester og 4. semester (heiltid)/4. semester og 6. semester (deltid)

• Forskingsprosessen
• Aktuelle forskingsdesign og forskingsmetodar i helsefag
• Forskingsetikk
• Prosjektmetode
• Evidensbasert praksis - omgrep, prosess og implementering

6. semester (heiltid)/8. semester (deltid)

• Sjukepleie som vitskap og klinisk fag
• Sjukepleiefagleg kompetanse og sjukepleie som profesjon
• Fagutvikling og kvalitetsforbetring i helsefagspraksis
• Bacheloroppgåve i sjukepleie – kriterium og prosess

• Introduksjonsforelesingar i ulike tema
• Presentasjon av helsefagleg forsking ved AHF som illustrasjon av forskingstema, design og metodar
• Studentaktivitet, individuelt og i gruppe: Litteraturstudier, akademisk skriving, problemformulering/analyse, litteratursøk, artikkelvurdering, medstudentvurdering
• Lærarrettleiing og tilbakemeldingar på individuelt og gruppebasert studentarbeid
• Vurdering og bruk av relevant forsking i alle aktuelle delemne i bachelorplanen

Hospitering i praksis kan inngå som ein del av arbeidet med bacheloroppgåva. Dette har studenten sjølv ansvar for å organisere og det skal framkome av prosjektskisse.

Studenten kan velje problemstilling i bacheloroppgåva relatert til studieopphald i utlandet (evt. kombinert med emne 9).

• Alle forelesingar .

1. semester (heiltid/deltid)

• Akademisk skrivetrening i emnet vitskapsteori , inkludert oppgåvetekniske retningslinjer. Gruppeoppgåve

3. semester og 4. semester (heiltid)/5. semester og 6. semester (deltid)

• Evidensbasert praksis: introduksjonsforelesing, litteratursøk, vurdering av aktuell forsking og framlegg. Gruppeoppgåve

6. semester (heiltid)/8. semester (deltid), Arbeidskrav knytt til Bacheloroppgåva:

• Oppgåveseminar med framlegg av problemstilling og medstudentrespons
• Prosjektskisse til Bacheloroppgåva som skal godkjennast av lærar.
• Obligatorisk rettleiing på Bacheloroppgåva

4. semester (heiltid)/6. semester (deltid)
SK151 Prosjektplan til prosjektarbeid i helsefremjande og førebyggjande arbeid - 5 studiepoeng. Gruppeeksamen. Greidd/ikkje greidd.

Ved karakteren ikkje greidd på prosjektplan kan gruppa arbeide vidare med same problemstilling.

6. semester (heiltid)/8. semester (deltid)
SK152 Bacheloroppgåve i sjukepleie - 15 studiepoeng. Individuell. Bokstavkarakter.

Ved karakteren F eller ved forbetring av Bacheloroppgåva er det høve til å arbeide vidare med same problemstilling. Ved forbetring av karakter vert det ikkje gjeve rettleiing.

Det vil bli endringar i pensum

Halvorsen, K (2002) . Forskningsmetode for helse- og sosialfag. Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Cappelen.

Kirkevold, M (2002) . Vitenskap for praksis? Oslo: Gyldendal Akademisk.

Magnus, P og Bakketeig, LS (2000). Prosjektarbeid i helsefagene. Oslo:Gyldendal Akademisk.

Oranta, O, Routosalo, P og Hupli, M (2002). "Barriers to and facilitators of research utilisation among Finnish Registered Nurses".
I: Journal of Clinical Nursing. 11. s. 205-213. (Kompendium).

Parahoo, K og Mccaughan, EM (2001). "Research utilitations among medical and surgical nurses: a comparison of their self reports and perceptions of barriers and facilitators" .I: Journal of Nursing Management. 9. s. 21-30. (Kompendium).

Stordalen, J og Støren, I (2004). Bare skriv! Praktisk veiledning i oppgaveskriving. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Thelle, D (1998) . Innføring i epidemiologi. Kapittel 3: Epidemiologiske undersøkelser. Oslo: Cappelen. Kap.3. (Kompendium).

Willman, A og Stolz, P (2006) Evidensbaserat omvårdnad.. Lund: Studentlitteratur.

Aadland, E (2004). "Og eg ser deg…" Vitenskapsteori og metode i helse og sosialfag. Oslo: Tano Aschehoug. Alle kapitell unnateke nr. 7.

I emnet kvalitetsforbetring kjem pensum seinare.

Sjølvvalgt pensum 500 sider.

Tilrådd litteratur

Andersen JR, Søgnen E, Natvig GK (2005). "Diet quality in 116 Norwegian men and women with coronary heart disease". I: Eur J Cardiovasc Nurs. [Epub ahead of print].

Andenæs R, Kalfoss MH og Wahl AK (2006)."Coping and psychological distress in hospitalized patients with chronic obstructive pulmonary disease". Heart Lung.;35(1). s. 46-57.

Bjørndal A, Flottorp S og Klovning A (2000). Medisinsk kunnskapshåndtering. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Espeland, V og Indrehus, O (2003). "Evaluation of students' satisfaction with nursing education in Norway".I: Journal of Advanced Nursing 42 (3). s. 226-236.

DiCenso A, Guyatt, G og Ciliska, D (2005). Evidence-Based Nursing, A Guide to Clinical Practice. Lonson: Elsevier Mosby.

Dyste, O, Hertzberg, F og Hoel, TL (2000). Å skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag.

Ekeli, BV (2002). Evidensbasert praksis. Snublestein i arbeidet for bedre kvalitet i helsetjenesten? Eureka. Nr. 2. Tromsø: Høgskolen i Tromsø.

Greenhalgh, T (2001). How to read a paper: the basics if evidence based medicine. London: BMJ.

Hoel, TL (1992). Tanke blir tekst. Skrivehjelp for studenter. Oslo: Det norske samlaget.

Jacobsen, DI (2003) . Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskapelig metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høyskoleforlaget

Jamtvedt G, Glenton C og Hilde G (2000). "Kunnskapsbasert fysioterapi. Kritisk vurdering av studier med kvalitativ metodikk". Fysioterapeuten. s.16-20.

Lund, T (2002). "Metodologiske prinsipper og referanserammer".I: Lund T (red.) Innføring i forskingsmetodologi. Kap. 3, s.79-123 Oslo: Unipub AS.

Martinsen, K og Boge, J (2004). "Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepleie". I: Tidsskriftet Sykepleien. Nr.13. s 58- 61.

Martinsen, K og Boge, J (2004). "Uro kring evidens".I: Tidsskriftet Sykepleien. Nr. 19. s. 64-65.

Martinsen, K (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe.

Nortvedt, MW, Hanssen, TA og Wahl, A (2004). Metodisk mangfold.I: Tidsskriftet Sykepleien. Nr.15.s. 62.

Nortvedt, MW, Hansen, TA (2001). "Evidens basert sykepleie - fordeler og begrensninger".I: Tidsskriftet Sykepleien. Nr.1.s. 42-45.

Nordtvedt, P og Grimen, H (2004). Sensibilitet og refleksjon. Filosofi og vitenskapsteori for helsefag. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Nordtvedt, MW og Hansen ,TA (2001). "Evidensbasert sykepleie - del 1, 2 og 3".I: Tidsskriftet Sykepleien. (Kompendium) .
Rognsaa, A (2003). Prosjektoppgaven: krav til utforming. Oslo: Universitetsforlaget.

Sægrov, S og Halding, AG (2004). "What is it like living with the diagnoses of cancer?".I: European Journal of Cancer Care. Nr.13. s. 145-153.