SK156 Sjukepleie ved somatisk sjukdom og skade. Emne 6

I dette emne skal studenten få kunnskap basert på teori og forsking, spesielt klinisk forsking i sjukepleie til pasientar med somatisk sjukdom og skade. Denne kunnskapen skal studenten vise i si faglege verksemd der sjukepleiedokumentasjon skal vere integrert, basert på sjukepleieprosesessen som metode. Det er pasienten sin reaksjon og situasjon, og studenten sine sjølvstendige faglege vurderingar av dette som er blir styrande for den faglege verksemda.

Studenten:

• Har heilskapssyn på mennesket og viser dette i si faglege verksemd
• Har teoretisk forankring og kunnskapsbasert grunngjeving for praksis og viser dette i si faglege verksemd
• Har kunnskap om sjukepleie til pasientar med somatiske sjukdomar og skader og viser dette i si faglege verksemd
• Nyttar sjukepleieprosessen som problemløysande og mellommenneskeleg prosess i si faglege verksemd
• Nyttar faglege, etiske og juridiske rammer i sjukepleiedokumentasjon
• Har kunnskap om og viser forståing for pasientar / pårørande sine opplevingar og reaksjonar på sjukdom, behandling, sjukepleie og innlegging på sjukehus
• Set i verk og følgjer opp forordna behandling og undersøkingar
• Kan utøve grunnleggande sjukepleie og livreddande førstehjelp
• Utøvar forsvarleg handtering av legemiddel og viser dette i si faglege verksemd
• Har kunnskap om hygieniske prinsipp og viser dette i si faglege verksemd
• Utøvar godt handelag og viser dette i si faglege verksemd
• Viser evne til samarbeid med pasient, pårørande og medarbeidarar
• Viser evne til refleksjon over eigne haldningar, kunnskapar og åtferd samt vilje og evne til eigenutvikling
• Har kunnskap om faget sitt verdigrunnlag, standard og etiske kodar og viser dette i si faglege verksemd
• Viser evne til refleksjon over etiske dilemma og handlar etisk forsvarleg
• Har kunnskap om sosiologisk grunnlagstenking og medisinsk sosiologi
• Har kunnskap om lovverk som regulerer yrkesutøvinga i spesialisthelsetenesta
• Kan planlegge heilskapleg, følgje opp og ha ansvar for fleire pasientar over tid
• Har kunnskap om og deltek i administrative oppgåver i sjukepleietenesta
• Har kunnskap om og forståing for tverrfagleg og tverretatleg samarbeid og viser dette i fagleg verksemd
• Har kunnskap om ansvaret sjukepleiar har relatert til problem og behov som oppstår ved sjukdom, liding og død, og viser dette i arbeid med pasientar, pårørande og medarbeidarar
• Har kunnskap om undervisning og rettleiing som viktige faktorar i meistring av sjukdom og liding og viser dette i si faglege verksemd
• Kan delta i avansert hjarte/lungeredning
• Har kunnskap om etikk, leiing og juridiske forhold ved hjarte/lungeredning

Emne 1 og emne 3 må være greidd før første praksisperiode i emne 6. Emne 4 må være greidd før skuleeksamen i emne 6.

Klinisk sjukepleie som fag og yrke – fagleg, etisk, sosiologisk og juridisk perspektiv

• Lov om helsepersonell, lov spesialisthelsetenesta og lov om pasientrettar
• Sosiologiske grunnleggande omgrep, perspektiv på sjukdom, roller og profesjonar i sjukehus
• Etiske problemstillingar i klinisk sjukepleie
• Sjukepleieprosess og sjukepleiedokumentasjon i sjukehus
• Benner og Wrubel sin fenomenologiske teori om omsorg

Sjukepleie i høve:

• Barn på sjukehus
• Reumatologiske sjukdommar
• Palliativ omsorg
• Kreft
• Nevrologiske sjukdommar
• Kardiovaskulære sjukdommar
• Hematologiske sjukdommar
• Lungesjukdommar
• Ernæringsproblem
• Sjukdommar i fordøyingssystemet
• Gynekologiske sjukdommar
• Sjukdommar i nyre- og urinvegar
• Øyre-, nase-, halssjukdommar
• Pre-, per-, postoperativ pleie
• Sjukdommar og skade i rørsleapparatet
• Smerter
• Ulike typar sår
• Endokrine sjukdommar
• Stress/krise og meistring av sjukdom
• Undervising og rettleiing
• Handtering av legemiddel

Førstehjelp

• Repetisjon av basal hjarte/lungeredning
• Avansert hjarte/lungeredning
• Arbeidsfordeling i hjartestansteam
• Etikk, leiing og juridiske forhold ved hjarte/lungeredning

• Forelesingar
• Studiegrupper med rettleiing
• Praktiske øvingar
• Oppgåveløysing individuelt og i grupper
• Sjølvstudium

Ein praksisperiode på 8 veker og ein praksisperiode på 10 veker i medisinsk og kirurgisk avdeling i sjukehus. Praksis skal inkludere erfaring frå operasjons-og/eller overvakingsavdeling.

Fjerde semester på heiltidstudiet, femte eller sjette semester på deltidstudiet, kan gjennomførast i utlandet.

• Greidd test (100% rett) i medikamentrekning. Gruppe.
• Deltaking på undervisning i sjukepleiesenteret og i studiegrupper
• Deltaking på undervisning i sosiologi
• Deltaking på praksisseminar
• Deltaking på undervisning og øvingar i generall førstehjelp og avansert hjarte/lungeredning
• Arbeidskrav knytt til tema:
  - Klinisk sjukepleie som fag og yrke, inkludert sosiologisk perspektiv
  - Sjukepleiedokumentasjon og sjukepleieprosess
  - Førebuing til praksis

SK156 103 Praksisstudiar i medisinsk avdeling. Greidd/ikkje greidd.
SK156 102 Praksisstudiar i kirurgisk avdeling. Greidd/ikkje greidd.

SK156 101 Sjukepleie ved somatisk sjukdom og skade. Skuleeksamen - 6 timar. Individuell.
Bokstavkarakter.

Almås, H (red.) (2001). Klinisk sykepleie, Bind 1 og 2. Oslo: Universitetsforlaget.
Unnateke: Kap 6, 7,17, 28, 42 s. 963-978, 43, 46.

Aspinwall, L G og MacNamara, A (2005). "Taking positive changes seriously. Toward a positive psychology of cancer survivorship and resilience". I: Cancer Supplement. Nr. 11. s. 2549-2556. (Kompendium).

Faulkner, A og Maguire, P (1998) . Å samtale med kreftpasienter og deres familier. Oslo: Tano-Aschehoug AS. s. 15-88.

Garsjø, JE (2001). Sosiologiske tenkemåtar – en introduksjon for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Gyldendal Akademiske. s. 61-105 og 169-228.

Graue, M, Wentzel-Larsen, T, Hanestad, BR, (m.fl.)(2003). "Measuring self-reported, health-related, quality of life in adolescents with type 1 diabetes using both generic and disease-spesific instruments". I: Acta Paediatr. Nr.10 s.1190-1196. (Kompendium).

Grønnestad, BK og Blystad, A (2004). "Pasienters opplevelse av informasjon i forbindelse med en operasjon. En kvalitativ studie ." I: Vård i Norden. Nr. 4. s. 4-8. (Kompendium).

Grønseth, R og Markestad, T (2005). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-5 og 7-17.

Halding, AG (2003). "Essensielle fenomen i kreftomsorga". I: Vård i Norden. Nr. 4. s. 24-28. (Kompendium).

Heggdal, K (2006). Sykepleiedokumentasjon. Oslo: Gyldendal.

Hiim, H og Hippe, E (1998 ). Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Oslo: Universitetsforlaget.
s. 28-33, 87-94, 104-113. (Kompendium)

Husebø, S (1997). "Væsketilførsel til dødende".I: Omsorg. Nr . 3. s. 26-30. (Kompendium).

Isaksen, A (2003). "Kvalitetssikring: Fast lege og fast sykepleier til pasienter ved nevrokirurgisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus." I: Tidsskriftet Sykepleien. Nr. 15 . (Kompendium).

Konsmo, T (1995). En hatt med slør… Om omsorgens betydning i sykepleie – en presentasjon av Benner og Wrubels teori. Otta: TANO.s. 25-176.

Kvåle, K (2006). "Den omsorgsfulle sykepleier slik pasienten ser det." I: Vård i Norden. Nr 1 . s.15–19. (Kompendium).

Lindholm, C (2003). Sår. Oslo: Akribe forlag. Kap 1, 2, 8-12.

Norsk Førstehjelp (2007). Førstehjelp. Oslo: Gyldendal Undervisning.

Norsk Rescusitasjonråd (2005). Basal HRL (BHRL) - Voksne (Online). Web-adresse: http://www.nrr.org/sider/retningslinjer/2_BHLR_retningslinjer_2005.pdf (24. april 2007). (Kompendium).

Pfeiffer, R (2002). Sykepleier og leder. Slovenia: Fagbokforlaget. Kap.1.

Rustøen, T (2001). Håp og livskvalitet. Oslo: Gyldendal forlag. s. 11-54 og 79-100.

Tveiten, S (2001). Pedagogikk i sykepleiepraksis. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1–8.

Svensson, R (1998). Samfunn, medisin og sykepleie – en introduksjon til medisinsk sosiologi. Oslo: Ad Notam Gyldendal. s. 24-50, 77-107, 136-164 og 165-191.

Tilleggslitteratur:

Markussen, K (2005). Kvalme. En sykepleiefaglig utfordring. Bergen: Fagbokforlaget. s. 80-105. (Kompendium)