SK157 Helsefremjande og førebyggjande arbeid. Emne 7

Folkehelsearbeid er samfunnet sin samla innsats for å oppretthalde, bedre og fremme folkehelsa. I dette arbeidet er det nødvendig å styrke verdiar som gir den enkelte og grupper høve til ansvar, deltaking, solidaritet, meistring og kontroll over eige liv og livssituasjon.

Studenten:

• Forstår ideologien bak helsefremjande og førebyggjande arbeid relatert til omgrepa: Menneske, miljø, helse og sjukepleie
• Kan gjere greie for hovedtrekk i folkehelsa nasjonalt og globalt, og har innsikt i nyare forskning på området
• Forstår risikofaktorar av individuell/miljømessig og strukturell karakter og har innsikt i tiltak som fremjar folkehelse og førebyggjer sjukdom
• Har kunnskap om velferdsstatens oppbygging, styring og prioriteringar
• Brukar kunnskapar om sjukdom og menneske sine reaksjonar i helsefremjande og førebyggjande arbeid
• Har handlingskompetanse i å drive helseopplysning og førebyggjande arbeid ovanfor friske personar og personar med helserisiko
• Har kunnskap om kulturomgrepet, migrasjon og helseproblem som følge av migrasjon
• Har kunnskap om folkehelse, og strategiar i forebyggande/helsefremjande arbeid i Zambia
• Har kunnskap om forebygging av infeksjonar, i institusjon og samfunn
• Har kunnskap om sentrale verkemiddel for positiv helse i arbeidslivet
• Har kunnskap om mennesker si helse og utvikling gjennom livsløpet
• Nyttar forskningsbarset fagkunnskap i gjennomføring av prosjektarbeid

Emne 5 må vere greidd før sluttvurdering i emne 7.

Introduksjon/grunnlagstenking

• Helse-omgrepet, empowerment, salutogenese, brukarmedverknad, resilience
• Folkehelse: organisering av helsetenester, nivå
• Meistring og endring av livsstil
• Folkehelse, status og systematiske mønster
• Kjønn og helse
• Makt og avmakt
• Sentrale satsingsområde, internasjonalt og nasjonalt, lokalt (forebygging av ulukke og skade, fysisk aktivitet og ernæring, tobakk og rus. mental helse)
• Prosjektmetode og gruppearbeid som arbeidsform

Temabolk I: Migrasjon og helse

• Kultur, religion
• Medisinske system
• Migrasjon, årsaker, ulike kategoriar innvandrarar
• Helseproblem som følge av migrasjon
• Folkehelse og strategiar: Zambia

Temabolk II: Arbeidsmiljø og helse

• Helse, miljø og sikkerhet
• Inkluderande arbeidsliv
• Miljøretta helsevern

Temabolk III: Infeksjonar og helse

• Sjukehushygiene
• Epidemiar/pandemiar
• Tuberkulose
• Hiv/aids
• Reisemedisin

Temabolk IV: Livsfasar og helse

• Svangerskap og fødsel
• Fars-/morsrolle, den nye familien, amming
• Utvikling 0-6 år, helsestasjon, 6-12 år, skulehelseteneste, 12-18 år
• Helsestasjon for ungdom
• Helsestasjon for eldre
• Internasjonale perspektiv på reproduktiv helse for kvinner
• Fødselshjelp i eit fleirkulturellt Norge
• Prevensjon og sjølvbestemt abort
• Forebygging av ulukker
• Friluftsliv
• Frivillighetsentral

• Forelesingar
• Studiegrupper/prosjektgrupper med rettleiing
• Prosjektarbeid i grupper: Utarbeide prosjektplan og prosjektrapport, presentere arbeidet for lærarar og andre studentar (temadag, poster, framlegg og liknande)
• Emnet kan bli undervist på engelsk

Observasjonspraksis 2 veker som kan gjennomførast ved:

• Føde/barsel avdeling på sjukehus
• Helsestasjon/skulehelseteneste
• Bedriftshelseteneste
• Folkehelsekoordinator i kommunane
• Andre felt innan førebyggjande helsearbeid

Kvar prosjektgruppe vel eit tema frå ein av hovudbolkane. Dette skal fokuserast på gjennom observasjon og deltaking i praksisperioden samt vere tema for prosjektarbeidet.

Heile emnet kan gjennomførast som studieopphald i utlandet. Emnet skal kunne gjennomførast av engelskspråklege studentar.

• Prosjektarbeid i gruppe
• Obligatoriske rettleiingstimar i prosjekt
• Deler av undervisningen kan inngå som arbeidskrav
• Deltaking på oppgåveseminar knytta til temabolkane
• Presentere prosjektarbeidet for medstudentar og lærar

SK157 Helsefremjande og førebyggjande arbeid. Prosjekteksamen i gruppe. Vurdering: greidd/ikkje greidd.

Ved karakteren ikkje greidd ved prosjekteksamen kan gruppa arbeide vidare med same problemstilling.

Andersen, SA (2001). ”Fysisk aktivitet og helse – anbefalinger”. I: Tidsskr Nor Lægeforen. Nr.17, s. 2037 – 2041. (Kompendium).

Bergland, A, Jarnlo, G-B og Wyller, TB (2006). ”Egenrapportert gangfunksjon, balansetester og risiko for fall hos eldre”. Tidsskr Nor Lægeforen. Nr. 2, s. 176 – 178. (Kompendium).

Brudal, L (2005). Positiv psykologi. Oslo: Fagbokforlaget. s.11– 45, s. 67–170.

Einarsen, S og Skogstad, A (2000). Det gode arbeidsmiljø – krav og utfordring. Bergen: Fagbokforlaget. s. 15 -34. (Kompendium).

Garsjø, JE (2001). Sosiologiske tenkemåtar – ein introduksjon for helse- og sosialarbeidere Oslo: Gyldendal Akademiske. s. 276 – 329.

Grønseth, R og Markestad, T (1998). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 6.

Hansen, I (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 1, 2, 4, 8, 9,10: s. 15-42, s. 67-96, s. 160-209.

Holan, S (red) (2000). Det nye livet. Svangerskap, fødsel og barseltid. Bergen: Fagbokforlaget Del 1, 2, 3, 4 og 5 s. 11-45, s. 55- 63, s. 71-74, s. 79 – 90, s. 113 – 119, s. 145 – 156, s. 163 – 169, s. 171 -184, s.187 -190, s. 195 – 204, s. 215 – 226.

Hovig, B og Lystad, A (2001). Infeksjonssykdommer. Epidemiologi, mikrobiologi og smittevern. Oslo: Gyldendal akademiske. s. 165-169, s. 221-224. (Kompendium).

Mæland, JG (2005). Forebyggende helsearbeid- i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. s.36 – 48, s.103 – 114. (Kompendium).

Mæland, JG, Fugeli, P, Høyer, G (m.fl.) (2004). Sosialmedisin- I teori og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 383 – 399. (Kompendium).

NOU (2000:27). Sykefravær og uførepensjonering – et inkluderende arbeidsliv. Kap 2. (Kompendium).

Olafiaklinikken og Folkehelseinstituttet (2006). About HIV infection (Online). Web-adresse: http://www.fhi.no/dav/A167F899DF.pdf(7. juni. 2006).

Schanche, V (2005). Forebyggende og helsefremmende arbeid, fra forskning til praksis –en kunnskapsoppsummering med råd og anbefalinger. Narvik: Nordnorsk kompetansesenter - Rus, ved Nordlandsklinikken. s. 35 – 85.

Sosial- og helsedirektoratet (2005). Forebygging av skader og ulykker. En strategiplan for sektorovergripende samarbeid (Online). Web-adresse: http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00003/Strategiplan_IS-1280_3319a.pdf . s. 17 – 24. (7. juni 2006). (Kompendium).

Sosial- og helsedirektoratet (2006). Populære informasjonstjenester for ungdom. Pressemelding 09.05.2006 (Online). Web-adresse: (9. juni. 2006).

Stamsø, MA (red) (2005). Velferdsstaten i endring, -norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. Oslo : Gyldendal akademisk. s. 76 – 103, s. 105 – 126, s. 128 – 151, s. 262 - 282.

Stifoss-Hansen, H og Kallenberg, K (1998 ). Livssyn og helse, teoretiske og kliniske perspektiver. Oslo: Ad Notam Gyldendal. s. 62-74.(Kompendium).

Stordalen, J (2005, 3.utg). Den usynlige fare – lærebok i hygiene. Bergen: Fagbokforlaget. s. 9-73, s. 107-175.

Økland, T og Glavin, K ( 2005). På ungdoms premisser. Helsestasjon for ungdom. Oslo: Akribe. s. 9-10, s. 67 – 77. (Kompendium).

WHO (2004). Global strategy on diet, physical activity and health (Online). Web-adresse:
http://www.who.int/gb/ebwha/pdf_files/WHA57/A57_R17-en.pdf (31. mai 2007). (Kompendium).

WHO (2007). Health in the Millennium Development Goals (Online). Web-adresse: http://www.who.int/mdg/goals/en/print.html (31. mai 2007). (Kompendium).

Tilrådd litteratur

Breidablikk, HJ og Meland, E (2004). Ungdom og seksualitet i Utkant- Norge 1997 – 2001.I: Tidsskr Nor Lægeforen. Nr.13. s. 1769-1771.

Donovan B og Ross MW (2000). ”Preventing HIV: determinants of sexual bahavior”. Lancet. s. 1897-1901. (Kompendium).

Elstrøm, P (2002). Smittevern i helseinstitusjoner. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Eriksen, TH (1997). Flerkulturell forståelse. Oslo: Tano Aschehoug.

Eriksen, TH. og Sørheim TA (2003). Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal akademisk.

Helsedepartementet (2004). Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner 2004-2006 (Online). Web-adresse: http://odin.dep.no/filarkiv/203934/sykehusinfeksjoner.pdf (7. juni 2006).

Iversen, GB (2003). MRSA-veilederen (Online). Web-adresse: http://www.fhi.no/artikler/?id=28734(7. juni. 2006).

Nasjonalt folkehelseinstitutt (2004). Isoleringsveilederen (Online). Web-adresse: http://www.fhi.no/artikler/?id=46323 (7.juni. 2006).

Nou (1998:18). Det er bruk for alle (Online). Web-adresse: http://www.odin.no/hod/norsk/dok/andre_dok/nou/030005-020018/dok-bn.html(7. juni. 2006).

Pedersen, W og Samuelsen, SO (2003). ”Nye mønstre av seksualatferd blant ungdom”. Tidsskr Nor Lægeforen. Nr. 21. s. 3006-9

Richens, J, Imrie, J og Copas, A (2000). “Condoms and seat belts: the parallels and the lessons”. Lancet. 355. s. 400-403. (Kompendium).

Sosial- og helsedirektoratet (2005). Opptrappingsplan for psykisk helse 1998-2008 (Online). Web-adresse: http://www.shdir.no/psykiskhelse/publikasjoner/opptrappingsplan_for_psykisk_helse_1999_2008__utkast_til_veileder_i_psykisk_helsearbeid_for_voksne_i_kommunene_26104 (7. juni. 2006).

Sosial- og helsedirektoratet (2005). Retningslinjer for svangerskapsomsorgen (Online). Web-adresse: http://www.shdir.no/publikasjoner/retningslinjer/retningslinjer_for_svangerskapsomsorgen_19103(7. juni. 2006).

Sosial- og helsedepartementet (2001). Strategiplan: Ansvar og omtanke (Online). Web-adresse: http://www.odin.no/filarkiv/143387/Ansvar_og_omtanke.pdf(7. juni. 2006).

Statens helsetilsyn (1998). Veileder for helsestasjons og skolehelsetjenesten (Online). Web-adresse: http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/veiledningsserien/veileder_helsestasjon_skolehelsetjeneste_ik-2617.pdf(7. juni. 2006).

Sosial- og helsedepartementet (1993). ”Stortingsmelding nr. 37 (1992-93). Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid”.

Helsedepartementet(2003). St.melding 16. Resept for et sunnere Norge (Online). Web-adresse: http://odin.dep.no/hod/norsk/dok/regpubl/stmeld/042001-040003/dok-bn.html(7. juni. 2006).

Varvin, S (2003). Flukt og eksil. Oslo: Universitetsforlaget.