EN315 På skattejakt i Bygde-Noreg – lokalsamfunnsutvikling med vekt på ressursar i natur og kulturarv

Kursnamnet ”På skattejakt i Bygde-Noreg” siktar til at det ligg unytta ressursar i bygdene våre i naturen og kulturarven. Altfor ofte er vi heimeblinde og ser ikkje verdiane i det som er rundt oss til dagleg. Det er fleire nivå i eit løp for å gjere desse ressursane om til tilleggsnæring eller heiltidsnæring for folk på bygdene.

Landbruket, kulturlandskapet og dei rike natur- og kulturarvressursane i bygdene kan utnyttast som grunnlag for slik næringsutvikling. Det er etterkvart vorte slik at det ofte er betre økonomi i å syne fram særmerke med ein stad enn å selje landbruksprodukta herifrå. Dette kan vere tenester knytt til eige gardsbruk / utmarksressursar eller at fellesressursar blir lagde til rette for besøkande.

Det kan vere ei utfordring for ”nye turistvertar” å ta rolla som formidlar utan å ha tenkt gjennom eller lært noko om prinsippa for dette. Nokre personar er naturtalent, og dei greier det bra utan. Men dei fleste vil ha nytte av å lære om dette på ein systematisk måte og prøve seg ut i trygge former.

Målgruppe for opplæringa ”På skattejakt i Bygde-Noreg” vil først og fremst vere personar som deltek eller har delteke i bygdeutviklingsarbeid.

• Kurset vil også vere interessant for
  tilsette, tillitsvalde og eldsjeler i friviljuge lag og organisasjonar, einskild -personar/eldsjeler som er opptekne av etablering og utvikling av ny verksemd i lokalsamfunnet, og som kanskje har idear om eigen etablering
• tilsette i privat og offentleg verksemd som er opptekne av entreprenørskap og lokalsamfunnsutvikling
• små reiselivsverksemder med tilknyting til gardsdrift er også aktuelle for eit slikt tilbod, og dessutan personar som er involverte i eksisterande ”attraksjonar” som treng revisjon, vidareutvikling og spissing av bodskap/essens.

• Deltakarane skal etter opplæringa kunne forstå prinsippa for prosessleiing (i eige bygdemiljø) for å finne fram til særpreg og ressursar som kan leggast til rette for besøkande.
• Deltakarane skal etter opplæringa kunne planlegge enkelttiltak etter prinsippa for interpretasjonsplanlegging
• Deltakarane skal etter opplæringa kunne formidle essensen av sitt eige tiltak.
• Deltakarane skal etter opplæringa kjenne til utfordringane ved tilrettelegging for turisme i bygdemiljø og sårbar natur.
• Deltakarane skal få ei kort innføring i kriterier og metodar for kommersiell utnytting av ide/tiltak.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Studiet inneheld ein teoretisk del med gjennomgang av fagområdet med forelesingar og gruppearbeid på ca. 50 timar og ein praktisk del med skriving av prosjektoppgåve.

Teoridelen vil bli gjennomgått i fire bolkar på 12 timar, 5 timar ettermiddag/kveld og 7 timar på dagtid. På kvar samling blir det i tillegg ekskursjonar til relevante stader for å sjå døme på god utnytting av natur eller kulturarv i praksis.

Samlingane blir haldne ulike stader i fylket, og det blir lagt opp til at sosial nettverksbygging styrkar det faglege innhaldet. Oppfølging mellom samlingane og ved oppgåverettleiing vil skje ved bruk av fjernundervisningsverktøyet Classfronter.

Oversyn over hovudemne i studiet:
1)Introduksjon, presentasjon, arbeidsformer
2)Innføring i tema og terminologi
3)Korleis finne eigenarten i lokalsamfunnet
4)Korleis kommunisere det spesielle med ein stad
Korleis planlegge for å utnytte naturen og kulturarven på ein levande og personleg involverande måte.
5)Korleis arbeide med formidling
6)Introduksjon til prosjektoppgåve
Detaljplanlegging av eige tiltak eller felles case. (Kvifor, kva, kven, korleis, val av medium, opplegg for drift og evaluering.)
7)Korleis mobilisere bygda og få med ”dei glade amatørane” - Prosessarbeid
8)Turisme i bygdene – er det ukomplisert ?
9)Korleis nytte tilgjengeleg materiale og fagressursar
Søk i databasar i fylkesarkivet, Kulturhistorisk atlas,
Informasjon fagmiljø Fylkesmannen og fylkeskommunen, universitet og høgskulemiljøa
10)Avrunding og oppsummering
Korleis utnytta dette kommersielt ? Frå ide til forretningside.

Gjennomføringa av kurset vil vi knyte opp mot REAL-metodikken. REAL (Rural Entrepreneurship Through Action Learning) er eit opplæringsprogram for entreprenørskap utvikla i USA av Jonathan P. Sher og Paul DeLargy . (www.gareal.org/). I Sogn og Fjordane er bygdeutvikling og entreprenørskap viktige satsingsområde under program i fylkesplanen. Både HSF, NHO, SND, fylkeskommunen og Fylkesmannen (FMLA) har vore aktive deltakarar i dette arbeidet. Frå 2002 har Høgskulen gjennom etablering av REAL Norge engasjert seg sterkt for å tilpasse REAL- konseptet til norske forhold.

Primært er REAL- materialet tilrettelagt for grunnskule og vidaregåande skule, men Georgia REAL har også tilpassa opplegget for bruk i lokalsamfunn og bygdeutvikling. Dette kallar dei ”community education” og det dreier seg også om å sjå ressursar og fokusere på å nytte ut desse i lokalsamfunna.

- Obligatorisk deltaking på alle samlingane (fire samlingar).

- Prosjektoppgåve på maks. 15 sider. Denne kan gjerast indivduelt, helst to eller maks tre personar som skriv oppgåva i lag.

EN315 Individuell munnleg eksamen med framlegging av godkjent prosjektoppgåve. Bokstavkarakterar.

Vekting 100%

Førebels pensumliste (400 - 600 sider). Endeleg pensumliste blir sett opp i samråd med studentane. Pensum vil bli tilgjengeleg gjennom fagbøker og artiklar i kompendium.