Emnet går over eitt semester.
Formålet med studiet er at deltakarane si rettleiing skal stimulere og støtte studentanes læringsprosessar.
Målet er å auke deltakarane si innsikt og handlingskompetanse i rettleiing til enkeltstudentar og grupper, det vil seie å planlegge, gjennomføre og vurdere rettleiing.
Det intersubjektive møtet handlar om a) å forhalde seg til seg sjølv, b) å forstå studenten, c) møtet mellom rettleiar og student. Emnet legg hovudvekta på det siste punktet.
- Å forhalde seg til seg sjølv og forstå studenten
- Samhandlinga i møte med med studenten: Arbeidet aktørane utfører for å etablere og utvikle relasjonar, makt i relasjonen
- Læring gjennom kommunikative prosessar: Samspel og motspel i samhandlinga, struktur i samtalen, metasamtalen, rettleiar som støttande stillas
- Situasjonsavhengig rettleiing
Studiet er lagt opp med vekt på deltakaraktivitet, utprøving av ulike arbeidsformer og med ei utforskende tilnærming. Deltakarane vil arbeide med ulike oppgåver knytt til eige arbeid undervegs. Det vert lagt opp til praktisk eigentrening i tilbakemelding og rettleiing der deltakerne får tilbakemelding av kvarandre. Deltakarane vil sjølve kunne påverke utforminga av innhaldet i studiet, mellom anna ved å ta med seg eigne erfaringer som kan vere utgangspunkt for nærare analysar.
Fellessamlingane er totalt fire dagar, fordelt på to til tre samlingar. Mellom fellessamlingene arbeider deltakarane med ulike oppgåver knytt til eige arbeid
Deltaking på samlingane, 80 %.
To mindre arbeidskrav knytt til eigen praksis. Deltakarane vel sjølve kva form desse skal ha (referat av samtale, video-opptak, problemstillingar, rollespel osb). Respons på arbeidskrav skjer i mindre grupper på samlingane.
Refleksjonsdokument knytt til eigen praksis, omfang 5 sider.
Greidd/ikkje greidd.
Dysthe, Olga (1996): Læring gjennom dialog - kva inneber det i høgare utdanning? I: Dysthe, Olga (red): Ulike perspektiv på læring og læringsforskning . Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. s. 105-135
Fossøy, Ingrid (2006): Basisgruppeaktivitetens intersubjektive rom. Ein teoretisk og empirisk studie av rettleiarrolla og den situerte, kommunikative praksis i ein problembasert læringskontekst. Avhandling (dr. polit.) - Universitetet i Oslo, 2006. Series of dissertations submitted to the Faculty of Education, No. 55. Oslo: Universitetet i Oslo 2006. Kapittel 3, s 71-106
Halland, Geir O. (2004): Læring gjennom stimulerende samspill. Veiledning, vurdering, ledelse. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 9-11, s. 138-156
Illeris, Knud (2006): Læring. 2. rev. udg. Fredriksberg; Roskilde universitetsforlag. Kap 3 s 35-43
Lycke, Kirsten Hofgaard (2006): Å lære i grupper. I: Strømsø, Helge, Lycke, Kirsten Hofgaard og Lauvås, Per (red.) (2006): Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: Cappelens forlag. s 141-155.
Skagen, Kaare (2000):Veiledningssamtalen – en egen talesjanger. I: Skagen, Kaare (red).: Kunnskap og
handling i pedagogisk veiledning. Bergen: Fagbokforlaget. s 149-162
Wittek, Line (2006): Om undervisning og læring. I: Strømsø, Helge, Lycke, Kirsten Hofgaard og Lauvås, Per (red.) (2006): Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: Cappelens forlag. s 21-38.
Deler av pensum kan bytast ut med litteratur som fokuserer på rettleingsfaglege problemstillingar i eigen arbeidskontekst.