PE301 304 Praksisplan for PPU deltid (2006-08)

1.0 Rammer for praksisopplæring på praktisk pedagogiskutdanning

Til grunn for praksisplanen ligg:

• Lov om universitet og høgskolar, 1.august 2005
• Rammeplan for praktisk pedagogisk utdanning, 2003
• Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning ved HSF, 1. juni 2006

Praksisopplæringa er eit felles ansvar for alle fag i utdanninga. Praksisplanen er det forpliktande grunnlaget for høgskulen, praksisskulen og studentane, og er eit bindeledd mellom praksisfeltet og høgskulen og mellom faga i utdanninga.

Praksis er eit obligatorisk arbeidskrav, og har eit samla omfang på 12 veker over to år.

Praksis vert organisert slik:

*For studentar med allmennfagleg bakgrunn, skal minst ein av praksisperiodane gjennomførasti grunnskule (mellomsteget eller ungdomsskule).

**Gjennomførast vår-08

Praksis i 2. studieår (3+3 veker) er å sjå på som ein praksisperiode, og må gjennomførast i same praksisinstitusjon, med same øvingslærar.

Alle studentar skal ha rettleidd praksis på minimum to ulike praksisinstitusjonar i løpet av utdanninga.

Studentar som er tilsett i undervisningsstilling i fag dei har formell undervisningskompetanse i, kan gjennomføre noko praksis på eigen arbeidsplass (jf. punkt 5.0 om organisering).

2.0 Ansvar for praksis

Det er rektor på praksisskulen som har det overordna ansvaret for studenten sin praksis.

Rettleiing av studentar kan gjevast av ein eller fleire øvingslærarar. Praksisskulen organiserer praksisopplæringa til beste for student/ ane i nært samarbeid med praksisansvarleg på avdeling for lærarutdanning og idrett.

Studieleiaren er:

• fagleg ansvarleg for praksisopplæringa
• teamleiar

Studieleiaren i samarbeid med praksiskonsulenten skal:

• informere om praksisopplæringa
• gjere avtalar om praksisskular
• kalle inn til praksisførebuande møte
• arrangere praksissamlingar

Rektor ved øvingsskulen:

• har hovudansvaret for praksisopplæringa i praksisskulen
• skal informere studentane om skulen som organisasjon, skuleleiing, pedagogisk plattform og utviklingstiltak

Øvingslærarane:

• har ansvar for praksisopplæringa i praksisskulen, inkludert rettleiing
• skal vurdere studentane i praksisopplæringa
• skal vere med på møte og kurs som er ein del av tilsetjingsforholdet med HSF, mellom anna praksisførebuande møte og praksissamlingar

Faglærarar i lærarutdanninga:

• skal vere med på eller leie praksisverkstad og praksissamlingar
• skal synleggjere praksisrelaterte og fagdidaktiske sider ved faga
• skal fylgje opp enkeltstudentar i praksis

Studentane:

• har ansvar for eit aktivt læringsarbeid i førebuing, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæringa
• skal ta kontakt med øvingslæraren og lage planar for praksis i god tid før perioden tek til

3.0 Mål for praksis
Utdanninga skal vere praksisbasert og yrkesretta, og det er difor viktig å utvikle eit samspel mellom erfaringsbasert, verdibasert og teoribasert kunnskap. Å utvikle evne til å sjå samanhengar mellom praksis og pedagogisk teori er med på å gje ein heilskapleg kompetanse for pedagogisk arbeid og utvikling av lærarprofesjonalitet.

"Taus kunnskap" er ei form for erfaringsbasert kunnskap som kan vere vanskeleg å verbalisere. For å utvikle erfaringsbasert kunnskap er det difor viktig å vere i eit samspel med andre yrkesutøvarar der erfaringar vert drøfta. Praksisopplæringa byggjer på handlings- og refleksjonsmodellen som vektlegg rettleiing og dialog mellom student og rettleiar. Å utvikle evne til kritisk refleksjon og vurdere eigen praksis er difor ei sentral målsetjing for alle praksisperiodar

Målsetjingane for praksis uttrykt i Rammeplan for PPU, kap. 2.3. skal vere overordna for all praksisopplæring i studiet. Når studentar, i samarbeid med øvingslærar, planlegg, gjennomfører og evaluerer undervisning skal prinsippet om tilpassa opplæring til elevane sine evner, føresetnader og behov drøftast og ha konsekvensar for arbeidet.

Studentane skal arbeide med ulike former for elevvurdering. Elevvurdering og vurdering av eiga undervisning kan vere til hjelp i studentane si eigenutvikling og refleksjon over lærarrolla. Kommunikasjon og samarbeid med elevar, foreldre og kollegaer skal òg vere eit gjennomgåande emne i alle praksisperiodar.

I tillegg til dei overordna måla, er det for kvar praksisperiode utarbeidd målsetjingar som studentane skal arbeide særskilt i høve til.

4.0 Praksisperiodane: Mål og organisering

4.1 Vår 2007

1. praksisperiode: Innføring til praksis/ læraryrket
1 veke observasjonspraksis
2 veker ordinær praksis

Mål for praksisperioden

Dei overordna måla for praksis er sentrale for perioden. I tillegg vert det framheva:

• Studentane skal utvikle evne til didaktisk arbeid (planleggje, gjennomføre og evaluere undervisning) med utgangspunkt i læreplanar og andre sentrale skuledokument.
• Studentane skal få innsikt i korleis det vert lagt til rette for læring i ulike fag og drøfte fagdidaktiske problemstillingar med kollegaer på praksisskulen.
• Studentane skal kunne kartleggje og vurdere elevens/ lærlingens utviklingsnivå, kompetanse, interesser, læringsstrategiar og andre føresetnader som grunnlag for individuelt tilpassa opplæring.
• Studentane skal kunne gjenkjenne og identifisere behov, og setje i verk tiltak for elevar med særskilte opplæringsbehov.
• Studentane skal kunne gjere greie for, vurdere og anvende læreplanar, lovverk og andre styringsdokument og det verdigrunnlaget og kunnskaps- og læringssynet desse byggjer på.
• Studentane skal få kjennskap til ulike arbeids- og undervisningsformer på ulike klassesteg.
• Studenten skal være i stand til å forstå, vurdere og utvikle samspel mellom formålstenlege organiseringsformer og gode læringsstrategiar.
• Studentane skal utvikle kunnskapar om læringsmiljø og korleis skape eit godt læringsmiljø i klassen/ gruppa.
• Studentane skal utvikle samarbeids- og kommunikasjonsferdigheiter i høve til elevar, kollegaer og foreldre.
• Studentane skal kunne samarbeide med elevar/ lærlingar, kollegaer og andre i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa.

Mål for observasjonspraksis:

- å utvikle forståing for eleven og elevrolla
- å få kjennskap til heile skulesystemet tidleg i studiet
- å knyte kontaktar med praksisskulane. Det er òg ei målsetjing at studentane kan kome
tilbake til praksisskulen i løpet av studiet, i ein lengre periode.
- å bli kjent med arbeidsformer og arbeidsoppgåver i ein klasse/ar.

Innhald i observasjonspraksisen kan vere:

• Observasjon av ulike lærarar i ulike fag, men mest i fag studentane har undervisningskompetanse i.
• Observasjon av elevar (elevføresetnader), og relasjonar mellom elevar og mellom elevar og lærarar.
• Planlegging av undervisning og ulike plandokument som skulen arbeider i høve til (læreplanar, lokale planar m.m.), og korleis desse vert laga.
• Deltaking i samarbeidsmøte med lærarar (teammøte, faggruppemøte osv)
• Vere med på/delta i elevsamtale
• Vere med på/delta i konferansetime/møte med heim, støtteapparat, lokalsamfunnsrepresentantar.
• Orientering om korleis skulen er organisert, administrativt arbeid og oppgåver, leiing, pedagogisk plattform m.m
• Orientering i skulevurdering og utviklingsarbeid på skulen

Observasjonspraksisen vert i hovudsak organisert av praksisskulen. Både leiinga ved skulen og lærarar skal delta i rettleiing av studentane. Rettleiinga skal rettast mot måla og innhaldet for perioden. Det er ynskjeleg at studentane deltek aktivt i undervisninga i samråd med praksisskulen.

4.2 Vår 2007

2. praksisperiode: Skuleovertaking ved ein vidaregåande skule

Rettleidd praksis i fag som studenten har kompetanse i, grupper på inntil 3 studentar.

1. veke: Observasjon, planlegging og deltaking i undervisning
2. veke: Gjennomføring av skuleovertaking
3. veke: Planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning, oppsummeringar etter skuleovertakinga

4.3 Haust 2007 og Vår 2008

3. og 4. praksisperiode: 3 +3 veker i grunnskule eller vidaregåande skule
Rettleidd praksis i fag som studenten har kompetanse i, grupper på inntil 3 studentar

Mål for praksisperioden

Som for 1. og 2. praksisperiode. 4. praksisperiode er avsett til gjennomføring av pedagogisk utviklingsarbeid (sjå eigen plan).

Målsetjingar for pedagogisk utviklingsarbeid

• Studentane skal kunne ta initiativ til og gjennomføre utviklingsarbeid og kunne nyttiggjere eg resultat frå fagleg, fag/ yrkesdidaktisk og pedagogisk forskings- og utviklingsarbeid.
• Studentane skal gje bidrag til å fornye og endre innhald i fag, arbeidsmåtar og måtar å organisere læring på.
• Studentane skal få erfaring med å analysere og vidareutvikle sider ved eigen og felles pedagogisk kompetanse i gruppa.
• Studentane skal (kunne) samarbeide med elevar/ lærlingar, kollegaer og andre i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa.
• Studenten skal utvikle forståing for skulen sin, og eventuelt bedrifta sine særtrekk som organisasjon generelt og i forhold til eige yrke særskild.
• Studenten skal kunne grunngje og utvikle sin faglige og fag-/yrkesdidaktiske forståing og pedagogiske praksis ut frå et samfunnsperspektiv.

Det pedagogiske utviklingsarbeidet kan vere tverrfagleg eller knytt til eit fag/ fagområde.

Studentane arbeider saman i grupper, der dei utarbeidar ei felles problemstilling og målsetjingar for utviklingsarbeidet. Dette skal dei underbyggje teoretisk, for så å utarbeide eit didaktisk opplegg som kan realisere målsetjingane for arbeidet. Studentane skal òg ha ein metodedel i arbeidet, som dannar grunnlag for evaluering av det pedagogiske utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeidet skal gjennomførast i praksis.

Studentane får tilbod om rettleiing av lærarar i fag/ yrkesdidaktikk i arbeidet med planlegging, evaluering og rapportskriving. Desse vil òg vere tilgjengeleg for rettleiing i løpet av praksisperioden viss det er behov for det.

Studentane skal ha kontakt med sin øvingslærar i planleggingsfasen, slik at vedkommande er informert om opplegget. I praksis vil rettleiinga i hovudsak ha fokus på planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsopplegget til studentane. Øvingslærar skal òg evaluere praksis til greidd/ ikkje greidd. Rapporten frå utviklingsarbeidet skal evaluerast av intern og ekstern sensor (ikkje øvingslærar), og er ein del av samla vurdering på studiet.

Sjå òg informasjonshefte om pedagogisk utviklingsarbeid.

5.0 Organisering

Studenten vert tildelt praksisplass av HSF ved ein praksisskule/institusjon som HSF har inngått bindande avtale om gjennomføring av praksisperioden.

Arbeidsomfanget i praksisperiodane skal tilsvare ei vanleg arbeidsveke i heil stilling i skulen. Studentane skal ha ansvar for minimum 8 timar undervisning pr. veke. Dei skal òg delta minimum 8 timar i andre undervisningsrelaterte aktivitetar saman med øvingslærar. Dette kan m.a. vere observasjon av øvingslærar, deltaking på samarbeidsmøte, teammøte og konferansetimar m.m. Til saman skal eiga undervisning og deltaking i øvingslærar/medstudent si undervising utgjere minimum 16 timar pr veke. I starten av praksisperioden
(på ny praksisskule), er det naturleg at studenten brukar litt tid til deltakande observasjon av klasse og øvingslærar sin arbeidsmåte.
I tillegg skal det setjast av tid til rettleiing (før- og etterrettleiing). I gjennomsnitt skal studentane ha 4 timar rettleiing pr. praksisveke Studentane skal ha praksis knytt til fag/ fagområde dei formelt er kvalifisert til å undervise i.

Alle studentar med allmennfagleg bakgrunn skal i løpet av studiet ha praksis i grunnskulen (mellomsteget eller ungdomssteget) og vidaregåande skule. Studentane vil kunne ha praksis i mindre grupper, saman med medstudentar.

Studentar med yrkesfagleg bakgrunn skal ha praksis i vidaregåande opplæring/ vaksenopplæring.

Alle studentar skal ha rettleidd praksis på minimum to ulike undervisningsinstitusjonar i løpet av utdanninga.

For studentar som er tilsett i undervisningsstilling i skuleåret, skal minimum 3 veker av praksisopplæringa gå føre seg på annan skule enn den studenten til dagleg underviser i.

I løpet av praksisperiodane eller mellom periodane kan det bli arrangert praksissamlingar der praksisgrupper, øvingslærarar og faglærarar møtest til faglege drøftingar og refleksjon kring praksis og didaktikk. Studentane må rekne med ein del reiseverksemd i samband med praksis.

Rammer for praksis når student er innvilga praksis på EIGEN skule/eigen arbeidsplass:

Kvar student skal gjennomføre undervisning 8 timar per veke i eigen klasse. Øvingslærar er tilstades/observerer studenten si undervisning i 2-3 timar pr. veke, og kvar student skal ha rettleiing 4 t/v.

Studenten skal skrive rettleiingsgrunnlag (sjå mal for rettleiingsdokument) og be øvingslærar om rettleiing på førehand. Studenten lagar grovplan for undervisninga si for heile praksisperioden (mål, innhald, metodar, evaluering m.m). I tillegg lagar studenten ein detaljplan for dei 8 timane pr. veke som er definert som praksis. Denne skal øvingslærar ha på førehand, og den fungerar som rettleiingsdokument. Studentane skal òg ha tilbakemelding på grovplanen for heile praksisperioden.

Student og øvingslærar skal ha sett av tid til rettleiing både før og etter undervisningstimane.Student og øvingslærar må saman finne fram til ein tenleg og praktisk gjennomførbar plan for rettleiinga i kvar periode. Noko rettleiing kan òg føregå på e-post/ telefon.

6.0 Samarbeid om gjennomføring av praksis

Praksisførebuande møte

Øvingslærarar møter faglærarar og praksisadministrasjonen før praksis til eit praksisførebuande møte. Målet med møtet er:

- å førebu det faglege samarbeidet og innhaldet i komande praksisperiode
- å klargjera arbeidsoppgåvene til kvar enkelt før, gjennom og etter praksisperioden
- å klargjera forventningane til praksis frå studentane og øvingslærar

Vanlegvis vert møta lagt 2-3 veker i forkant av praksisperioden.
Praksisførebuande møte er obligatorisk for øvingslærarar og faglærarar.

Praksisførebuing for studentane/praksisverkstad

Det vert gjennomført praksisførebuing for studentane med m.a. dette innhaldet:
- orientering om skikkavurdering og teieplikt og underteikning av skjema for dette
- planarbeid i skulen (læreplanar, lokale planar)
- mål og vurdering
- tilpassa opplæring
- observasjon

7.0 Rettleiing i praksis

7.1 Studenten

Studenten skal ta aktivt ansvar for rettleiingssituasjonen. Dette inneber m.a. at studenten skal levere skriftleg utkast/rettleiingsdokument på det som skal takast opp, helst før rettleiingsmøtet. I rettleiingsdokumentet skal studenten klargjere kva ho/ han ynskjer særskilt rettleiing på. Etter rettleiingsmøtet bør studenten skrive eit referat eller logg over det som vart teke opp på møtet og om avgjersler og rettingar som vart gjort. I rettleiingsdokumentet bør det gå fram korleis studenten har tenkt kring sentrale didaktiske faktorar, og andre relevante omsyn som må takast ved planlegging av undervisning.

7.2 Logg

Loggskriving kan vere til hjelp både i høve til rettleiing og oppsummering av læringserfaringar. Loggskriving bør innebere at studenten reflekterar over praksis når loggen vert skrive og kan fungere som utgangspunkt for felles drøftingar i rettleiingssamtalar. Læring i praksis handlar om å reflektere over daglegdagse hendingar og opplevingar, og setje det inn i ein større samanheng. I samband med observasjon kan det vere nyttig at fleire studentar skriv ned sine observasjonar i ein logg, for å sidan drøfte dette saman. Dette kan vere med å utvide perspektiv på hendingar og vidareutvikle si eiga forståing.

I samband med rettleiing i praksis kan logg brukast til å reflektere over det som vart tatt opp i samtalen:

1) Hovudpunkt i drøftingar
2) Korleis opplevde eg rettleiinga, kva engasjerte meg
3) Korleis arbeide vidare med dette

Studenten kan avtale med sin øvingslærar om logg òg skal brukast som ei kommunikasjonsform mellom student og øvingslærar, eller andre måtar å bruke logg på i praksisperioden.

7.3 Rettleiing

Øvingslærar skal rettleie ved å gje, men ikkje ta ansvar. Rettleiinga kan vere ein metode som aukar studenten si evne til å ta grunngjevne, sjølvstendige og reflekterte val. Øvingslærar bør hjelpe studenten med å synleggjere ulike alternativ og konsekvensar av val, men der studenten sjølv må ta valet. Den viktigaste oppgåva til øvingslærar er å hjelpa studenten til å utvikle sin lærarkompetanse og lærarprofesjonalitet.

Dersom utvikling skal finne stad, må studenten få rettleiing som passar hans/hennar læreføresetnader. Student og øvingslærar bør avklare forventningar til kvarandre og gjensidig gje kvarandre tilbakemeldingar. Målsetjingar i praksisplanen (PPU), læreplanar, andre sentrale skuledokument og forholda på praksisplassen er rammefaktorar som student, praksisskule og pedagogikklærar må ta omsyn til når praksis skal leggjast til rette.

7.3.1 Før-rettleiing

Studenten skal skrive rettleiingsdokument før rettleiingssamtalen. I før-rettleiinga kan ein ta utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen (rammefaktorar, elevføresetnader, mål, innhald, læreprosess, vurdering). Øvingslærar får del i studenten sine tankar og planar for undervisninga på førehand, og får dermed høve til å komme med spørsmål og eventuelle innspel på førehand. På denne måten kan rettleiinga få preg av samarbeid og felles drøftingar. Det vil òg vere lettare for øvingslærar å vurdere studenten si undervisning på ein rimeleg måte når vedkommande kjenner til studenten sine planar og målsetjingar.

7.3.2 Etterrettleiing

Etter undervisinga skal studenten ha etterrettleiing. Fylgjande moment kan vere aktuelle å drøfte:
- Gjekk undervisninga som planlagt
- Måtte noko endrast, kvifor
- Var undervisninga tilpassa kvar einskild elev
- Nådde elevane læringsmåla
- Innhald i høve til målsetjingar
- Læreprosessar, tilpassa elevane
- Læringsmiljø
- Lærarrolle

I etterrettleiinga er det viktig at studentane vert utfordra i høve til didaktisk tenking og arbeid. Å utvikle evne til kritisk refleksjon og å reflektere over erfaringar i høve til pedagogisk teori er sentralt i utvikling av lærarprofesjonalitet. Øvingslærar har òg ei viktig rolle i høve til å vise samanhengar mellom praksis og teori og korleis analysere praksiserfaringar med utgangspunkt i pedagogisk teori.

7.3.3. Midtvegssamtalen

Omlag midt i praksisperioden skal student og øvingslærar gjennomføre avtalt midtvegs-vurdering. Her skal
- studenten ha førebudd seg ved å ha skrive ned vurdering av seg sjølv, på bakgrunn av både individuelle og generelle læringsmål for den aktuelle praksisperioden (dei generelle måla står i under avsnittet om vurdering i denne studieplanen).
- øvingslærar skal og ha førebudd seg skriftleg ut frå dei same kriteria.

Øvingslærar og student skal også gi kvarandre ei tilbakemelding i høve til den rettleiinga som har gått føre seg.

Korleis opplever studenten rettleiinga og bruk av rettleiingstimane? Synspunkt på rettleiar si rolle og si eiga rolle. Framlegg til endringar? Nye forventningar?

Korleis opplever øvingslærar at studenten bruker rettleiingstimane? Aktivitetsnivå? Refleksjonsnivå? Framlegg til endringar. Forventningar vidare.

7.3.4. Praksismappe

Før første praksisperiode lagar studentane ei individuell praksismappe der dei kan dokumentera refleksjon over si eiga læring i alle praksisperiodar. Praksismappa kan til dømes innehalda observasjonar, loggar, oppgåver, undervisningsopplegg eller tankar rundt det, inntrykk frå rettleiingssamtalar, referat frå møte og liknande.

Det er eit mål at praksismappa skal støtta opp om den personlege utviklinga. Innhaldet er eit godt grunnlag for individuell rettleiing og progresjon. Mappa kan òg nyttast ved skriving av refleksjonsnotat (sjå ”Sluttvurdering” i Studieplan for PPU).

7.4 Faglærarar i praksis

Faglærarar frå høgskulen bør i den grad det lèt seg gjera, reise på praksisbesøk til praksisskulen når studenten gjennomfører praksis. Studieleiar samordnar dette.

Faglæraren bør:

• kommentere undervisningsopplegg
• vere til stades i undervisninga eller i deltakande observasjon
• gje etterrettleiing
• ha samtale med studentane
• ha samtale med øvingslærar
• om det er mogleg, og ynskjeleg, gå aktivt inn i praksissituasjonen

Faglæraren kontaktar øvingslæraren i god tid før praksis.

8.0 Godkjenning av praksis

Vurdering av studenten skal gjevast undervegs, og på ein slik måte at studenten kan utvikle seg. Vurderinga skal framheve dei framsteg studenten gjer, vere ei hjelp til å styrke studenten sine sterke sideer, og gjere studenten klar over dei område han/ho må arbeide vidare med.

Dersom praksisskulen er i tvil om studenten sin praksisperiode kan godkjennast, skal studieleiar og lærarar i pedagogikk og fag/ yrkesdidaktikk snarast mogleg informerast. Dei observerer òg studenten si undervisning, og dersom tvilen vert oppretthalde, skal studenten skriftleg gjerast kjend med dette. Vi vil i denne samanheng understreka at ei vitjing frå pedagogikklærar for å delta i rettleiinga er normalt. I dei tilfelle der det er tvil om godkjenning av studenten, vil studenten få greie på dette forholdet før vitjinga finn stad.

Vurderinga praksisskulen gjev etter praksisperioden skal relaterast til mål og målområde i rammeplanen for praksis. Praksisskulen skal nytte skjema for vurdering av praksis på PPU, med utgangspunkt i dei oppsette kriteria (kap. 8.1).

Praksis vert vurdert til greidd/ ikkje greidd. Sjå Forskrift til Rammeplan for praktisk pedagogisk utdanning § 3 og Rammeplan for PPU kap. 2.4.

8.1 Kriterium for vurdering av praksis

Praksisskulen har medansvar for å hjelpe studenten til å utvikle seg som lærar. Studentane skal vurderast i høve til dei ulike kompetansemåla i utdanninga: Fagleg kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse.

Nokre kriterium å rettleie og gå ut i frå, kan vera til hjelp. Studenten skal vurdere seg sjølv ut frå dei same kriteria. Fylgjande kriterium (jmf. kompetansemåla) er viktige i forhold til læraryrket og i forhold til eigen fagplan:

1. Forhold til elevane

Har studenten god kontakt med dei einskilde elevane i klassen?
Tek ho/han omsyn til at elevane er ulike?

2. Bruk av ressursar og rammefaktorar
Nyttar studenten tid, rom, materiell, utstyr osb. på ein god måte?
Ser studenten at rammefaktorane kan avgrensa undervisning og læring, men gjera undervisning og læring betre?

3. Mål med undervisninga
Har studenten tenkt gjennom kva elevane skal få ut av undervisninga på det intellektuelle, emosjonelle og dugleiksmessige plan?
Har studenten klare mål med undervisninga?

4. Innhaldet
Er val av innhald gjennomtenkt?
Passar innhaldet til elevane sine føresetnader?
Greier studenten å få fram innhaldet?

5. Arbeidsmåtar
Er studenten i stand til å prøve seg på fleire ulike arbeidsmåtar?
Er val av arbeidsmåtar gjennomtenkt og grunngjeve?
Passar val av arbeidsmåtar til elevane sine læreføresetnader og dei aktuelle rammene for undervisninga? Passar dei måla for undervisninga?

6. Vurdering
Er studenten i stand til å rettleie og vurdere elevane på ein måte som byggjer opp under eleven si utvikling?
Er studenten mottakeleg for attendemelding frå elevane?
Har studenten ei realistisk oppfatning av si eiga undervisning, og viser ho/han vilje til å endra på den?

7. Lærarrolla
Syner studenten forståing for kva lærarrolla inneber mellom anna når det gjeld krav til omsorg for eleven, krav til samarbeid i skulesamfunnet og samarbeid med lokalmiljøet og arbeidslivet?
Er studenten i stand til å utnytta den handlefridommen som læreplanen legg opp til?

8. Mottakeleg for rettleiing
Er studenten open for å diskutere alternative undervisningsmåtar?
Kan ho/han halde fast ved sjølvstendige vurderingar?
Syner studenten evne og vilje til samarbeid med rettleiar?

9. Evne til å utvikle seg som lærar
Er studenten i stand til å dra nytte av eigen røynsler?
Har studenten evne og vilje til å utvikle seg sjølv og sin eigen pedagogiske praksis?

Dei to siste kriteria er særs viktige, fordi dei fokuser er på studenten sin utviklingsprosess.

Læraryrket stiller store krav til utviklings- og samarbeidsevne, noko som bør takast omsyn til når ein skal godkjenna studenten som lærar.

Samla kan desse kriteria vera retningsgjevande for kva som vert kravd for å bli godkjent som lærar. Dei bør difor danna utgangspunkt for praksisskulen si oppsummering etter praksis.

8.2 Ansvar og plikter for studentane
Studentane har medansvar for å få til eit godt samarbeid med elevane, medstudentar og
øvingslærar. Studentane har ansvar for å orientere seg om dei retningslinene som gjeld for ein lærar. Dei retningslinene som gjeld for ein lærar (instruks, lover, føresegner og gjeldande planar), gjeld òg for ein student i praksis.

Det er frammøteplikt til alle undervisningstimane i praksisperioden. Praksisskulen kan gi permisjon for enkelttimar. Når det er spørsmål om permisjon ut over dette, vender ein seg til høgskulen ved studieleiaren for praktisk pedagogisk utdanning på ALI.

Blir ein student sjuk i ein praksisperiode, pliktar ho/han straks syte for at øvingslærar får melding om fråveret.

Ved 1 dag fråver treng studenten til vanleg ikkje ta opp att denne dagen.
Ved 2 dagars fråver avgjer praksisskulen om det er naudsynt å ta att desse dagane.
Ved 3 dagars fråver eller meir, skal alle dagane takast opp att.
Ved lengre fråver, t.d. ved lange sjukefråvere, må heile praksisperioden, eller delar av han takast opp att etter nærare vurdering av praksisskulen og studieleiar.

Studentane har teieplikt i alle tilhøve som gjeld elevane og deira føresette jamfør § 42 i grunnskulelova. Alle studentane må skrive under på at dei vil respektere teieplikta før dei går ut i praksis. Studieleiar syter for at dette vert gjort.

Det der studenten sitt ansvar å halde seg oppdatert om tildeling av praksisplass via kommunikasjonsplattforma Fronter.

8.3 Vurdering av om studenten er skikka for læraryrket

Vurderinga av om ein student er skikka for læraryrket skal gå føre seg gjennom heile studiet, òg i praksis. Ei eiga nemnd skal ta endeleg avgjer om ein student er skikka eller ikkje. Øvingslærarane vil få orientering om kriterium for vurderinga før kvar praksisperiode.

(Universitets- og høgskoleloven § 4-10 og Forskrift vedtatt av KUF)

Skikkavurdering

Dersom det er tvil om ein student er skikka for læraryrket, må studieleiaren ved studiet kontaktast straks. Det formelle grunnlaget for skikkavurdering er nedfelt i lov om universitet og høgskular, § 4-10, i Forskrift om skikkavurdering vedteken av KUF 16. august 1999 og i Rammeplan for praktisk pedagogisk utdanning, fastsett 3. april 2003. I tillegg gjeld interne retningslinjer for skikkavurdering ved ALI/ HSF (vår 2005).

Ved slutten av lærarutdanninga tek høgskulen i samarbeid med øvingslærarane eller rettleiarane ved høgskulen endeleg stilling til om lærarkandidaten er skikka for læraryrket. Dette er ei heilskapsvurdering som omfattar både faglege, pedagogiske og personlege føresetnader for å kunna fungera.

Desse kriteria kan vera med på å utvikle det kvalifiserte skjønet som er naudsynt for å kunne gjennomføre den særskilde yrkessertifiseringa som lærarutdanninga er pålagd:

a) Studenten syner manglande vilje og evne til omsorg og til å leia læringsprosessar for barn og unge i samsvar med mål og retningsliner for barnehagen og verksemda i skulen.

b) Studenten viser manglande evne og vilje til å ha oversikt over kva som går føre seg i ei barnegruppe eller i ein klasse, og ut frå det skapa eit miljø som tek omsyn til tryggleiken til barn og unge og den psykiske og fysiske helsa deira.

c) Studenten tek ikkje ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningsliner for barnehagen og verksemda i skulen.

d) Studenten viser manglande vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og vaksne.

e) Studenten har problem slik at han eller ho fungerer svært dårleg i høve til omgjevnadane sine.

f) Studenten viser for liten grad av sjølvinnsikt i samband med oppgåver i lærarstudiet.

g) Studenten viser mangel på vilje eller evne til å endra uakseptabel åtferd i samsvar med rettleiing.