Ungdomssosiologi, årsstudium

Årsstudiet i ungdomssosiologi gir ei innføring i sosiologi med vekt på ungdomssosiologiske problemstillingar. Med dette studiet tek ein slik sikte på å formidle innsikt i dei unge sine oppvekstvilkår i moderne og seinmoderne samfunn.

Emna i studiet inngår i bachelorstudiet i ungdomssosiologi, og tel 60 studiepoeng i ein universitets- eller høgskulegrad. Studiet kan nyttast som skulerelatert fag i 4. året i allmennlærarutdanninga.

Personar som ynskjer studiet som ein del av ein bachelorgrad eller som skulerelatert fag 4. året i allmennlærarutdanninga, eller som vidareutdanning for sosialarbeidarar.

Studenten skal

• demonstrere grunnleggjande innsikt i sentrale sosiologiske teoriar og korleis desse kan nyttast i studiet av ungdom sine oppvekstvilkår i moderne samfunn. Særleg sentralt er ulike teoriar om sosialisering og forståinga av sentrale sosialiseringsinstitusjonar som familien, nærmiljøet, utdanningsinstitusjonen og media.
• vise evne til å nytte sosiologisk teori overfor sentrale ungdomssosiologiske problemstillingar på pensum. Stikkord: Marginaliseringsprosessar blant unge, endra kjønnsroller og –identitetar, og variasjon i oppvekstvilkår i bygd og by. Ei overgripande problemstilling er kva konsekvensar aukande mangfald av livsstilar og nye former for sosiale og kulturelle tilhøve har for ungdom
• tileigne seg grunnleggande kunnskap om korleis ein gjennomfører samfunnsvitskaplege undersøkingar. Undervisninga skal formidle kva muligheiter og avgrensingar som ligg i bruken av kvantitative og kvalitative data. Studenten skal få praktisk øving i bruk av metode.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Studiet er sett saman av fire emne à 15 studiepoeng:

• Sosiologiske perspektiv
• Samfunnsvitskapleg metode
• Sosiale institusjonar
• Kultursosiologi*.

Emna kan takast separat og eventuelt kombinerast med andre emne/studium, til dømes allmennlærarutdanning.

*Kultursosiologi er ein påbyggingsmodul som føreset at studenten anten har tatt Sosiologiske perspektiv eller Sosiale institusjonar.

Didaktikk er integrert i studiet gjennom tematisering av sosiologiens historie, grunnproblem, arbeidsmåtar og samfunnsmessige funksjon, og meir spesielt gjennom å sjå sosiologi som grunnlag for refleksjon over ungdom sin livssituasjon og som medium for orientering i denne livssituasjonen.

Studiet stiller store krav til sjølvstendig arbeid med stoffet. Undervisninga er lagt opp som førelesingar og som seminar- og kollokviearbeid over pensum og i tilknyting til skriftlege arbeid.

Ingen.

Det vert nytta ulike vurderingsformer som individuell heimeksamen, individuell skriftleg skuleeksamen, individuell oppgåve med rettleiing og munnleg eksamen. Sjå nærare under emneomtalane.

Sjå i omtalen av dei ulike emna.