Fullført studium gjev vitnemål som "Bachelor i informasjonsbehandling".
Studiet gjev grunnlag for opptak til ulike mastergradstudium innan fagområdet i inn- og
utland. I yrkessamanheng vil studiet høve godt for stillingar både i næringslivet, i
skuleverket eller anna offentleg forvaltning.
Studiet vil høve for studentar med generell studiekompetanse/realkompetanse som
ønskjer ei ikkje-teknologisk utdanning innan informasjonsbehandling, anten som eiga
avslutta utdanning eller som del av til dømes masterutdanning.
Målet med studiet er å formidle kunnskapsaspektet framfor teknologiaspektet i
informasjonsteknologi ved å gje studentane:
• ei oversikt over korleis informasjonsteknologi kan nyttast til å samle inn,
organisere, bearbeide, formidle og presentere informasjon
• ei oversikt over korleis dei kan ta del i utvikling av nye it-baserte system,
endring av eksisterande system, og kva verknad slike system kan ha på ein
arbeidsplass
• innsyn i korleis datahandteringssystem er oppbygde og korleis dei kan
realiserast.
• oversikt over dei viktigaste prinsippa for datakommunikasjon
• oversikt over prinsipp for leiing og drift av it-system
• innsyn i korleis operativsystem er oppbygde og korleis dei styrer ressursane i itsystem
• innsyn og trening i teknikkar i prosjektstyring og -deltaking
• oversikt over ulike sider ved it-forandringsprosessar (initiering, leiing,
konsekvensar)
• innsyn i analyse og utvikling av algoritmar, og val av passande datastrukturar
• oversikt over prinsippa for objektorientert programmering i grafisk miljø
• oversikt over dei viktigaste prinsippa for kvalitetssikring av it-system
• innsyn i prinsipp for samhandling mellom menneske og maskin, både i
tradisjonell programvare, over internett og i nye teknologiar som wap, pda og
liknande
• innsyn i datastøtta samarbeid, samhandling og læring og korleis dette kan
nyttast i organisasjonar
Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.
For alle nye studentar vert det eit obligatorisk forkurs i edb. Kurset tek til ved
semesterstart og gir i tillegg til generelle edb-kunnskapar ei innføring i høgskulens
datautstyr og programvarer.
Studiet er bygd opp etter emne- og studiepoengsystemet. Dei fleste emna har
innlevering av oppgåver til vurdering undervegs, og vert avslutta med eksamen.
Emna har studiepoeng etter arbeidsmengde. Studiet er samansett av 14 emne, kvart på 10 eller 15 studiepoeng, til saman 180 studiepoeng. Dei tre første semestera er felles, med obligatoriske grunnleggjande emne, medan resten av studiet har relativt stor fridomsgrad ved ulike valemne. I tillegg til dei valemna som vert tilbydde innanfor studiet, er det høve til å velje ein del emne frå andre studium.
Emne frå andre studium som er aktuelle val:
OR6-101 Organisasjonskunnskap (Økonomi og administrasjon) (H-10 stp)
BD640 Den elektroniske marknadsplassen. (Økonomi og informasjonsbehandling) (V-15 stp)
BØ6-300 Logistikk(Økonomi og administrasjon) (H-10 stp)
OR6-200 Entreprenørskap og innovasjon (Økonomi og administrasjon) (H-10 stp)
OR673 Leiing og organisasjonsutvikling (Økonomi og administrasjon) (V-15 stp)
OR685 Marknadsanalyse og merkevarestrategi. (Økonomi og administrasjon) (V-15 stp)
Det vil verte lagt stor vekt på problemorientert arbeid i grupper under rettleiing.
Undervisninga vil såleis ha mindre tradisjonelle førelesingar og vere meir lagd opp til
at studentane skal setje seg inn i stoffet ved å arbeide med konkrete
problemstillingar.
Prosjektarbeidet kan utførast i samarbeid med næringslivet i regionen, og kan i
mange høve tene som praksis for kandidatane.
Det er høve til å ta valemna i 4. semester i utlandet.
Avdelinga har avtalar med University of Stirling (Skottland), Universitetet i St.
Petersburg (Russland), Augsburg University (USA) med fleire.
Det er krav om godkjende innleverte skriftlege arbeid i dei fleste emna.
Eksamensordninga går fram av omtalen av dei einskilde emna.
Det er ført opp litteraturliste under kvart emne, men lista er førebels og ikkje fullstendig. Studentar vert såleis oppmoda om ikkje å kjøpe pensumlitteratur før dei har kontakta faglærar, då endringar kan inntreffe.