Helse- og sosialadministrasjon, 1-årig vidareutdanning

Dette er eit 1-årig vidareutdanningsstudium med samfunnsvitskaplege, økonomiske, administrative og juridiske fag. Studiet skal dekkje trongen for administrativ vidareutdanning hjå ei brei gruppe av personar med grunnutdanning frå helse- og sosialsektoren dekkjast. Studiet skal kvalifisere for administrative oppgåver og leiarstillingar i helse- og sosialsektoren.

I utdanningssamanheng kan studiet inngå i ein universitets- eller høgskulegrad. Avhengig av studentanes bakgrunn elles kan det ved HSF kvalifisere for vidare deltaking i masterstudiet i organisasjon og leiing.

Studiet rettar seg mot personar i yrkeslivet som søkjer relevant kunnskap og innsikt for å ha administrasjons- og leiarstillingar innan helse- og sosialsektoren. Målgruppa er personar med avslutta grunnutdanning og praksis frå ein av dei tre nemnde sektorane.

Hovudmålet for studiet er å kvalifisere personar med profesjonsutdanning og yrkeserfaring til administrative stillingar og leiarstillingar innan helse- og sosialfeltet.

Delmåla for dei enkelte emna er :

Helse- og sosialrett

Emnet i helse- og sosialrett skal gje studentane forståing for dei mest sentrale lovene innan offentleg sakshandsaming, sosial vernerett, helsevernet og trygdesektoren. Emnet skal gjere studentane i stand til sjølvstendig saksførebuing etter desse lovene.

Helseøkonomi

Emnet skal gi kunnskap om offentleg økonomiforvaltning innan helse- og sosialsektoren. Budsjettering som planleggings- og vedtaksinstrument står sentralt og studentane skal få grunnlag for å utføre standard budsjettoppsett og enkle økonomiske analysar.

Organisasjon og leiing

Målet med emnet i organisasjon og leiing er at studentane skal lære å sjå driftseiningane innan sektoren gjennom organisasjonsteoretiske omgrep. Studentane skal tileigne seg ei forståing av korleis organisasjonar fungerer, internt og i forhold til omverda. Dette inneber å lære om sentrale problemområde, hypoteser og undersøkingar der oppbygging av organisasjonar og deira verkemåde er sentrale. Ei innføring i sentrale teoriar om leiing er ein integrert del av organisasjonsforståinga.

Leiing av grunneining

Gjennom emnet skal studentane få kjennskap til sentrale problemstillingar knytte til det å ha utviklings- og driftsansvar for utøvande einingar innan helse- og sosialsektoren. Studentane skal tileigne seg forståing for kommunikasjonsprosessar, IKT-utvikling og organisering av tverrfagleg samarbeid i praksis.

Helse- og sosialpolitikk

Emnet skal oppøve studentane si evne til å analysere og forstå helse- og sosialpolitikken som ramme for utøving av rolla som helse- og sosialarbeidarar og leiarar i sektoren. Studentane skal forstå korleis grunneiningar i sektoren vert påverka av desse rammene.

For opptak til studiet gjeld desse krava til utdanning:

• Avslutta grunnutdanning – minimum 3 år – på eitt av dei profesjonsområda som studiet dekkar. Døme på slike utdanningar sjukepleie, sosionomutdanning, vernepleie og barnevernspedagogikk.
• Andre relevante fagkombinasjonar på bachelor, cand. mag. eller tilsvarande nivå.
• Studentane må dessutan har minst to års praksis frå yrket dei har kvalifisert seg for. Det er høve til å dispensere frå kravet om praksis dersom særlege grunnar ligg føre (t.d. personar som nyleg har omskulert seg).

Også andre med relevant utdanning og praksis kan på bakgrunn av realkompetanse takast opp til årsstudiet, men ikkje til masterstudiet. Søkjarar som fyller krava i prikkpunkta ovanfor vert prioriterte til studiet.

Dei som tilfredsstiller krava til generell studiekompetanse, eller vert vurdert kompetente etter realkompetanse kan søkje om opptak til delemne i studiet

Årsstudiet er samordna med masterstudiet i organisasjon og leiing – helse- og sosialpolitikk som utgjer 120 studiepoeng. Årsstudiet utgjer 60 av desse studiepoenga. Emna med utheva skrift i tabellen nedanfor syner oppbygginga av studiet.

Heile eller deler av emne vil bli gjennomført som felles undervisning med studiet i Utdanningsadministrasjon/ Master i organisasjon og leiing. Studiet blir gjennomført som deltidsstudium over fire semester. Modellen nedanfor syner den normale gjennomføringa av studiet.

Studiet er bygt opp rundt samlingar med førelesingar, seminar og gruppearbeid. På samlingane vil studentane møte varierte og problemorienterte arbeidsformer som casedrøftingar, øvingar og prosjektseminar med drøftingar av eige og andres prosjekt.
Samlingane kan vere både i helgar og over ei heil veke. Mellom samlingane skal studentane arbeide med pensumlitteratur og oppgåver. Det vert lagt vekt på å utvikle bruken av IKT som kommunikasjons- og informasjonskanal og som læringsverktøy i studiet.

Det er ein føresetnad for gjennomføring av studiet at studentane har tilgang til e-post og internett. Classfronter skal nyttast aktivt som lærings- og kommunikasjonsplattform.

I kvart emne er det venta at studentane sjølve arbeide med tekstar som på ulike måtar bidreg til innæring av fagstoff. Studentane får tilbod om, og har krav på, rettleiing individuelt,eller i grupper, i utforming av tekstane. Heile eller delar av tekstane kan leverast inn til sluttvurdering og fungerer i fleire emne som eksamen.

Tabellen nedanfor syner dei ulike tekstane som skal arbeidast med i kvart emne:

Studentane har krav på rettleiing i samband med tekstutforming og oppgåveløysing.

Det blir ikkje stilt krav til praksis undervegs i studiet.

Det er ikkje lagt opp til studieopphald i utlandet.

Det er lagt opp til to arbeidskrav i studiet. Det første semesteret skal studentane skrive eit startdokument, og i siste semesteret eit avsluttande refleksjonsdokument.

Begge arbeidskrav skal godkjennast av studieleiar eller den faglæraren studieleiar peikar ut. Godkjent arbeidskrav nr. 1 er ein føresetnad for å levere tekstar til sluttvurdering i første semester, og godkjent arbeidskrav nr. 4 er eit vilkår for å levere tekst til sluttvurdering i fjerde semester.

Det er utforma eigne retningsliner for innhaldet i dei to arbeidskrava.

Tabellen nedanfor syner den samla oversikta over sluttvurderingar. Som det går fram av tabellen, kan studentane velje å la det vere tett samband mellom fagtekstar og sluttvurdering. Det vert ikkje lagt opp til nokon form for tradisjonell skuleeksamen.

Det vert nytta bokstavkarakterar i alle vurderingar dersom ikkje anna står i emneplan.Intern/ekstern sensur skjer etter eigen plan på avdelingsnivå. Intern/ekstern sensur skjer etter eigen plan på avdelingsnivå. Intern/ekstern sensur skjer etter eigen plan på avdelingsnivå.

Pensumlitteratur går fram av omtalen av dei einskilde emna i studiet. Pensumlitteraturen i studieplanen vil undervegs bli supplert og endra. Den endelege pensumlitteraturen vert gjort kjend på HSF sine heimesider i byrjinga av kvart eksamenssemester.

For nokre emne er supplerande pensum/tilleggslesing oppgjeve. Dersom pensum vert henta her, skal faglærar eksplisitt gjere dette klart for studentane ved byrjinga av eksamens-semesteret.

Vi reknar vanlegvis med omlag 65 - 85 sider pr studiepoeng, men dette kan i stor grad variere mellom emne.