Allmennlærarutdanning, heiltid (studieplan med praksis)

Studieplanen byggjer på Rammeplan for allmennlærarutdanninga med forskrift fastsett 3. april 2003 .
Fagporteføljen er i samsvar med stortingsvedtak i 2002 (obligatorisk del) og prioriteringar som siktar mot at allmennlærarutdanninga skal ha tilstrekkeleg breidde. Samstundes kjem porteføljen i møte krav til ei viss fordjuping (valfri del) til dømes ved opptak til Master i lærarutdanning.

Planane for faga må ta omsyn til at

• Metodikk og didaktikk skal stå sentralt i alle fag
• Læringserfaringar som er relevante i høve til arbeid i skulen, skal ha ein romsleg plass
• Praktiske aktivitetar er viktige
• Studentane skal kunne reflektere over forholdet mellom vitskapsfag, studiefag og skulefag

Øvingsopplæringa utgjer ei konkret kopling mellom lærarutdanninga og yrkesfeltet, og det er viktig at alle fag brukar praksis til å lære om og prøve ut arbeidsmåtar og tilrettelegging av fagstoffet.

Studiet er ei yrkesutdanning som kvalifiserer for arbeid som allmennlærar. Etter fullførte 180 studiepoeng kan studentar velje å avslutte studiet, og få tildelt ein bachelorgrad. Graden vert gitt etter krav i HSF sitt reglement for bachelorgrad, og gir ikkje lærarkompetanse. Etter fullførte 180 studiepoeng er studentar også kvalifiserte for opptak til Master i lærarutdanning, gitt at dei har ei godkjent eining på minst 60 studiepoeng innanfor eit skulefag. Fullført studium, 240 studiepoeng, kvalifiserer for vitnemål for 4-årig allmennlærarutdanning.
I samsvar med Stortingsmelding nr. 16 (2001-2002) og Forskrift om vilkår for tilsetjing i skulen er det den einskilde student som gjennom eigne val sikrar seg kompetanse for tilsetjing på ulike steg i skulen. Allmennlærarutdanninga legg opp til at dei første 30 studiepoenga i alle fag skal gje grunnleggjande kompetanse for alle steg. Påbygging ut over dei første 30 studiepoenga kan vere retta mot eitt eller fleire steg i skulen.

Personar som ynskjer å arbeide som lærar i grunnskulen, eller som ynskjer å nytte allmennlærarutdanninga som grunnlag for anna arbeid.

Allmennlærarutdanninga skal kvalifisere til arbeid som lærar i grunnskulen og fremje personleg danning hos studentane. Studiet er yrkesretta og praksisbasert, og tek utgangspunkt i læraren sitt arbeidsfelt, prinsippa i opplæringslova og gjeldande læreplanar for grunnskulen.
Utdanninga tek mål av seg til å vere aktuell og heile tida på høgde med dei endringar som skjer i den skulen den er retta mot. Med det forstår vi:

• At utdanninga byggjer på kunnskap om det som skjer i skulen
• At utdanninga samhandlar aktivt med skulen
• At tilpassa opplæring er ein del av alle fag i utdanninga
• At utdanningspolitiske spørsmål har ein sterk posisjon i utdanninga
• At alle delar av utdanninga strekkjer seg etter dei fem kompetansemåla i rammeplanen
  - fagleg kompetanse
  - didaktisk kompetanse
  - sosial kompetanse
  - endrings- og utviklingskompetanse
  - yrkesetisk kompetanse

Opptakskrav til allmennlærarutdanning er generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg kjem krav om minimum karakteren 3 i kvart av faga norsk og matematikk, og 35 skulepoeng totalt.

Den obligatoriske delen av utdanninga - 1. og 2. studieår
Studiemodellen nedanfor viser korleis dei obligatoriske faga er plasserte

sp=studiepoeng
* KRL står for Kristendoms-, Religions- og Livsynskunnskap
** GLSM - Grunnleggjande lese- skrive- og matematikkopplæring
Andre fag vil også kome inn i den obligatoriske delen i samsvar med det som går fram av punktet nedanfor om samarbeid mellom fag og utdanningar.

Den valfrie delen av utdanninga - 3. og 4. studieår

* Inngår i andre bachelorgradar
Høgskulen har i tillegg eit valtilbod som varierar frå år til år.

Studentar i den 4-årige allmennlærarutdanninga kan bruke vidareutdanningseiningar som del av utdanninga. Minst 60 studiepoeng i den valfrie delen av utdanninga må vere skulefag (fag som vert undervist i grunnskulen).

Samarbeid mellom fag og utdanningar
Allmennlærarutdanninga skal vere samarbeidsorientert:

• Oppstarten av lærarutdanninga er eit eige samarbeidsprosjekt. Ansvar: Lærarteam 1A
• Oppfølging av den einskilde student er ei samarbeidsoppgåve for alle fag i utdanninga, men hovudansvaret er lagt til kontaktlærar.

Emneplanane skal samla sett ivareta dei dimensjonane som går fram av rammeplanen kap. 2.5 og med slik ansvarsfordeling:

• Tema 1, Entreprenørskap. Ansvar: pedagogikk, matematikk
• Tema 2, Informasjonsinnhenting og kritisk haldning til informasjon. Ansvar: bibliotek, norsk, KRL
• Tema 3, Barn i utsette livssituasjonar (2 dagar): Samarbeidsprosjekt mellom profesjonsutdanningane ved avdeling for samfunnsfag og avdeling for lærarutdanning og idrett . Ansvar: pedagogikk i samarbeid med studieleiarane i utdanningane .
• Tema 4, Danning. Ansvar: pedagogikk, KRL
• Tema 5, Fleirkulturelt mangfald og internasjonale perspektiv. Ansvar: pedagogikk, matematikk, norsk, KRL
• Tema 6, IKT som hjelp til kommunikasjon og læring: Ansvar:pedagogikk, matematikk, norsk, KRL

Studenten skal sjølv ha digital kompetanse som hjelp til kommunikasjon og læring, ha innsikt i digital kompetanse som grunnleggande ferdigheit, og kunne korleis IKT kan nyttast som læremiddel i skulen:

• a) Innføring i pedagogisk støttesystem, tekstbehandling og informasjonshenting. Opplæring i første semester. Ansvar: team 1A saman med biblioteket.
• b) Opplæring i rekneark, og bruk av rekneark som pedagogisk verktøy. Opplæring i løpet av første studieår. Ansvar Matematikk
• c) Kritisk og etisk vurdering av nettbaserte ressursar. Ansvar: KRL og norsk
• d) Digitale verktøy skal nyttast i alle fag, og med særskilt ansvar slik:
  - Bruk av IKT i tilpassa opplæring. Ansvar: pedagogikk
  - Bruk av Formeleditor til skriftleg presentasjon. Ansvar: matematikk
  - Bruk av digitale presentasjonsprogram. Ansvar: KRL
  - Tekst og bilete på skjerm. Ansvar: norsk
  - IKT i samfunnet. Ansvar: pedagogikk
  - Digitalt arbeid i kontekst. Ansvar: matematikk

Andre tema og tverrfaglege tema som vert ivaretekne i utdanninga. T ema I – V er å sjå på som arbeidskrav med obligatorisk frammøte.

• Tema I, Miljø- og ressursforvaltning/Uteskule: Ansvar: team 2A m/eksterne samarbeidspartnarar
• Tema II, Trafikkopplæring: Ansvar: Studieleiar i samarbeid med Trygg Trafikk
• Tema III, Skileik: Ansvar: Studieleiar i samarbeid med Seksjon for idrett
• Tema IV, Førstehjelp/Livredning: Ansvar: Studieleiar i samarbeid med Raudekrossen
• Tema V, Drama og musikk som redskapsfag i skulen. Ansvar: seksjon praktisk/estetiske fag.
  Studentane skal i løpet av første studieår gjennomføre eit emne i drama (15t) og musikk (15t) (tema V). Kurset skal organiserast i forhold til praksis 1. studieår. I løpet av kurset skal studentane arbeide med å utvikle ferdigheiter i:
  - Muntleg forteljing og formidling
  - Dramatiseringsmetodar
  - Bevisst bruk av stemme og bevegelse
  - Komponering
  - Song
  - Rytme og dans
  - Didaktisk kompetanse
  - Bruk av musikk og drama i tverrfegleg prosjektarbeid i fleire fag
  - Lage ei mindre framsyning der ein tek i bruk drama og musikk
  - Eit opplegg i praksis og praksisrapport

Arbeids- og vurderingsformer i allmennlærarutdanninga skal fylgje krava i kap. 2.4 i rammeplanen. Arbeidsmåtane og vurderingsordningane skal ivareta eit heilskapleg perspektiv på utdanninga. Det betyr at det er viktig at faga samarbeider i fagplanprosessen. Undervisnings- og læringsformene går fram av emneplan og emneomtale for kvart einskild fag/emne i utdanninga.

Praksisopplæringa har allmennlærarpraksis som hovudsikte og er eit samlande element i utdanninga. Praksisopplæringa er difor eit felles ansvar for alle fag i utdanninga. Faglærarar, studentar og praksisskular (øvingslærarar og rektorar) har saman ansvar for å planleggje, gjennomføre og bearbeide praksiserfaringane, og samarbeide om å utvikle ein heilskapleg lærarkompetanse.

Praksis skal vere ei innføring i rolla som allmennlærar.

Mål

• Personleg utvikling
• Heilskapleg kompetanse
• Yrkesretting
• Samarbeid

Praksisopplæringa skal gje studentane innblikk i dei krava og forventningane som vert stilte til læraren i alle delar av verksemda i skulen. Det er viktig at studentane opplever samanheng i opplæringa, og at teori og praksis kan utfylla kvarandre. Røynsler og problemstillingar frå praksisfeltet er difor ein sentral del av fagstudia og yrkesrettinga av utdanninga.

Faglærarane og øvingslærarane er lærarutdannarar på ulike arenaer. Det krev eit tett og forpliktande samarbeid i forhold til studentoppfølging.

Organisering,omfang og innhald i praksis

• Praksisopplæringa i allmennlærarutdanninga er 20 veker rettleidd praksis fordelt på 3 år. Dei to første åra omfattar praksis 16 veker fordelte på 4 veker kvart semester. I det tredje studieåret skal studentane ha fire veker samanhengane praksis, med integrert skule-/steg-/teamovertaking. Den rettleidde praksisen i dei to første vekene skal i stor grad vere knytt til det eller dei studiefaga studentane tek det aktuelle studieåret.
• Praksisgjennomføringa går føre seg i praksisinstitusjonar i Sogn og Fjordane. HSF har faste avtalar med praksisinstitusjonar om praksisgjennomføring. Studentar vert tildelt praksisplass av HSF, men studentar som har behov for spesiell tilrettelegging kan søkje om dette i samsvar med "Reglement for tildeling av praksisplass ved avdeling for lærarutdanning og idrett". Søknad må sendast avdeling for lærarutdanning og idrett innan fastsett frist som vert gjort kjend for studentane på Fronter.
• Studentar må førebu seg på kostnader i samband med praksis. Refusjon vert gitt i samsvar med HSF sitt gjeldande reglement: ” Felles reglement for dekking av bu-og reiseutgifter for studentar ved HSF”
• Ein student kan trekkje seg frå praksis seinast 2 veker før praksis tek til. Den som trekkjer seg frå praksis etter fastsett frist utan gyldig grunn, har brukt opp eitt forsøk på å greie den aktuelle praksisperioden (jf Forskift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, 01.01.2006).
• Kvar praksisgruppe omfattar inntil 4 studentar. Studentane skal vera med i undervisninga til øvingslæraren i tjue timar per veke i gjennomsnitt. Det er frammøteplikt til alle timane. Øvingslæraren kan gje permisjon for enkelttimar. Permisjon ut over enkelttimar må avklarast med studieleiaren.
• Dersom ein student vert sjuk i ein praksisperiode, pliktar han eller ho straks å gje øvingslæraren melding om fråværet. Etter ein dags fråvære treng studenten til vanleg ikkje ta opp att denne dagen. Etter to dagar fråvære avgjer øvingslæraren om det er naudsynt å ta att desse dagane. Dersom fråværet er lengre, må heile praksisperioden eller delar av han takast opp att etter nærare vurdering av øvingslæraren og studieleiaren. Sjukmelding skal liggja føre.
• Teieplikt
  Studenten har teieplikt når det gjeld elevar i grunnskulen, deira familietilhøve og personaltilhøva. Studenten er informert om gjeldande reglar for teieplikt og skikkavurdering i utdanninga og skriv under på eige skjema.
• Politiattest
  Studentar som skal ta til på lærarutdanning må levere politiattest ved studiestart (jf. Forskrift om politiattest til høgre utdanning av april 2001)

Samarbeid om praksis

Praksisførebuande møte
I førekant av kvar praksisperiode vert det arrangert praksisførebuande møte for studentar, faglærarar, rektorar og øvingslærarar. Obligatorisk deltaking.

Fronter
Fronter er kommunikasjonsplattform mellom studentane, øvingslærarane, faglærarane, studieleiaren og praksiskonsulenten. Fronter skal nyttast til å leggja ut planar for praksis, meldingar og til å gjera oppgåver knytte til praksis før, under og mellom praksisperiodane.

Ansvarsfag
Alle fag har eit felles ansvar for praksis, men ansvarsfaget har eit spesielt ansvar for det faglege innhaldet i praksisperioden.

Praksisteam
Teamet omfattar studieleiaren, praksiskoordinatoren, fagteamet, to representantar for øvingslærarane og to representantar for studentane. Teamet evaluerer praksis og praksissamarbeidet etter at praksisperiodane er over. Studieleiaren kallar inn til møte.

Regionsamlingar
Praksiskoordinator kallar inn til regionssamling for faglærarar, øvingslærarar og studentar for kullet om lag midt i ein praksisperiode. Ansvarsfaga leier møtet. Studentane skal i samarbeid med øvingslærarane leggja ei situasjonsskildring eller ei eller fleire problemstillingar frå praksis ut på Fronter, ei med utgangspunkt i profilen for praksisperioden og ei frå kvart av dei faga studentane har på høgskulen dette semesteret. Problemstillingane eller situasjonsskildringa må gjerne ha ei positiv vinkling. Faglærarane møter på regionssamlingane og drøftar problemstillingane eller situasjonsskildringane med studentar og øvingslærarar opp mot aktuell teori.

Rettleiing
Studentane har krav på 10 rettleiingstimar per veke på barnesteget og 9 timar på ungdomssteget. Desse timane kjem i tillegg til 20 timar undervisning per veke i gjennomsnitt som, studentane skal vera med i og ha ansvar for. Tid til planlegging, møte med rektor og andre møte kjem i tillegg til timar til undervisning og rettleiing.

Modell for praksis første til tredje studieåret

Allmennlærarpraksisen byggjer på spiralprinsippet med aukande krav til fordjuping og skifte av perspektiv. Det er viktig at studentane får variert praksisopplæring og får kjennskap til og ta i bruk varierte arbeidsformer i tråd med læreplanverket.

*MS = mellomsteg / US = ungdomssteg / SS = småskulesteg. **Ansvarsfag = alle fag har eit felles ansvar for praksisen, men ansvarsfaget har eit spesielt ansvar for det faglege innhaldet i praksisperioden.

Første studieår

Mål

• Bli kjend med dei forventningane skulen har til studentane, særtrekk ved mellomsteget, korleis skulen organiserer skuledagen og planarbeid ved skulen gjennom informasjon frå rektor
• Utvikla kunnskap om korleis livet i klasserommet fungerer, og kva arbeidet som lærar omfattar, mellom anna gjennom ulike observasjonsmetodar
• Tileigna seg kunnskap og praktisk dugleik med å planleggja, gjennomføra og reflektera over undervisninga
• Arbeida med og utvikla eigen praksisteori gjennom analyse av og refleksjon over sin eigen praksis og praksisen til andre
• Utvikla positive holdningar til samarbeid med foreldre, mellom anna gjennom deltaking på møte med foreldra
• Verta kjend med dei års- og periodeplanane som gjeld for praksisklassen
• Verta kjend med arbeidsmetodar som fremjar entreprenørskap

Studentane følgjer same øvingslærar i begge periodane. Øvingslæraren og studenten bør difor saman koma fram til i kva semester dei ulike måla bør vektleggast. Det er naturleg at det vert stilt stadig større krav til sjølvstendig arbeid og ansvar. Studentane bør vera med å ta ansvar for undervisning så snart dei kjenner seg klare til det, og i samråd med øvingslæraren.

Praksisoppgåver - første semester

Pedagogikk er ansvarsfag

• Praksisgruppa har to oppgåver, ei skriftleg knytt til observasjon, og ei førebuing til munnleg praksisoppsummering, knytt til lærarolla.
• Observasjon med vekt på oppstart, overgangar og avslutning av undervisningsøktene, eller om situasjonsskifte av læringsaktivitetar undervegs
• Med lærarrolla knytt til dei ulike faga som utgangspunkt skal studentane finne fram til ein situasjon eller ei utfordring som dei vil leggja fram til drøfting på praksisoppsummeringa

Begge tema vert førebudde i ansvarsfaget før praksis. Tverrfagleg deltaking i oppsummeringa.
Begge desse oppgåvene skal munna ut i eit individuelt, skriftleg innspel til praksismappa.

Praksisoppgåver - andre semester

Matematikk er ansvarsfag

• Studentane skal arbeida ut og gjennomføra eit undervisningsopplegg med eit omfang på ei veke i matematikk. Studentgruppa og øvingslæraren må ta kontakt med kvarandre tidleg i semesteret for å verta samde om eit aktuelt emne for matematikkundervisninga i praksisperioden
• Studentane skal skriva ein gjennomarbeidd rapport som tek utgangspunkt i undervisninga, og som viser stor grad av refleksjon

Studentane kan i tillegg få ei mindre oppgåve i norsk.

Andre studieår

Haustsemesteret

Mål

• Bli kjend med dei forventningane skulen har til studentane, særtrekk ved ungdomssteget og elevmedverknad ved skulen gjennom informasjon frå rektor
• Tileigna seg kunnskap og dugleik i planlegging, gjennomføring og vurdering av læreprosessar tilpassa føresetnadene og behova til den einskilde eleven
• Erfara kva utfordringar som ligg i elevsamtalar
• Utvikla innsikt i rettleiing gjennom praktiske døme

Praksisoppgåver - tredje semester
Norsk, krl og pedagogikk er ansvarsfag

• Studentane skal arbeida ut eit større tverrfagleg undervisningsopplegg med bakgrunn i ei fagleg fordjuping i eit tema. Undervisningsopplegget skal ha eit omfang på om lag to veker i samarbeid med ansvarsfaga og praksisfeltet
• Studentane skal prøva ut heile eller delar av dette undervisningsopplegget. Utvalet skjer i samarbeid med øvingslæraren
• Studentane skriv eit refleksjonsnotat etter utprøvinga

Vårsemesteret

Mål

• Bli kjend med dei forventningane skulen har til studentane, særtrekk ved småskulesteget, korleis skulen arbeider med grunnleggande lese-, skrive- og matematikkopplæring og foreldresamarbeid ved skulen gjennom informasjon frå rektor
• Utvikla kunnskap og dugleik om den grunnleggande lese-, skrive- og matematikkopplæringa
• Tileigna seg innsikt i ulike arbeidsmåtar knytte til småskulesteget

Så sant det er mogeleg, skal kvar student ha ansvar for å planleggja og gjennomføra ein heil skuledag i perioden.

Praksisoppgåver - fjerde semester
Matematikk, norsk og pedagogikk er ansvarsfag

• Studentane skal planleggja og gjennomføra eit prosjekt innan GLSM som dei får rettleiing i av øvingslæraren og faglærarane.

Tredje studieår

Vårsemesteret

Mål

• Utvikla grunnlag for å reflektera rundt sentrale fagdidaktiske problemstillingar og undervisningsmetodar som vert brukte i faget eller faga
• Utvikla kunnskap om praksisskulen som organisasjon, skuleleiing og teamsamarbeid
• Tileigna seg kunnskap om korleis skulen arbeider i forhold til fleirkulturelt arbeid
• Utvikla evne til å meistra større ansvarsoppgåver

Praksisoppgåver - sjette semester(skule-/teamovertaking vår 3. studieår)

• 4 veker samanhengande praksis, så sant det er mogleg, med integrert skule/steg/team - overtaking. Den rettleidde praksisen i dei to fyrste vekene skal i stor grad vere knytt til det/dei skulefag studenten tek det aktuelle studieåret. Det er difor krav om minst 30 sp skulefag i 3. studieår. Studieleiar kan etter søknad godkjenne gjennomføring av 60 sp skulefag og praksis 4. studieår. Når praksiskravet på i alt 20 veker er nådd, kan praksiskrav i fag som står att, gjerast om til anna/andre arbeidskrav.

Progresjon
Praksisopplæringa må vere allsidig med stigande krav til sjølvstende og ansvar. Progresjonen i praksis og forventningane til praksis kjem fram i notatet Ein lærer av den skulen ein går i – om progresjon i praksis og øvingslærar si rolle. I samsvar med dette er det fagteamet saman med praksisskulen som gir praksis eit fagleg innhald og ein forsvarleg progresjon.

Vurdering i praksis

Retningsliner for vurderinga

• Deltaking i praksisopplæringa med førebuing, gjennomføring og etterarbeid er obligatoriske arbeidskrav.
• Etter kvar avslutta praksisperiode (etter 2.periode 1.studieår) skal øvingslæraren skriva ei vurdering av kvar student etter karakterskalaen ”greidd” eller ”ikkje greidd”, jfr. Rammeplan for allmennlærarutdanninga med forskrift fastsett 3. april 2003 og Forskrift om opptak, studium og eksamen ved HSF § 9.2 Sensur pkt.18.
• Frist for innsending av vurderinga er 14 dagar etter avslutta praksis.
• Det er praksisskulen ved øvingslærar og rektor som har ansvar for vurderinga av studenten i praksis. Studentane vert vurdert i forhold til desse punkta:
  1. Studenten si evne til å planleggja, gjennomføra og reflektera over undervisninga
  2. Evne til samarbeid og kommunikasjon
  3. Fagleg og didaktisk kompetanse
  4. Yrkesetisk kompetanse
  5. Endrings- og utviklingskompetanse
• Rektor og øvingslærar skal skriva under på vurderinga. Studenten skriv under eigenvurderinga, som skal følgja vedlagt.
• Vurderinga ikkje greidd i praksis betyr at ein student ikkje kan fylgje nokon del av studieprogrammet i påfylgjande studieår.
• Andre og siste forsøk i praksis kan tidlegast gjennomførast i neste tilsvarande praksisperiode.
• Studenten har rett til å få rettleiing av høgskulen i tida fram til neste praksisperiode.
• Vurderinga ikkje greidd i praksis i andre forsøk betyr at studenten ikkje lenger har studierett.
• Praksisopplæringa i tredje studieår vert knytt til oppgåver gjevne i fagstudiet. Vurderinga av desse oppgåvene, inkludert praksisdelen, går også inn i dei einskilde faga.

Midtvegssamtale
Øvingslærar skal gjennomføre ein midtvegssamtale med studenten. Utgangspunktet for samtalen er mål for praksis og vurderingskriteria. Samtalen skal datofestast og førast på skjema: Mal for vurdering.

Dersom det er tvil om ein student skal få godkjent ein praksisperiode, skal studenten i tillegg til vanleg rettleiing, også få ei førebels skriftleg vurdering. Denne skal gjevast så tidleg som mogeleg. Ved praksisperiodar som varer 4 veker eller mindre, skal varsel gjevast om lag midtvegs i perioden. Denne vurderinga skal klart gjere greie for vurderinga så langt og klargjere vilkår for ”greidd” praksis ved sluttvurdering. I slike tilfelle skal studieleiar informerast snarast mogeleg. Det er utarbeidd eige skjema for slik tvilsmelding som skal sendast til studenten med kopi til studieleiar.

Skikkavurdering
Vurdering av om ein student er skikka for læraryrket, skal føregå gjennom heile studiet. Ein skil mellom løpande og særskild skikkavurdering. Den løpande skikkavurderinga skal føregå gjennom heile studiet. Særskild skikkavurdering begynner ved at tvilsmelding vert levert. Dersom det er tvil om ein student er skikka for læraryrket, må den som er i tvil, melde frå om tvilen til institusjonsansvarleg med kopi til studieleiar på eige skjema. Det formelle grunnlaget for skikkavurdering er heimla i Lov om universitet og høyskoler, §4-10. Dette er nærare omtala i Forskrift om skikkethetsvurdering, fastsett av Kunnskapsdepartementet.

Studentane i allmennlærarutdanninga skal ha høve til å gjennomføre eit opphald i utlandet som del av utdanninga. Det blir lagt til rette både for studieopphald (3 månader eller meir) og kortare praksisopphald som primært siktar mot utvida erfaring (1 - 4 veker).

Lange periodar
Delstudium i utlandet er lagt til 3. og 4. studieår.

Korte periodar
Det vert lagt til rette for at studentar hentar erfaring frå kortare opphald i utlandet. Slike tilbod kan som regel bli gjevne grupper av studentar. Alle studieopphald i utlandet som skal inngå i allmennlærarutdanninga, skal godkjennast av studieleiar på førehand etter søknad. Berre studentar med tilfredsstillande studieprogresjon får tilbod om studieopphald i utlandet.

Det er eit overordna mål å gje studentane ei heilskapleg profesjonsutdanning med utgangspunkt i dei fem kompetanseområda (Rammeplanen kap. 1); fagleg kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse. For å nå dette målet vil ein del læringsaktivitetar krevje at studentane er aktivt deltakande. Slike læringsaktivitetar vert definert som arbeidskrav, og vil ha fokus på utvikling av den mangfaldige yrkeskunnskapen ein skal ha som allmennlærar. Som ein viktig del av kvalifisering til allmennlæraryrket skal studentane vere med på å utvikle eit lærande og handlande studiefellesskap.

Det skal førast frammøteliste i all obligatorisk undervisning. Me viser òg til § 8.2.1 og § 8.2.2 i Forskrift om opptak, studium og eksamen ved HSF. Kvart fag i utdanninga skal informere tydeleg ved studiestart korleis arbeidskrav skal fylgjast opp.

Faglærarar i teamet vil bli pålagt ansvar for oppfølging av tema som går på tvers av faga i utdanninga.

Alle emna har obligatoriske arbeidskrav. Nærare presisering går fram av omtale av kvart einskild emne i utdanninga. Sjå emneomtalane.

Vurderingsformene i studiet skal:

• medverke til at lærarstudenten tek ansvar for eigen utviklingsprosess og utviklar sjølvinnsikt under studiet
• ivareta heilskaplege vurderingar basert på læringsformer som er vektlagt i studiet
• sikre vurdering av lærarkvalifikasjonar og lærarautoritet, slik desse er nedfelt i mål og læringsformer som er vektlagt undervegs i studiet
• medverke til å sikre studiekvalitet

Sluttvurderinga går fram av omtale av kvart einskild emne i utdanninga. Sjå emneomtalane.

Pensum går fram av emneomtale for kvart einskild emne i utdanninga.