Samfunnsfag, årsstudium

Årsstudium i samfunnsfag er eit fleirfagleg studium. Med utgangspunkt i eldre og nyare historie, globalisering/stat/samfunn og samfunnsvitskapleg metode, vil undervisninga gi innsikt i samfunnet og samfunnsutviklinga i fortid og notid.

Studiet utgjer første året av bachelorstudiet i historie, og tel 60 studiepoeng i ein universitets- eller høgskulegrad. Saman med studiet i lokalhistorie kan det utgjere ein del av bacheleorstudiet i historie som eventuelt kan gje opptak til mastergradsstudium i historie. Studiet kan nyttast som skulerelatert fag 4. året i allmennlærarutdanninga.

Personar som ynskjer studiet som ein del av ein bachelorgrad eller som skulerelatert fag 4. året i allmennlærararutdanninga.

Studenten skal :

• Gjere greie for hovudtrekk i norsk - og verdshistorie og forklare sentrale økonomiske, sosiale og politiske endringsprosessar.
• Få ei innføring i dei mange sidene av globaliseringsdiskusjonen, med vekt på økonomi, politikk og kulturelle institusjonar.
• Tileigne seg grunnleggande kunnskap om korleis ein gjennomfører samfunnsvitskaplege undersøkingar. Undervisninga skal formidle kva muligheiter og avgrensingar som ligg i bruken av kvantitative og kvalitative data. Studenten skal få praktisk øving i bruk av metode.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Noregs- og verdshistorie
Historiedelen utgjer halvparten av pensum på årsstudiet. Emnet skal gje studentane ei grunnleggande innføring i norsk - og verdshistorie frå mellomalderen fram til 1945. Det skal gje forståing for endringsprosessar og krefter som har forma det moderne samfunnet. Vekta på problemfelta statsutvikling og samfunnsendring gjer ei forståing av teoriar, omgrep og analytiske forklaringsmodellar naudsynt. Dette fagemnet er oppdelt i to modular: eldre og nyare historie.

Globalisering, stat og samfunn
Sentrale spørsmål i emnet er knytta til kva som skjer med nasjonalstaten sine politiske og økonomiske styringsvilkår under overnasjonale organ, kva som kjenneteiknar media og informasjonsteknologien si rolle i den kulturelle globaliseringa, kva som kjenneteikner den nye geografisk mobiliteten i lyset av historiske erfaringar, samt spekteret av ideologiske posisjonar i globaliseringsdebatten.

Samfunnsvitskapleg metode
Emnet gjev ei generell innføring i korleis samfunnsvitskaplege undersøkingar blir gjennomførte. Eitt sentralt tema er kva som skil bruken av kvantitative og kvalitative data. Emnet er bygd opp kring dei ulike stega i ein forskningsprosess, frå utforming av problemstilling og innsamling av data, til analyse av data og tolking av det endelege forskingsresultatet.

Studiet set store krav til sjølvstendig arbeid med stoffet. I tillegg til førelesingar og innlevering av skriftlege arbeid, vert det lagt til rette for seminarundervisning og diskusjon i mindre studentgrupper.

I alle dei fire emna i studiet skal studenten skrive oppgåver til mappe, som er grunnlag for del av sluttvurdering/eksamen.

Det vert lagt opp til ei vekes frivillig ekskursjon til Estland. Studetane betaler reise og opphald sjølve.

Ingen.

Ulike eksamensformer som individuell heimeeksamen, individuell skriftleg eksamen og munnleg eksamen i tillegg til mappeoppgåve. Sjå nærmare under emneomtalane.

Sjå i omtalen av dei ulike emna.