Historie, bachelorstudium

Bachelor i historie.

Studiet vender seg mot studentar som ønskjer å gå vidare til studium på mastergradsnivå i historie og ulike typar tverrfaglege masterstudium der historie inngår. Saman med praktisk-pedagogisk utdanning gjev bachelorstudiet undervisningskompetanse. Ein bachelorgrad i historie kan også kvalifisere for t.d. medie- og kulturarbeid, arbeid ved museum, arkiv, forlag og ymse utgreiingsarbeid.

Bachelorstudiet i historie ved HSF legg vekt på å gje kunnskap om og innsikt i viktige sider av den historiske utviklinga i og utanfor vårt eige land frå mellomalderen og fram til i dag. Studiet skal vere med på å auke forståinga for menneska sin situasjon under skiftande samfunnstilhøve slik at det kan vere med på å skape ei reflektert haldning til vår eiga samtid. Vinklinga på historiestudiet skal sjåast både frå ein lokal, regional, nasjonal og global synsvinkel, dette gjeld så vel metode, kjeldebruk og realhistorie.

Generell studiekompetanse/realkompetanse.

Studiet har 6 emne i historie som til saman utgjer 75 studiepoeng. Dei byggjer på ei kronologisk innføring i historiefaget gjennom emna Eldre historie, Nyare historie, Samtidshistorie I og Samtidshistorie II, i tillegg til eit fordjupingsemne i lokalhistorie: Ressursar/Menneske/Teknologi og ei bacheloroppgåva. Vidare inngår dei historierelevante emna Globalisering, stat og samfunn og Samfunnsvitskapleg metode, der historisk metode utgjer 5 studiepoeng. Samla utgjer alle desse emna 105 studiepoeng.

Første og andre året har studentane eit fast løp med dei nemnde emna. Det tredje året vel dei frå andre fag ved HSF, ved andre høgskular og universitet eller i utlandet.

Studiemodell

* Fellesemne for bachelorstudia historie og sosiologi - ungdomssosiologi.
** Disiplinemne.
*** Undervisning på laurdagar over to semester.

I tillegg til forelesingar og seminarundervisning skal studentane skrive ei fordjupingsoppgåve som tilsvarer 15 studiepoeng. Vidare skal dei skrive mappeoppgåver som tel som del av sluttvurdering. Mappeoppåver blir kommenterte skriftleg av faglærar.

Frivillige ekskursjonar
Haustsemesteret første studieåret: Ei veke til Tartu universitetet i Estland med undervisning i estisk historie, kultur og samfunn. Vårsemesteret andre studieåret: Statsarkivet i Bergen. I løpet av studiet vitjer ein også De Heibergske Samlingar/Sogn folkemuseum for å sjå korleis historie vert formidla gjennom bygningar og reiskapar.

Som ein del av bachelorstudiet kan studentane ta 5. eller 6. semester ved Augustana College i USA, Tartu Universitet i Estland eller Växjö Universitet i Sverige.

Ingen.

Det vert nytta ulike vurderingsformer: oppgåver til mappe, munnleg eksamen, skuleeksamen og skriftleg oppgåve med munnleg etterprøving.

Sjå under emneomtalane.