Sosiologi - ungdomssosiologi, bachelorstudium

Bachelor i sosiologi - ungdomssosiologi.

Utdanninga er eit tilbod til studentar som ynskjer å gå vidare på masterstudium i sosiologi. Saman med praktisk-pedagogisk utdanning gjev bachelorstudiet undervisningskompetanse i vidaregåande skule. Utdanninga er relevant vidareutdanning for sosialarbeidarar.

Studiet i ungdomssosiologi skal gje grunnleggande innsikt i sosiologien som vitskap. Studenten får høve til å gjere seg kjend med hovudtradisjonar innan sosiologien, og nokre av dei sentrale debattane og posisjonane innan faget i dag. Studenten skal lære seg korleis teoriar, modellar og ulike perspektiv vert nytta i sosiologiske analysar og kunne vurdere kritisk innhald, metode og konklusjonar i forskingsrapportar og undersøkingar. Studiet gjev ei generell innføring i sosiologi, medan ungdomstida som livsfase er det empiriske fokuset. Problemstillingar knytt til sosialisering og identitetsdanning er sentrale, og dermed legg studiet også vekt på dei sentrale arenaene og institusjonane for identitetsdanning; skulen, media, familien, arbeid og dei jamnaldrande. Vidare rettast merksemda mot nye handlingsmønster blant ungdom og spørsmålet om desse varslar meir omfattande sosiale endringsprosessar.

Generell studiekompetanse/realkompetanse.

Studiet har sju emne i sosiologi, som til saman utgjer 100 studiepoeng. Fem av emna (til saman 70 poeng) er disiplinemne i sosiologi, medan to emne (til saman 30 poeng) er felles med Bachelorstudiet i historie. Fellesemna er Samfunnsvitskapleg metode og det tverrfaglege emnet Globalisering, stat og samfunn. Studentane kan dessutan ta ex phil (10 studiepoeng) og ex fac (10 studiepoeng). For å få godkjent bachelorgraden i sosiologi -ungdomsosiologi må studentane ta fleire støtteemne som t.d. Barndommens og ungdommens historie, Nyare historie, Samtidshistorie, engelsk eller idrett, ved HSF. Andre fag ved HSF eller ved andre høgskular eller universitet i Noreg eller i utlandet kan vera aktuelle.

Studiemodell:

* Fellesemne for sosiologi og historie.
** Disiplinemne.

Førelesingar, seminarundervisning og skriftlege arbeid.

Studentar kan i valfagdelen av bachelorutdanninga nytte seg av dei generelle utvekslingsavtalane HSF har på institusjonsnivå.

Ingen.

Det vert nytta ulike vurderingsformer som individuell heimeeksamen, individuell skriftleg skuleeksamen, individuell oppgåve med rettleiing og munnleg eksamen (sjå under kvar emneomtale). Kvar modul har eiga sluttvurdering.

Sjå under dei ulike emna.