Master i velferdsforvaltning (kull 2005 - 07)

Studiet er bygd opp slik:

Obligatoriske emner (tilsammen 45 studiepoeng):

• Vitenskapsteori og forskningsmedote (15 studiepoeng) - Høst 2005/2006
  Velferdens organisering (15 studiepoeng) - Høst 2005
  Partnerskap i velferd (15 studiepoeng) - Høst 2006

Valgfrie emner (Studentene velger 2 emner på tilsammen 30 studiepoeng):

• Forebyggende arbeid med utsatte barn, unge og familier (15 studiepoeng) - Vår
  Velferdspolitikk 2: Velferd og globalisering (15 studiepoeng) - Vår
  Velferdsrettslig emner (15 studiepoeng) - Vår
  Digital forvaltning (15 studiepoeng) - Vår

Valgfrie emner tilbys hver vår under forutsetning at det melder seg tilstrekkelig antall studenter.

Bachelor i vernepleie, sosialt arbeid eller barnevern. Personer med tilsvarende utdanning - sykepleier, førskolelærer, lærer, cand. mag.-grad el. l. kan tas opp etter individuell vurdering. Det stilles ikke krav om praksis for opptak, men praksiserfaring tillegges vekt ved opptak til studiet.

I forbindelse med søknaden på studiet bes studenten skissere et faglig interesseområde sett i forhold til valgfrie emenr og arbeid med masteroppgave. Dette følges opp ved studiestart da studentene skal utarbeide individuelle utdanningsplaner.

I den individuelle utdanningsplanen må valg av valgfrie emner begrunnes i forhold til den kompetanseprofil vedkommende ønsker, sett i sammenheng med de øvrige emner og valg av emne for masteroppgaven. Det gis også mulighet for at studentene kan ta valgfrie emner ved en annen institusjon, disse emnene må søkes godkjent ved HiL. Det tilbys individuell veiledning i forbindelse med utarbeidelsen av individuelle utdanningsplaner. I utdanningsplanen skal studenten synliggjøre hvordan vedkommende planlegger sin egen studieprogresjon. Ønsket valg av valgfrie emner med begrunnelse skal framgå av utdanningsplanen. I utdanningsplanen bør studentene også skissere et ønsket opplegg for en masteroppgave. Hensikten med det siste er å sikre at vedkommende ønsker å skrive om et emne hvor han/hun kan få kompetent veiledning ved HiL. Men enda viktigere er det å sikre at studenten allerede fra starten arbeider målbevisst for å bygge opp kompetanse til oppgaven og den fordypning som her kreves, og også at en kan komme i gang med arbeidet så tidlig at det blir realistisk å følge normert studieplan.

Utdanningsplanen godkjennes av studieleder som både vurderer denne ut fra hensynet til å sikre faglig progresjon, men også i forhold til om HiLs rammebetingelser og konkrete fagtilbud står i forhold til studentens mål og ønsker.En godkjent utdanningsplan danner utgangspunktet for en kontrakt mellom studenten og høgskolen.

Studiet er ment tilrettelagt så fleksibelt at det kan tas både som deltidsstudium over lengre tid, og som heltidsstudium over to år. Siden studiet er emnebasert, kan studentene ta ulike deler i ulikt tempo. Skillet mellom deltids- og heltidsstudier vil være fleksibelt, slik at det er mulig å veksle mellom dem ved å ta noen deler på fulltid og andre over lengre tid. Undervisning vil derfor bli organisert i samlinger som er tilgjengelige både for heltids- og deltidsstudenter. Dessuten vil en vesentlig del av kommunikasjonen mellom høgskolen/ lærerne og studentene skje via nett for begge studentkategoriene.

Skriving av essay på en avgrenset problemstilling innenfor de respektive emnenes temaområde vil være en viktig evalueringsform. Essayene kan være teoretiske drøftinger eller bruk av teori på empiri som enten er hentet fra egen praksis eller gjennom innsamling av data. I tillegg brukes andre eksamensformer, f.eks hjemmeksamen med oppgitt tema, muntlig eller skriftlig skoleeksamen. Problemstilling skal godkjennes av studieleder og sammenheng mellom valgt problemstilling og studentens fordypningsområde skal her særlig vektlegges. Essayene skal normalt ha et omfang på 10-15 sider.

Det vil på emnene også bli lagt inn arbeidskrav som inngår i evalueringen i den forstand at disse forutsettes godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Se for øvrig evalueringspunkt på hvert emne. Oppgavene evalueres med karakterer (A-F).

Den helt sentrale evalueringsformen i studiet er masteroppgaven. Arbeidet med oppgaven utgjør 45 studiepoeng i masterstudiet. Det åpnes for at studenter kan samarbeide om masteroppgaven. Dette forutsetter i så fall at arbeidsomfanget for den enkelte tilsvarer samme nivå som om oppgaven ble løst individuelt. Oppgaven evalueres av en bedømmelseskomite på 3 medlemmer, hvorav minst 1 skal være ekstern, og veileder skal være en av de interne. Oppgaven skal forsvares muntlig og evalueres samlet i muntlig samleeksamen (se neste pkt.).

Det avvikles en individuell avsluttende muntlig samleeksamen hvor bedømmelseskomiteen på masteroppgaven utgjør sensoratet. I den muntlige samleeksamen skal studenten forsvare masteroppgaven.

Det gis en samlet karakter for masteroppgave og muntlig samleeksamen etter karakterskalaen A-F.

 Tilbake

 Til toppen