Utdannede helse- og sosialarbeidere har et vesentlig veiledningsansvar overfor klienter, studenter, pårørende og medarbeidere i helse- og sosialsektoren. Signaler fra institusjoner og etater gir et klart bilde av at behovet for veiledningskompetanse er økende. Les tidligere studenters uttalelser om studietilbudet.
Tverrfaglig samarbeid, endring av yrkesrollen innen så vel helse- og sosialsektoren, offentlige etater, privat virksomhet og utdanningsinstitusjoner gjør at kompetanse i veiledning etterspørres i stadig flere sammenhenger. Høgskolen i Lillehammer vektlegger en tverrfaglig profil på sin veilederutdanning.
- Heltid/deltid
- Deltid
- Studielengde
-
To semestre
- Grad/kompetanse
- Videreutdanning
- Kull
- 2005/2006
- Studiestart
- 31.08.2005
- Kontaktinformasjon
-
Anne Marie Aubert
- Studiekostnader
-
Det beregnes ingen studieavgift, kostnadene er semesteravgift til Studentsamskipnaden i Oppland, utgifter til pensumlitteratur og studiemateriell og reise og evt. opphold i forbindelse med undervisning.
- Studiested
-
Lillehammer
Faglig innhold
Studiets målsetting er at studentene skal tilegne seg ferdigheter, kunnskaper og holdninger knyttet til veiledning og egen veilederrolle. Studentene skal kunne:
- Utvikle forståelse for de krav og forutsetninger som stilles til veiledning
- Se forholdet mellom valg av og begrunnelser for ulike veiledningsmetoder
- Utvikle forståelse for og innsikt i verdier og etisk grunnlag knyttet til veiledning og veilederrollen
- Utvikle en veilederpraksis hvor den som veiledes stimuleres til selvstendighet og ansvarsbevissthet
- Tilegne seg kvalifikasjoner til å planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere veiledningsopplegg
Pensum
Bang, Susanne og Heap, Ken :Skjulte Ressurser. Om veiledning i grupper. Universitetsforlaget, Oslo 1999.
Bang, Susannne: Rørt, rammet, rystet – faglig vekst gjennom veiledning. Gyldendal Akademiske Forlag, Oslo 2003.
Eide, Tom og Eide, Hilde: Kommunikasjon i praksis. Relasjoner, samspill og etikk i sosialfaglig arbeid. 1.utgaveGyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2004
Johannessen, Eva, og Kokkersvold, Erling og Vedeler, Liv: Rådgivning, Tradisjoner, teoretiske perspektiv og praksis. 2. utgave Gyldendal Norsk Forlag AS 2001
Lindbæk, Bente (red). Kommunikasjonsverksted i sosialt arbeid. Høyskoleforlaget AS, Kristiansand 2004
Teslo, Anne-Lise (red) Mangfold i faglig veiledning. Universitetsforlaget 2000
Kompendium (kjøpes hos Storkopi)
-
Aubert, Anne-Marie: ”Kroppen som kilde til kunnskap”
Embla nr. 8 2001. 8 s.
- Sveum, Bjørg:”Situasjonstilpasset veiledning.” HiL 2000 upublisert 11 s.
- Andersen, Tom: Reflekterende prosesser. kap. 2.Dansk Psykologisk Forlag 1998.25 s.
- Berg, Morten Emil, Å gi frihet og støtte til læring, kap.I s. 09.-25, i bok av samme14.s Forfatter: Coaching. Å hjelpe medarbeidere til å lykkes. Universitetsforlaget, Oslo 2002
-
Dalland, Olav: Pedagogiske utfordringer for helse-og sosialarbeidere.
Kap. 8, Universitetsforlaget 2000 23 s.
-
Ekeland, Tor Johan konflikter og konflikforståelse Kap. 8
19.s. Gyldendal Norsk Forlag 2004.
- Gjerde, Susann: Coaching, hva-hvorfor-hvordan. Fagbokforlaget, kap. 3 17.s
- Dreyden, Gordon, Vos, Jeanette, Ed.D.:Læringsrevolusjonen. kap. 10,
- Odyssey of the Mind, Postboks 33, 3854 Nissedal i Telemark – 1995 20 s.
- Grendstad, Nils Magnar: Å lære er å oppdage. Kap. 1 Didaktika Norsk Forlag 1995 23 s.
- Hansen-Skovmoes, Peter og Rosenkvist, Gert: Coaching som udviklingsværktøj. Kap.5
- Stelter, Reinhard (red) Coaching, læring og udvikling. Psykologisk forlag, København 23.s.
- Handal & Lauvås: På egne vilkår. Kap. 2, Cappelen Akademisk Forlag 1999. 25 s.
- Lycke, Kirsten Hofgaard, Lauvås, Per og Handal, Gunnar: ”Reflekterende veiledning og veiledning i lærende fellesskap – en grensoppgang”, kap. 6 i Kaare Skagen (red): Kunnskap og handling i pedagogisk veilednining, Fagbokforlaget 2000 25 s.
- Nielsen, Klaus og Kvale Steinar(red): Mesterlære – læring som sosial praksis. Kap. 1. Ad Notam Gyldendal 1999.16.s.
Studentene legger opp ca. 500 s. selvvalgt litteratur.
Opptakskrav
3-årig helse- og sosialarbeiderutdanning og minst ett års praksis etter fullført utdanning. Søkere med annen høgre utdanning og minst tre års yrkespraksis kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse i veiledning.
Undervisnings- og læringsmetode
- Obligatoriske samlinger, 5 høst (uke 35, 38, 42, 46 og 49) og 4 vår (uke 1, 5, 8 og 13) med varighet på 3 og 2 dager. Til sammen utgjør disse 20 dager i løpet at studieåret.
- 40 timers obligatorisk gruppeveiledning ledet av høgskolens veiledere. Bruk av video-opptak fra egen veiledningspraksis er obligatorisk.
- Egen veiledningspraksis på minimum 15 timer. Studentene bør ha plan for gjennomføring av egen veiledning før studiestart.
- En vesentlig del av studentens arbeid blir lagt til samlingene hvor det arbeides med emner relatert til pensum, framlegg av gruppearbeid og plenumsdrøftinger.
- Evaluering foregår gjennom kontinuerlig dialog, skriftlig og muntlig evaluering underveis og ved studiets slutt.
- For å sikre kontinuitet og sammenheng i deltidsstudiet skal studentene arbeide aktivt individuelt og i grupper med de ulike emnene i studiet.
Arbeidsmetodene er litteraturstudier, forelesninger, seminarer, gruppearbeid, gruppeframlegg, øvelser, etterlesninger og veiledning i tverrfaglige grupper. Øvelser og veiledning i tverrfaglige grupper skal baseres på reelle veiledningssituasjoner.
Ved avslutningen av første semester skal veiledningsgruppene legge fram et arbeid som dokumenterer bearbeiding av et veiledningstema. Arbeidet skal inneholde en virkelighetsrelatert problemstilling angående veiledning. Det skal belyses teoretisk og presenteres på samlingen i desember i form av et rollespill, video, forelesning eller lignende. Det skal følges av 3-5 siders skriftlig teorigrunnlag. Det tilbakemelding fra en av de andre gruppene som fungerer som et reflekterende team, og fra plenumsgruppa inklusive lærere.
Eksamensform
Studiet avsluttes med en ukes individuell hjemmeeksamen med muntlig etterprøving. Problemstillingen er selvvalgt og skal godkjennes etter veiledning.
Spesielle reglement/lover
Det beregnes ingen studieavgift, kostandene er semesteravgift til Studentsamskipnaden i Oppland, utgifter til pensumlitteratur og studiemateriell og reise og evt. opphold i forbindelse med undervisning.
Tilbake
Til toppen