Faginnholdet i studiet sees på helhetlig og over de 30 sp. Vil vi ha fokus på følgende tema:
Det vil også være ønskelig å få fokus på:
Ut over dette vil faginnholdet bli bestemt av studentene og lærere i fellesskap i løpet av første fellessamling og underveis i studiet.
Veiledning trinn II slik det her presenteres er et nytt studieprogram som bygger på veilederutdanninger ved Høgskolene i Gjøvik og Lillehammer. Klikk for for brosjyre.
Studiet er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Lillehammer, Avd for helse- og sosialfag og Høgskolen i Gjøvik, Institutt for helse- og sosialfag
Faginnholdet i studiet tar utgangspunkt i 3 temaer: 1)Teoretisk forankring, 2)Metodisk veiledning og 3) Ulike arbeidskontekster i veiledning.
1. Teoretisk forankring:
Innhold
Mål:
2. Metodisk veiledning
Innhold
Mål
3. Ulike arbeidskontekster
Innhold
Mål
Samlingsoversikt Høsten 2005 – Våren 2006
|
DATO |
STED |
|
1.samling 7. – 9. september |
HiL |
|
2. samling 28. og 29. september |
HIG |
|
3. samling 26. – 28. oktober |
HiL |
|
4. samling 24. og 25. november |
HH, Hamar |
|
5. samling 14. – 16. desember |
HiG |
|
6. samling 12. og 13. januar |
HH, Hamar |
|
7. samling 8. – 10. februar |
HiL |
|
8. samling 9. – 10. mars |
HiG |
|
9. samling 5. - 7. april |
HiL |
|
10. samling 31. mai |
HiG |
Pensumlitteratur
Bauman, Z (1996) Postmodernitet, identitet og moral. I: Vetlesen, A.J. (red.): Nærhetsetikk, Gyldendal Oslo Kap 5 (122-138) 17 sider
Bauman, Z (2000) Savnet fellesskap, Cappelen Akademisk, Oslo (33-53) 20 sider *
Eide, S B m fl (2003) Fordi vi er mennesker: en bok om samarbeidets etikk, Fagbokforlaget, Bergen 147 sider
Ekeland, T-J (1999) Evidensbasert behandling: Kvalitetssikring eller instrumentalistisk mistak. Tidsrift for Norsk Psykologforening nr 11, nov, 1999, vol 36 (1036 – 1047) 12 sider *
Lundby, G (1999) Historier og terapi. Om narrativer, konstruksjonisme og nyskriving av historier. Tano·Aschehoug, Oslo Kap 1-6 128 sider
Lundstøl, J (1999) Kunnskapens hemmeligheter, Cappelen Akademiske Forlag, Oslo 136 sider
Røssak, E (1998) Det postmoderne og de intellektuelle. Pax, Oslo Forord og kap 1: Førfremtidens paradoks (7 -11) og (16 – 44) 34 sider*
Skjervheim, H (1996) Deltakar og tilskodar og andre essays. Ide & tanke Aschehoug, Oslo (9 – 152) og (241 – 261)163 sider
Teslo, A-L (2000) Mangfold i faglig veiledning for helse og sosialarbeidere. Universitetsforlaget, Oslo 336 sider
Vetlesen, A J (2000) III Etterord, I: Bauman, Z (2000) Savnet fellesskap, Cappelen, Oslo (123-138) 16 sider *
Vifstad, ??(1994) Ekspertkunnskapens begrensninger. Tidskrift for den Norsrke Legeforening xxx ant sider *
Referanser merket med* vil bli samlet i et kompendium som kan kjøpes på Storkopi HiL ved studiestart.
OpptakskravVidereutdanning i veiledning og coaching I 30 SP/ 10 vt eller andre utdanninger som ut fra sitt faglig/teoretiske ståsted og praksis gir den bakgrunn som anses som nødvendig for å kunne begynne på studiet.
Fellessamlingene utgjør totalt 20 dager fordelt på to semestre. Lengden på samlingene er vekselsvis to og tre dager. Så langt det er gjennomførlig vil undervisningen som ha et veiledningspreg. Det innebærer at studentenes erfaringer og innspill anvendes i drøfting og teoriutvikling på samlingene.
Arbeidsmåtene i fellessamlingene vil variere mellom:
Basisgrupper
Basisgrupper er å forstå som faste grupper som består gjennom hele undervisningsåret. Basisgruppene består av fem–syv personer.
Møtene i basisgruppene skal fortrinnsvis brukes til:
Basisgruppene fastsetter selv tidspunkt for sine basisgruppesamlinger. Totalt møtes basisgruppene 60 timer uten høgskoleoppnevnt gruppeveileder og utenfor regulær, timeplanfastsatt undervisningstid.
Egen veiledningspraksis
Studentene skal selv være veiledere og gjennomføre minimum 30 timers veiledningspraksis i løpet av studieperioden. Med veiledningspraksis menes aktiv veiledning (forberedelse/ etterarbeid kommer utenom). Veiledningen kan være rettet mot individ, gruppe eller organisasjon avhengig av den enkelte students læringsmål.
Høgskolen legger til rette for ett praksisbesøk. Dette kan gjennomføres på flere måter: ved at studenter besøker hverandre etter avtale, eller ved at lærer/ekstern veileder foretar praksisbesøk. Bruk av videoopptak kan også være aktuelt.
EksamensformArbeidskrav: Skriftlig dokumentasjon i mappe.Arbeidskravene omfatter:
Avsluttende individuell hjemme-eksamen skal leveres ved slutten av andre semester. Basis for eksamen skal være studentens faglige utvikling gjennom hele studiet, både organisert undervisning, basisgrupper, egen veiledningspraksis og etterveiledning. Ut fra disse forutsetningene utformer studenten i samråd med fagansvarlig en problemstilling hun/han ønsker å arbeide med og en tittel på arbeidet. Denne tittelen vil bli påført vitnemålet. Egne retningslinjer utarbeides.
Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A-F.