Professor Halvor Fauske
Bachelorgrad eller tilsvarende
Personer med 3- årig høgskoleutdanning som vernepleier, barnevernpedagog eller sosionom er primær målgruppe, og opptakskravet er at en har slik godkjent utdanning. Personer med annen relevant bakgrunn (førskolelærer, lærer, sykepleier) kan tas opp etter individuell vurdering.
De som har videreutdanning utover bachelornivå, kan søke om å få godkjent denne som deler av masterstudiet. I vurderingen av slike søknader vil den aktuelle videreutdanningen bli vurdert i forhold til Masterutdanningen ut fra faglig relevans, faglig nivå og overlapp i moduler.
Fordypning/spesialiseringI den individuelle læreplanen må valg av valgfrie moduler begrunnes i forhold til den kompetanseprofil vedkommende ønsker, sett i sammenheng med de øvrige moduler og valg av emne for masteroppgaven. Minst en av de valgfrie modulene må temamessig henge sammen med tema for masteroppgaven. Valgfrie moduler blir vurdert og godkjent av studieleder, slik at studenten har ankerett til avdelingsstyret ved avslag. Denne ordningen åpner muligheten for at studentene kan studere et semester ved en annen institusjon, samtidig som vi gjennom den individuelle vurderingen sikrer at studenten får en rimelig progresjon og fordypning i studiet.
|
Struktur/emneoppbygging - Masterstudium i helse- og sosialfaglig arbeid
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Det stilles ikke krav om praksis for opptak ved studiet, men praksiserfaring tillegges vekt ved opptak til studiet.
Undervisnings- og læringsmetodeI forbindelse med søknaden på studiet bes studenten skissere et faglig interesseområde sett i forhold til valgfrie moduler og arbeid med masteroppgave. Dette følges opp ved studiestart da studentene skal utarbeide individuelle læreplaner. Det tilbys individuell veiledning i forbindelse med utarbeidelsen av individuelle læreplaner. I læreplanen skal studenten synliggjøre og begrunne hvordan vedkommende planlegger sin egen studieprogresjon.. Ønsket valg av valgfrie moduler med begrunnelse skal framgå av læreplanen. I læreplanen skal studentene også skissere et ønsket opplegg for en masteroppgave. Hensikten med det siste er å sikre at vedkommende ønsker å skrive om et emne hvor han/hun kan få kompetent veiledning ved HiL. Men enda viktigere er det å sikre at studenten allerede fra starten arbeider målbevisst for å bygge opp kompetanse til oppgaven og den fordypning som her kreves, og også at en kan komme i gang med arbeidet så tidlig at det blir realistisk å følge normert studieplan.
Læreplanen godkjennes av studieleder som både vurderer denne ut fra hensynet til å sikre faglig progresjon, men også i forhold til om HiLs rammebetingelser og konkrete fagtilbud står i forhold til studentens mål og ønsker.
En godkjent læreplan danner utgangspunktet for en kontrakt mellom studenten og høgskolen.
Studiet er ment tilrettelagt så fleksibelt at det kan tas både som deltidsstudium over lengre tid, og som heltidsstudium over to år. Siden studiet er modulbasert, kan studentene ta ulike deler i ulikt tempo. Skillet mellom deltids- og heltidsstudier vil være fleksibelt, slik at det er mulig å veksle mellom dem ved å ta noen deler på fulltid og andre over lengre tid. Undervisning vil derfor bli organisert i samlinger som er tilgjengelige både for heltids- og deltidsstudenter. Dessuten vil en vesentlig del av kommunikasjonen mellom høgskolen/ lærerne og studentene skje via nett for begge studentkategoriene.
EksamensformSkriving av essay på en avgrenset problemstilling innenfor de respektive modulenes temaområde blir en gjennomgående eksamensform i modulene. Essayene skal normalt basere seg på bruk av empiri enten hentet fra egen praksis eller gjennom innsamling av data. Problemstilling skal godkjennes av studieleder og sammenheng mellom valgt problemstilling og studentens fordypningsområde skal her særlig vektlegges. Essayene skal normalt ha et omfang på 10-15 sider.
Det vil på modulene også bli lagt inn arbeidskrav som inngår i evalueringen i den forstand at disse forutsettes godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Se for øvrig evalueringspunkt på hver modul. Oppgavene evalueres med karakterer (A-F).
Den helt sentrale evalueringsformen i studiet er masteroppgaven. Arbeidet med oppgaven utgjør 45 studiepoeng i masterstudiet. Det åpnes for at studenter kan samarbeide om masteroppgaven. Dette forutsetter i så fall at arbeidsomfanget for den enkelte tilsvarer samme nivå som om oppgaven ble løst individuelt. Oppgaven evalueres av en bedømmelseskomite på 3 medlemmer, hvorav minst 2 skal være eksterne, og skal også forsvares muntlig og evalueres samlet i Muntlig samleeksamen (se neste pkt.).
Det avvikles en individuell avsluttende muntlig samleeksamen hvor bedømmelseskomiteen på masteroppgaven utgjør sensoratet. I den muntlige samleeksamen skal studenten:
Det gis en samlet karakter for masteroppgave og muntlig samleeksamen etter karakterskalaen A-F.
Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Lillehammer av 27. mars 2003 ligger til grunn for eksamensavviklingen i masterstudiet.