Masterstudium i velferdspolitikk (kull 2004/2006)

Bachelorgrad eller tilsvarende

Personer med 3-årig høgskoleutdanning som vernepleier, barnevernpedagog eller sosionom er primær målgruppe, og opptakskravet er at en har slik godkjent utdanning. Personer med annen relevant bakgrunn (førskolelærer, lærer, sykepleier) kan tas opp etter individuell vurdering.

De som har videreutdanning utover bachelornivå, kan søke om å få godkjent denne som deler av masterstudiet. I vurderingen av slike søknader vil den aktuelle videreutdanningen bli vurdert i forhold til Masterutdanningen i Velferdspolitikk ut fra faglig relevans, faglig nivå og overlapp i moduler.

Studiet er ment tilrettelagt så fleksibelt at det kan tas både som deltidsstudium over lengre tid, og som heltidsstudium over to år. Siden studiet er modulbasert, kan studentene ta ulike deler i ulikt tempo. Skillet mellom deltids- og heltidsstudier vil være fleksibelt, slik at det er mulig å veksle mellom å ta noen deler på fulltid og andre over lengre tid. Undervisning vil derfor bli organisert i samlinger som er tilgjengelige både for heltids- og deltidsstudenter. Dessuten vil en vesentlig del av kommunikasjonen mellom høgskolen/ lærerne og studentene skje via nett for begge studentkategoriene.

Prinsippet om å tilrettelegge for fleksibel læring nedfeller seg også i at det vil bli tilstrebet bruk av varierte arbeidsformer. Læringen vil være problembasert, og hensikten vil være å synliggjøre koblingene mellom fagstoffet og feltets krav. Det vil gjennom hele studiet legges vekt på å utvikle et vitenskapelig perspektiv på praksis. Arbeidsformene vil derfor variere fra tradisjonelle forelesninger og individuelt lesing, til dokumentanalyse, gruppediskusjoner og veiledning, avhengig av formålet med læringen. I gruppearbeid vil en i noen sammenhenger tilstrebe fysiske møter, mens det i andre sammenhenger er ønskelig å åpne for asynkrone arbeidsformer på nett.

Skriving av essay på en avgrenset problemstilling innenfor de respektive modulenes temaområde blir en gjennomgående eksamensform i modulene. Essayene kan være både teoretiske drøftinger eller bruk av teori på empiri som enten hentet fra egen praksis eller gjennom innsamling av data. Problemstillingen skal godkjennes av studieleder og sammenhengen mellom valgt problemstilling og studentens fordypningsområde skal her særlig vektlegges.

Essayene skal normalt ha et omfang på 10-15 sider. Det vil på noen av modulene bli lagt inn arbeidskrav som inngår i evalueringen i den forstand at disse forutsettes godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Se for øvrig evalueringspunkt på hver modul. Oppgavene evalueres med karakterer (A-F).

Den helt sentrale evalueringsformen i studiet er masteroppgaven. Arbeidet med oppgaven utgjør 45 studiepoeng i masterstudiet. Det åpnes for at studenter kan samarbeide om masteroppgaven. Dette forutsetter i så fall at arbeidsomfanget for den enkelte tilsvarer samme nivå som om oppgaven ble løst individuelt. Oppgaven evalueres av en bedømmelseskomite på 3 medlemmer hvorav minst 2 skal være eksterne, og skal også forsvares muntlig og evalueres samlet i Muntlig samleeksamen (se neste pkt.).

Det avvikles en individuell avsluttende muntlig samleeksamen hvor bedømmelseskomiteen på masteroppgaven utgjør sensoratet. I den muntlige samleeksamen skal studenten:

• holde et foredrag over 2 selvvalgte problemstillinger fra 2 av modulene (essayene eller annet arbeid som ble utført i modulen). Essayene (eller andre produkter) skal være tilgjengelig for komiteen 2 uker før muntlig eksamen. Emnevalgene må stå i forhold til studentenes læreplan og kan også kobles mot temavalg/problemstillinger i masteroppgaven.
• forsvare masteroppgaven

Det gis en samlet karakter for masteroppgave og muntlig samleeksamen etter karakterskalaen A-F.

Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Lillehammer av 27. mars 2003 ligger til grunn for eksamensavviklingen i masterstudiet.

 Tilbake

 Til toppen