deltid - Årsstudium i pedagogikk - 2. halvårsenhet

1. studieår (høsten 2003/våren 2004)

• Innføringskurs (4 sp)
• Modul 1: Utdannings- og sosialiseringshistorie (12 sp)
• Litteraturseminar (2 sp)
• Modul 3: Formidling og påvirkning (12 sp)

2. studieår (høsten 2004/våren 2005)

• Metodekurs (6 sp)
• Modul 2: Problem- og prosjektorientering (12 sp)
• Modul 4: Utdanning og samfunnsreform (12 sp)

Innføringskurs (2 sp)

Målet med innføringskurset er å drøfte praktiske problemer med tanke på å strukturere arbeidssituasjonen og klargjøre retningslinjene for det videre arbeidet. Innlagt i denne perioden kan være seminararbeid, ekskursjoner, korte kurs (f. eks. i bruk av bibliotek), sosialt samvær med mer. Gruppene settes sammen i løpet av denne samlingen.

Modul 1: Utdannings- og sosialiseringshistorie (12 sp)

Formålet er at studentene tilegner seg:

• Sentrale begreper som oppdragelse, undervisning, sosialisering osv.
• Forståelse av de forholdene som ligger til grunn for utforming av og endring i utdanningssystemets struktur og organisering.
• Forståelse for og kritisk vurdering av skole- og oppvekstvilkår, bl. a. I lys av den teknologiske utviklingen.

Med disse siktemål for øye må studentene tilegne seg innsikt i og forståelse av utdanningssystemet som system, institusjon og organisasjon. De må også tilegne seg forståelse av hovedtrekkene i skoleutviklingen i det 20. århundre. Dette forutsetter at studentene bl. a. orienterer seg i de viktigste politiske dokumenter og meldinger som gjelder skolen, samt gjeldende lover, reglementer og differensieringsordninger.

Modul 2: Problem- og prosjektorientering (12 sp)

Formålet er at studentene tilegner seg:

• Oversikt over viktige linjer i problem- og prosjektorientering som pedagogisk teori
• Noen sentrale pedagogiske og filosofiske begreper
• Øving i å analysere og diskutere pedagogiske problemer

Problem- og prosjektorienteringen i lys av pedagogiske idèhistorie. Filosofiske aspekter ved problem- og prosjektorientering, forholdet mellom teori og praksis, begrepet ”mening”, språk og handling, autoritet og frihet etc. Forholdet mellom prosjektorientering og erfaringspedagogikk, lokalorientering, så som kvalifikasjonsanalyse, rapportering og evaluering.

Metodekurs (6 sp)

Formålet er å gi oversikt over og øving i bruk av metoder og hjelpemidler som kann være tjenlige i pedagogisk og samfunnsvitenskapelig forskning.

Det er tanken at kunnskapene i metode skal anvendes og videreutvikles gjennom eksempler fra aktuell pedagogisk forskning. Gjennom metodeundervisningen skal studentene tilegne seg forutsetninger for å lese og vurdere pedagogiske og samfunnsvitenskapelige rapporter og artikler. Vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske problem vil forøvrig bli behandlet i problemområdene.

Modul 3: Formidling og påvirkning (12 sp)

Formålet er at studentene tilegner seg:

• Sentrale begreper og teorier som brukes i forbindelse med formidling av kunnskaper og påvirkning av holdninger i skolen og i samfunnet ellers.
• Innsikt i hvilke faktorer som kann være avgjørende for målsetning og valg av framgangsmåte
• Øvelse i å legge fram kritiske vurderinger av hvilke virkninger de ulike formene for undervisning og propaganda har for individ og samfunn.

Studentene må sette seg inn i sentrale begreper fra f. eks. Didaktikk, kommunikasjonsteori, atferdsmodifikasjon og kvalifikasjonsanalyse,. Prinsippene herfra vil bli forsøkt vurdert i sammenheng med ulike praktiske problemer, som undervisning i forskjellige skoleslag, popularisering av fagstoff, bruk av pedagogisk teknologi og propaganda i massemedia. Drøfting av prinsippielle og politiske konsekvenser av ulike framgangsmåter vil være ønskelig.

Modul 4: Utdanning og samfunnsreform (12 sp)

Formålet er at studentene tilegner seg:

• Sentrale begrep som blir benyttet om samfunnsutvikling og utdanningsform
• Innsikt i forhold som påvirker samfunnsutviklingen med hovedvekt på sammenhengen mellom utdanningssystem og samfunn
• Innsikt i individets stilling i utdanningssamfunnet
• Øvelse i å gi gunngitte vurderinger av aktuelle problem i forholdet mellom samfunn og utdanningssystem i samfunn som er under omforming.

Aktuelle begrep kan være f. eks. ideologi, politikk, demokrati, totalitært-pluralistisk samfunn, teknokrati og ekspertstyre, myndighet, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, utdanning som investering og som forbruk, produktivitet som mål for pedagogisk utvikling, populisme, økonomisk vekst – økologisk balanse, og teknologiens konsekvenser. Begrepene kan så benyttes til å redegjøre for vårt utvalg av delproblem som på ulik måte kaster lys over forholdet mellom samfunnsomforming og utdanningsreform. En bør vurdere om utdanningssystemet er et konserverende element i samfunnet som i første rekke avspeiler gårdagens samfunn, eller om det først og fremst er et instrument for samfunnsreform.

Generell studiekompetanse/godkjent realkompetanse

Pedagogikk årsstudium deltid er et kombinert studium med 1 - 2 studiesamlinger pr. semester på Høgskolen i Lillehammer, samt fjernundervisning gjennom bildebaserte læremidler og aktiv bruk av et internettbasert pedagogisk læringssystem.

Studentene avlegger eksamen etter hver halvårsenhet, etter 1 år (30 studiepoeng) og etter 2 år (30 studiepoeng)

 Tilbake

 Til toppen