En Bachelor i psykologi fra HiL fører ikke til at du blir psykolog, men gir deg mulighet til å arbeide innen det psykologiske fagfeltet på mange ulike områder i samfunnet.
For deg som allerede har en fagutdanning (f.eks. lærer, sykepleier eller økonom) kan det være nyttig å kombinere dette med en Bachelor i psykologi. Dette kan gi ny og viktig kunnskap, nye perspektiver og nye muligheter.
Studiet gir deg god generell kunnskap om psykologi og gir muligheter for faglig fordypning på psykologiske kjerneområder som kognitiv-, biologisk-, utviklings-, sosial- og personlighetspsykologi i tillegg til en rekke anvendte områder.
Utenlandsopphold
Studentene anbefales å ta et studieopphold i utlandet i 5. semester.
Videre studier
HiL tilbyr for tiden ikke masterstudier innen dette fagområdet, men du har mulighet til å søke opptak til både masterstudier i psykologi og ulike tverrfaglige masterstudier ved universiteter og høgskoler. Du kan også søke opptak på HiLs masterstudier innen helse- og sosialfag og samfunnsvitenskapeligeog humanistiske fag.
Studieleder Einar Strumse
Lillehammer
Bachelorprogrammet i psykologi over 3 år er sammensatt slik:
1) Første året er identisk med Årsstudiet i Psykologi og består av totalt 60 SP; 40 av disse er psykologi og det er PSY 100 Innføring i generell psykologi og psykologiens historie (20 SP), PSY 101 Psykologiens metodologi (10 SP) og PSY 102 Sosialpsykologi (10 SP). De resterende 20 SP kommer fra Examen Philosophicum (10 SP) og Examen Facultatum (10 SP).
2) Andre året består Utviklingspsykologi (15 SP) og Arbeids og organisasjonspsykologi (15 SP) på høstsemesterer og Metode II (15 SP) og Personlighetspsykologi (15 SP) på vårsemesteret.
3) Tredje året består av biologisk psykologi, kognitiv psykologi og helse og miljøpsykologi på høstsemesteret og skolepsykologi, abnormalpsykologi og bacheloroppgaven på vårsemesteret. Samtlige emner her er på 10 SP.
OpptakskravGenerell studiekompetanse eller vurdering på grunnlag av realkompetanse. Har studentene tatt eksamen i ex.phil. og/eller ex.fac, kan man få godkjent dette.
Fordypning/spesialiseringHiL tilbyr to fordypninger i bachelorprogrammet:
|
Bachelor i psykologi: Struktur/emneoppbygging kull 2007/2010
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bachelorstudiet har disse lære- og undervisningsformene:
Forelesninger: Muntlig formidling av fagstoff fra lærer til større plenumsgruppe . Forelesningene kan være konsentrert til få dager eller fordelt utover flere uker. Til forelesningene kan det også høre øvelser, gruppe-diskusjoner o.a.
PBL og gruppeundervisning: Dette kan være i form av gruppeveiledete seminarer, en dialogisk formidling av fagstoff hvor både faglærer og gruppen selv har delansvar for læreprosessen, eller presentasjon og gruppe-diskusjon av studenters skriftlige arbeider og hvor faglærer har et særlig veiledningsansvar. Gruppeundervisningen kan være fordelt over hele semesteret eller konsentrert til perioder. Ferdighets og anvendte aspekter ved psykologien vil naturlig høre hjemme her.
Prosjektarbeid: Mindre skriftlig arbeid basert på selvvalgt tema innen hvert emne. Studentene arbeider med dette gjennom hele semesteret og leverer innen fastsatte tidsfrister. Emneansvarlig faglærer spesifiserer nærmere den formelle oppbyggingen av arbeidet. Godkjent prosjektarbeid er et eksamenskrav (mappe; se eksamensformer).
Veiledning faglærer. Lærer veileder studenter individuelt eller i grupper. Dette vil vesentlig være skriftlige arbeider og øvelser.
Studentveiledning: Studenter veileder medstudenter. En del av prosessen med prosjektarbeidet.
Nett-undervisning: Undervisning som gis over internett. Classfronter-systemet er innført som læreprogram ved HiL og alle studenter får tilbud om opplæring i bruk av programmet. Det gis også individuell veiledning/opplæring etter behov. Nett-undervisning omfatter forelesninger (notater, bilder, illustrasjoner og lignende), faglærerbasert veiledning individuelt og grupper (elektroniske klasserom), diskusjonsfora, kunnskapsprøver/ tester som ligger på nettet og mye annet fag- og undervisningsrelatert stoff som er lagt ut på Classfronter.
SEMESTERSYKLUS
Semesteret er oppdelt i ulike arbeidssykluser med ulike læringsformer og kan variere noe med de ulike emner. Ordinær semestersyklus er følgende: 1) forelesninger, 2) individuelle studier, PBL-gruppe-undervisning, 3) prosjektarbeid/ veiledning
KRAV TIL INTERNPROGRESJON
Generelt gjelder at alle eksamener på hvert årstrinn må være bestått før kandidaten kan gå videre på neste studieår. Dette betyr eksempelvis at alle emner på første studieår skal være bestått før studentene kan starte på andre studieår. Det kan imidlertid gis unntak fra ordinær studieprogresjon med et ikke bestått emne i et semester under forutsetning av bestått eksamen i dette emnet påfølgende semester.
Det er tre eksamensformer: Skriftlig dagseksamen kortsvarsoppgaver, skriftlig dagseksamen flervalg (multiple choice), prosjektarbeid.
For skriftlig dagseksamen, kortsvar eller flervalg, benyttes bokstavkarakterer etter følgende skala: A, B, C, D, E og F (ikke bestått). For prosjektoppgaver, essay (hjemme-eksamen; mappe) benyttes bestått/ ikke bestått. Vurderingsformene kan være noe forskjellig fra emne til emne.