Studiet gir en innføring i de siste ca. 200 års verdens- og Norgeshistorie og fokuserer på de sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle endringsprosessene som har ført fram til det samfunnet vi lever i nå. Studiet er lagt opp slik at du skal kunne trene deg i evnen til å se kritisk på historiske kilder og forskningsbasert teori, og også på holdninger og ideologier i vår egen samtid.
Årsstudium i samtidshistorie kan inngå som valgfritt årsstudium i en samfunnsvitenskapelig bachelorgrad, eller som valgfritt årsstudium i Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap.
Fagkoordinator Paul Knutsen
Lillehammer
Studiet består av fire emner, hvert på 15 studiepoeng:
Det er mulig for interesserte å velge bare ett (eller flere) av de fire emneområdene/periodene studiet består av.
Årsstudiet som helhet gir imidlertid et langt bedre grunnlag både for fordypning og for åse spennende sammenhenger over lengre tidsspenn. For eksempel må den fastlåste konflikten i Midtøsten (Israel/Palestina-konflikten) analyseres på bakgrunn av strukturelle geopolitiske endringer under første verdenskrig. Et annet eksempel er spørsmålet om "globalisering", som preger mye av den aktuelle politiske debatten. De kom nye impulser på 1980- og 1990-tallet (for eksempel finanskapitalens sentrale role, og Sovjetunionens fall), men en berømt analyse av nettopp globalisering ble foretatt allerede av Marx og Engels på midten av 1800-tallet. Et historisk perspektiv på dette fenomen må nok også strekke seg tilbake til det 15. århundret.
Som det framgår av studieplan og årsplan, er studiet organisert i fire emneområder/perioder. Pensum for årsstudiet blir dermed summen av det som er oppført under hvert av de fire emnene. I tillegg kommer et metodepensum.De spørsmålene som tas opp her, søkes belyst ved at teoretisk/metodiske resonnementer blir integrert i undervisningen gjennom hele året. Dette pensumet er også obligatorisk for alle delemnestudenter, uavhengig av hvilket emne som velges.
Samlet omfang av felles obligatorisk pensum er på ca. 3275 s. I tillegg kommer den fordypningslitteraturen som blir brukt i forbindelse med skriving av de fire hjemmeoppgavene i løpet av studieåret.
Pensum: Teori og metode (K=Kompendium)
Knutsen, Paul: Analytisk narrasjon. En innføring i historiefagets vitenskapsfilosofi (2002). Hele boka (241 s.) er pensum, men kap. 4, 6 og 7 leses kursorisk.
Knutsen, Paul: Eklektisisme og analytisk narrasjon. Noen bemerkninger om historiefagets egenart (4 s.), trykt i eget kompendium for årsstudiet (K)
Sejersted, Francis: Historiefagets fortellinger, Nytt Norsk Tidsskrift nr. 4/1995 (12 s.) (K)
Sejersted, Francis: Litt av en historie. Om forholdet mellom humanister og samfunnsvitere (12 s.) (K)
Bull, Edv.: Fra bøndenes og husmennenes samfunn til den organiserte kapitalisme (17 s.), (K)
Seip, Jens Arup: Fra embedsmannsstat til ettpartistat (36 s.), (K)
Til sammen 322 s.
OpptakskravGenerell studiekompetanse/godkjent realkompetanse
|
Årsstudium i samtidshistorie: Emnestruktur
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Historiefaget er et utpreget lesefag: Studentene må sette seg godt inn i pensumlitteraturen og den anbefalte tilleggslitteraturen. Forelesningene (normen er en dobbelttime fire dager pr. uke) er et viktig sammenbindende element i studiet. Her handler det ikke bare om å gjennomgå et fastsatt pensum, men vel så mye om å problematisere stoffet. Et viktig poeng er å bringe studentene i kontakt med forskningens verden, gjerne med basis i forelesernes egen forskning. De hovedsynspunktene som diskuteres i forelesningene inngår som del av det som tradisjonelt kalles pensum.
Trening i litteratursøking og selvstendig skriftlig framstilling står sentralt i studiet. Erfaringsmessig gir dennemåten å arbeide på godt læringsutbytte. I løpet av året skriver studentene fire hjemmeoppgaver over temaer godkjent av faglærerne, og med veiledning.
EksamensformEksamensform vil være avhengig om studentene tar hele årsstudiet eller kun tar enkelt emner.
A. For studenter på årsstudiet i samtidshistorie består eksamen av en skriftlig hjemmeoppgave over to uker (i mai) og en dagseksamen på 8 timer i slutten av vårsemesteret. I tillegg er det en muntlig eksamen der hjemmeeksamen er tema.Oppgaven inkl. muntlig eksamen og dagseksamen teller hver 50 prosent av totalkarakteren på emnet.
B. For andre studenter som tar emnet, er den individuelle oppgaven kun et arbeidskrav som må være godkjent før en kan ta endelig eksamen. Disse får karakter for emnet fastsatt etter en skriftlig dagseksamen på 5 timer. Det arrangeres skriftlig dagseksamen to ganger i løpet av studieåret (desember og mai/juni).