Byggjer på 4002 Naturgeografi og 4101 Generell kjemi.
Studentane skal med utgangspunkt i vatnet sitt kretsløp, kunne gjere greie for fysiske-, kjemiske- og biologiske prosessar i overflatevatn og grunnvatn. Dei skal og lære om ulike miljøproblem og miljøtiltak knytt til vatn. Emnet skal gi teori om grunnleggjande hydrogeologi. Studentane skal få kunnskap om lokalisering, sikring og bruk av drikkevasskjelder og om handtering av drikkevatn, avlaupsvatn og avfallsfyllingar. Dei skal kunne utføre feltundersøkingar av overflate- og grunnvatn, med kjemiske og biologiske analysar av vassforekomstar og tolkingar av data knytt til resipientbruk.
100 timar forelesingar og øvingsoppgåver
Obligatorisk: 2 dagar laboratorieøvingar, 1 dag utferd, 2 feltkurs (5 dagar limnologi og 6 dagar hydrogeologi).
Emnet gir eit ferskvassøkologisk grunnlag for forvaltning og utnytting av overflatevatn og grunnvassressursar.
Sentrale tema er:
-
Akvatiske økosystem
-
Grunnvatn i lausavsetningar og fjell
-
Innsjødanning
-
Val av vasskilde
-
Grunnvasstrøyming
-
Vass- og sedimentkjemi
-
Tolking av limnologiske data
-
Markvatn og infiltrasjon
-
Hydrogeologiske felt- og berekningsmetodar
-
Stoffomsetjing via mikroorganismar
-
Viktige plante- og dyregrupper i ferskvatn
-
Forsuring og kalking
-
Eutrofiering og restaurering
-
Grunnvassmodellering
-
Interaksjonar overflatevatn/grunnvatn
-
Grunnvassforureining
-
Innføring i EU sitt vassdirektiv
Det blir gitt karakterar på to delprøver: ei midtvegsprøve (3 timar) tel 40% og sluttprøve ( 5 timar) tel 60 % av endeleg eksamenskarakter.
For å kunne gå opp til sluttprøva må følgjande vere godkjent: laboratorieøvingane, feltkursrapport frå kvart av dei to feltkursa, gruppeoppgåve om grunnvatn og ei gruppeoppgåve om tolking av limnologiske data. Begge delprøvene må vere bestått. Ved fråver frå gruppeoppgåvene kan dei gjennomførast individuelt.