Difor er det viktig at du som skal ta til med studiar til hausten faktisk undersøker litt rundt kva moglegheiter du har. Eg har ein mistanke om at søkartalet på jus, psykologi og medisin er høge av den enkle grunn at det er desse yrka som er mest kjende for “folk flest”. Det finst utallige andre yrke og utdanningar enn mange gjerne veit. Visste du til dømes at du ved UiB kan studere utviklingsstudiar, fiskehelse eller retorikk? Eller medievitenskap, for den saks skuld? Truleg er dette studiar du ikkje kjende til før du slo opp i studiekatalogen. Eller kanskje ikkje før eg nemnde dei her?

Dersom du skal ta til med studiar til hausten har du valmoglegheiter i hutt og pine. Det kan vere kjekt med slik valfridom, men huff, det kan fort bli veldig stressande òg. No er det 30 dagar igjen til søknadsfristen for hausten 2009 går ut. Har du bestemt deg for kva du skal studere?

Du skal melde deg opp til eksamenar, du skal godkjenne utdanningsplanar. Må kjøpe pensum, må finne Studia - kvar var Studentsenteret, sa du? Har ikkje pengar til å kjøpe bøker, har gløymt å returnere gjeldsbrevet til Lånekassa. Eller gløymt å søke.

Du skal komme deg på dei rette forelesningane, på rett stad, til rett tid. Og halde deg vaken gjennom dei. Du skal gå på på lesesalen, minst fire gongar i veka. Eller i alle fall to. Du skal bestå eksamen, år etter år. Gjerne få gode karakterar òg. Deretter skaffe jobb. Ein relevant ein, helst. Så då må du søke. Og så få jobben. Du må flytte, men først finne bustad…

Til hausten startar mange denne herlege, stressande og spennande reisa gjennom studentlivet. Sjølv opplevde eg mi første tid som student omtrent slik - kaotisk! Alt skjer, på altfor kort tid. Men gud, så kjekt det er, og brått er det over. Eg trur eg skal søke jobb som evig student.

Etter å ha kjørt gjennom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal ser jeg jo at det kunne vært flere hus langs veiene. Men så begynner jeg å tenke. Hvor skulle husene stått?? I rettferdighetens navn skal det sies at å drive infrastruktur i disse fylkene må føles som ”nattesten” i Mesternes Mester blindfoldet. Vi snakker nemlig om de store grå. Endeløse kjeder med majestetiske fjell står banket sammen, men ikke så sammensveiset at du kan gå fra fjelltopp til fjelltopp. Nei, du må nok helt ned før du skal opp på neste fjell. Noen kaller det Guds perfekte skapelse, andre kaller det djevelens faenskap. Det som skiller fjellene velger vi å kalle en dal. Såkalte u-daler er skapt ved breerosjon gjennom istidene. Og det er her det skjer! Det er her folk og veier holder til, nede i en dal med massive fjellsider på begge sider. Solen har vinterferie og faren for løse masser i fjellsiden er overhengende. Du lurer kanskje på folks motivasjon for å bli værende? Jeg trengte ikke en gang å spørre. Det var bare å se ut vinduet fra bilen. I nasjonalromantisk rus kunne jeg skue over en brutal, stilig og elegant natur og minne meg selv om at jeg faktisk bor i verdens fineste land! Denne naturen har også gitt utallige arbeidsplasser i statens vegvesen og andre aktører som driver med fjellsprenging. For dynamitten er flittig brukt. I ettertid skulle jeg ønske å ha talt alle tunellene vi var gjennom. En uke hadde vi med en sameættet Vadsøværing i bilen. I Finmark synes tunell å være et fremmedord. Entusiastisk holdt han tellingen på antall lys i tunellene vi kjørte gjennom. Det ble latterlig mange lys før det gikk opp for meg hvor mye arbeid som ligger til grunne for at du nå kan reise gjennom disse fylkene på noen timer og ikke noen uker. All respekt til folket med de oransje arbeidsklærne, de har skapt et av verdens underverker!

Fra disse fantastiske fylkene er det erfaringsmessig mange som velger Bergen som studiested. Interessen for UiB på skolene var etter min erfaring gledelig stor i år. Dette er folk som ikke klager over dråper fra himmelen. Med solid kompetanse i form av en bachelor- eller mastergrad fra UiB håper jeg mange av disse returnerer til nordvestlandet og bruker sin ekspertise der det trengs. Men det trengs flere arbeidsplasser. Dette er både staten sitt ansvar i form av en god distriktspolitikk, men mest vårt ansvar, vi som kommer fra dalene og kystens grisgrendte strøk.

Somme er ikkje sikre på kor i landet Bergen ligg. Andre meiner Bergen ikkje eingong er ein del av landet, men dét er ein annan diskusjon. Eg vil gjerne seie noko om Bergen som by og studiestad, for eg er stolt over å ha vore student i den vakraste byen i Noreg i over tre og eit halvt år. La meg ta for meg somme av spørsmåla eg har møtt på min veg som studentambassadør for UiB på Austlandet. Men først, ein imaginær faktaboks:

Bergen ligg omtrent midt i landet – ganske greitt plassert i forhold til stort sett alt anna enn Kirkenes (men kom gjerne hit dersom du er frå Kirkenes òg)! Hit går tog, fly, snøggbåt og buss, samt hurtigrute, som ikkje anbefalast som framkomstmiddel på vinterstid. Bergen er kjent for ting som skeive trehus på Bryggen, fotballegender i Brann, turistmagneten Fisketorget, banen opp mot Fløyen og pingvinar på Akvariet. For tida står byen litt på hovudet for å skape rom for Bybanen, som etter kvart skal gjere byen enda betre å bu i. Og sidan det frå før av ikkje er så verst å bu i Bergen, kan eg skrive under på at det skal bli bra!

“Hvorfor skal jeg studere i Bergen når jeg finner alt i Osschlo’a?”

Vel, du får flytte bort frå mamma - grunn nummer éin, og grunn god nok for meg. Eg veit at mange gler seg til å kome bort frå bygda eller byen kor ein har budd i 19 år. Og skal du først ut frå reiret, er Bergen ein fin by.

Eg likar å seie at Bergen er stor, men samtidig ganske liten. Og så brukar eg klisjeen at det skjer noko med deg som student i Bergen (og så ler eg litt etterpå og seier “neida”, men eg meiner det, altså)!

Livet som student i byen mellom dei sju fjell er bra. Veldig bra. Fantastisk bra, faktisk. Studentane utgjer ein grei andel av innbyggjartalet i byen, og mykje er tilrettelagt for at vi skal ha det best mogleg. Vi har mellom anna Studentsamskipnaden, som tilbyr bustad, treningssenter og kafé, for å nemne noko. Vi har utestader som Hulen og Kvarteret, som drivast av og for studentar (og ein heil haug med andre utestader som ville vore tomme utan oss). Vi har organisasjonar og lag for det meste; Studentavis, studentradio, studentteater, studentidrettslag, studentpolitikk, studentkor og stort sett alle andre ting du kan kombinere med ordet “student”. Mykje av byens kulturliv er drive for oss, og enda meir er drive av oss. Og difor, kjære ven, skal du studere i Bergen!

“Er ikke bergensere litt rare?”

Vel..jau? På skulebesøka våre har vi vist ein film om Bergen som studentby; “BÆÆÆRRRGEN” seiast det i filmen, og elevane ler og prøver seg på eit ekte bergensk “ærrrrrr”. Jada, bergenserar er nok litt spesielle, men absolutt ikkje så forferdelege som mange (tydelegvis) trur. Du venner deg med tida til den bergenske talemåte og stoltheit. Eg har veninner som seier dei har teke til seg denne stoltheita, og som i Brann si glanstid stod på Torgallmenningen og song “tjukk og feit og full og seriegull”, trass i deira avstamming frå heilt andre kantar av landet.

Skulle du bestemme deg for å bli bergensar (som for øvrig mange meiner er ein beskytta tittel), må du rekne med å bli vand med å alltid gå med paraply i veska, byrje å seie “boss” i staden for “søppel”, for ikkje å snakke om å bli kjend med fenomenet buekorps. Er du heldig, slepp du å gjere sistnemnde like utanfor soveromsvindauget ditt ein fin søndagsmorgon rundt klokka 08. Somme sider ved bergenserar vil du raskt lære deg å like. Andre ting vil du melde deg inn i hatklubb mot. Men éin ting lovar eg deg; du vil trivst som student i Bergen!

Marengs ønsket å se bilder av NG2. Vi fikk full access på stedet og kan dermed skilte med bilder av blant annet kjøkken og det O skattekammer-aktige ølrommet.

Først, for dere uinnvidde: studentenes kulturhus i Bergen heter egentlig Det Akademiske Kvarter, og kalles “Kvarteret”. Det er et svært rosa hus, med tre og en halv etasje, konsertsal, flere puber, kafè, teater/debattsal og flere rom man kan booke og bruke til (nesten) hva man vil. 400 studenter jobbet frivillig for å drive stedet.

Akkurat nå er Kvarteret under oppussing og en kolossal ombygging! Dere kommer til å få landets stiligste studenthus, med nytt konsertamfi og masse andre finfine features. Det nye tilbygget skal bygges der Kvarterets bakgård var før.

Teaser: i neste uke er det meget mulig at det kommer bilder fra INNI Kvarteret per i dag, dvs ruiner og kaos.  Følg med!

Men, nå roter vi oss nesten bort her. Poenget med posten var NG2. NG2 er stedet hvor kvarteret bor mens de venter på sitt nye hus. Her finner du øl, kaffe og mat mikset med klubber, konserter og quiz-liv.

Disse bildene er tatt like etter åpningstid, som er klokken halv tolv på hverdager.

I baren kan du blant annet velge mellom et stort utvalg i øl (de har blant annet juleølet “Bah! Humbug”, som vi alle vet var utsolgt på polet lenge før jul), og påsmurt focaccia med masse delikat pålegg. Og foccaciaen baker de selv hver morgen! (det finnes selvfølgelig også vin og varm mat, men det regnet vi med du skjønte).

Kvarteret/NG2 bemannes av frivillige studenter, med unntak av kokken Inghild og Administrerende leder Gustav. Har du lyst til å trylle frem lekre espresso og hvordan tappe to øl med en hånd, er det bare å ta kontakt med betjeningen i baren!

Det er også bruk for kokker! Kokkegjengen er kjent for å være ekstra blide og hyggelige mennesker, de var i hvertfall det da undertegnede selv jobbet på Kvarteret for mange år siden:)

På tankrommet står 3 stk tanker med fatøl. I tillegg tar diverse spesial-og importøl opp masse plass.

Doen på NG2 er det mange meninger om. Ikke alle er tilfreds med unisex-toalett, og den heller spesielle løsningen med selvmurt mønster på gulv og vegger fremkaller både begeistring og avsky hos gjestene, i god Kvarter-ånd.

Jeg er for tiden på informasjonsturné om høyere utdanning på videregående skoler og folkehøyskoler i heimfylket Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal. Der overbeviser jeg usikre elever om at UiB er det eneste riktige valget. Neida! Etter selv å ha vært ekstremt usikker når jeg avsluttet vgs, vet jeg hvor vanskelig dette valget kan være. Derfor er jeg ærlig når folk spør meg. Er du skolelei og føler du mangler litt motivasjon? Reis eller ta et år i en barnehage for voksne, da menes militæret eller eventuelt folkehøyskole. Der får du gjort alt annet enn å pugge pensum, gjør det du vil! Skulle det bli kjedelig er det bare å se frem mot å tilegne seg ny kunnskap. Enten dette er på et universitet, høyskole osv. Mange med yrkesfag og allmenn påbygging vurderer det å ta videre utdanning kontra det å starte som lærling. Det blir selvsagt en vanskelig vurdering. Selvfølgelig føler mange at de bør utnytte den yrkesrettede utdanningen på vgs ved å ta fagbrev etter to år som lærling. Når fagbrevet er i boks er det kanskje vanskeligere å fortsette med en utdanning i og med at man allerede er kvalifisert for jobb. Likevel er kombinasjonen fagbrev og høyere utdanning ganske eksklusiv og gjør man attraktiv i arbeidsmarkedet. Selvfølgelig er det også de som går rett i høyere utdanning etter allmenn påbygging. Høyere utdanning øker mulighetene for frihet til å gjøre flere arbeidsoppgaver, og man blir mer fleksibel i arbeidsmarkedet. Sistnevnte gjelder spesielt for universitetsutdanninger. Har du motivasjon for det, så ta utdanning! Ikke bare legger du grunnlaget for en interessant arbeidsdag i fremtiden, studietiden i seg selv er en opplevelse som må nytes!
Uansett hva dere ønsker å studere: Lykke til med leteprosessen! Håper dere vil få en viss nytteverdi av bloggene mine. Til slutt kan jeg informere om www.studlink.uib.no Her kan dere sende inn spørsmål via facebook. Hvis ikke jeg kan svare, sender jeg det videre til sjefene mine. Med andre ord svargaranti

Alle fakultetene har sine egne infosentre hvor studieveiledere tar i mot henvendelser fra både studenter, og folk som vurderer å bli det. Det betyr at hvis du lurer på noe angående et fag eller en grad, er det lurt å snakke med en av universitetets egne veiledere. Særlig gjelder det videregående skoleelever, for det er ikke alltid like lett for rådgiverne her å følge med på alt som fins på universitetene.

Dagens bildeutflukt gikk til infosenteret på Det humanistiske fakultet. Her sitter tre blide studieveildere og besvarer mail, telefoner og henvendelser i skranken.

Man kan også komme innom og sjekke mail, studentportalen etc.

Og den mest skjeggete av dem er utvilsomt Kristian. Han svarer på spørsmål rundt lingvistiske, litterære og estetiske fag.

Denne fornøyelige gjengen tar i mot spørsmål både fra nåværende studenter og deg som vurderer å bli student.

De nås på mail: studieveileder@hf.uib.no

eller telefon 55 58 93 70.

Les mer om åpningstider og få oversikt over hvem som er tilgjengelige på studentportalen.

Nå er det jo slik at rektors _egentlige_ bokhylle rett og slett er UiB’s mange -og staselige- bibliotek, og at han ved siden av sin pult kun har et meget lite og nøye plukket utvalg av dette. Og kun med dette i mente blir det riktig å la den relativt lille hyllen representere vår beleste rektor:

Og nu: en liten bonus!

På vei ut av kontoret knipset jeg nemlig et bilde av rektors møtebord, som avslører at rektoratet vet å kose seg med litt søtt innimellom:

Nå står bilder av jussen for tur, og etterhvert kommer også forhåpentligvis bilder fra NG2 og UiBs mest skjeggete veileder:)

Dersom du ønsker deg bilde av noe, løp til dette innlegget og legg igjen en kommentar.

Kvifor gjer vi dette? Og kva driv vi i grunnen med? Ikkje få av mine vener har lurt på kvifor eg, jenta som er så glad i Bergen at ho nesten aldri reiser heim til Sunnmøre, plutseleg har lagt seg inn på firemannsrom ved ein folkehøgskule like utanfor den store, skumle hovudstaden. I ein by kor ein må ta T-bane, trikk eller tog dagleg. Kor gjengane ved Oslo S er så store at du berre kan le av fjortisane på Bystasjonen i Bergen, og kor ein ser avdanka TV-kjendisar handle på Kiwi laurdag kveld (i Bergen ser eg berre Helge Jordal, men då i det minste ganske ofte).

Eg er tilsett som studentambassadør for Universitetet i Bergen (UiB), og har som éin av seks frå UiB fått lov til å reise rundt på vidaregåande- og folkehøgskular, i Oslo, Akershus og Østfold for min del. Her bur og jobbar eg saman med 5 andre representantar frå øvrige universitet, høgskular, fagskular og byar. Vi prøver å halde oss for gode for interne diskusjonar om kva studiestad som er best og har det mest levande studentmiljøet (altså, det er jo sjølvsagt Bergen, men eg skal trass alt bu med denne gjengen i tre veker til, så eg held kjeft).

Vi skal rettleie årets avgangselevar, det første kullet som fullt og heilt er “kunnskapsløfta”, slik at dei kan finne fram til den byen og skulen som passar dei best. Vi møter alt frå seriøse elevar som skal inn på medisin, koste kva det koste vil, til mindre seriøse som blir ven med meg på Facebook, kor dei først merkar seg sjølv på bilete og kommenterer kven som ser mest bra ut, før dei ber meg slette biletet. Vi ved UiB har i år nemleg fått oss eigne profilar på Facebook, kor elevar kan nytte sjansen til å få med seg uformell informasjon om UiB som studiestad, eller stille spørsmål om kva som helst, når som helst (endeleg kan eg dyrke min lidenskap for Facebook utan å bli mobba for det). Nettopp dét håpar eg årets elevar gjer – spør! Om ikkje på Facebook, kanskje på mail, på telefon, eller på eit av våre skulebesøk over heile landet. Du kan aldri få nok informasjon, og det verste som kan skje er at du faktisk treff rett studium på første forsøk.

Sjølv hugsar eg ingenting av det som vart sagt då min skule for fire år sidan hadde besøk av representantar for høgare utdanning, og eg var ein del av publikum. Eg hugsar kva eg hadde på meg (grøn trailercaps, veldig lekkert), og eg hugsar nøyaktig kor eg sat. Eg hugsar kva mine klassekameratar fortalde at dei hadde gjort kvelden før… men altså ikkje kva som vart sagt på scena. Hadde eg då vore klar over kor lett det kan vere å berre spør i etterkant, hadde eg nok gjort det. Heldigvis valde eg likevel det rette studiet for meg, sjølv om innstillinga tidvis har vore heller negativ (skule er skule, og slik vil det alltid vere). No håpar eg at eg og mine medarbeidarar kan bidra til at du som skal søke studiar i år finn fram til det du er aller mest interessert i, slik at også du om nokre år kan tenke tilbake på utdanninga di og vere glad for at du valde riktig. Hugs at det du vel å studere, òg vil vere det du skal jobbe med resten av livet ditt. Det er ikkje mor di eller veninna di som skal jobbe med det, så vel ut frå kva du faktisk vil! No merkar eg at eg byrjar bli skremmande, og at eg kanskje gir deg framtidsangst. Då er det fint å vite at ved UiB vert du ikkje låst fast, for vi gjer det enkelt å ombestemme seg undervegs. Vi gir deg all verdas moglegheiter, og vil at du skal ta nytte av desse. No skal eg gje meg før eg byrjar skrive om alle moglegheitene vi tilbyr, så vil du høyre meir kan du følge med her på Studblogg framover, du kan legge meg til som ven på Facebook, eller du kan sjekke ut Studlink. Og for all del: SPØR!

Gjennom hele semesteret vil vi prøve å oppfylle alle bildeønsker dere lesere kommer med. Lurer du på hvordan kantinen til jusstudentene ser ut? Informasjonssenteret på SV-fakultetet? Biblioteket til Det humanistiske fakultet? Lesesalene til psykologistudentene? Rektor?

Legg igjen en kommentar med hva du vil se, så vil vi - innenfor rimelighetens grenser- kaste oss ut i Bergen sentrum for å la deg se akkurat det du ønsker. Bevæpnet med kamera og bare noen få skrupler, vil vi feste DITT ønske til filmen!

Bildeønskene vil bli presentert i en bildeserie. Får vi veldig mange ønsker, blir det spredt over flere bildeserier.

Kom igjen, sett oss i arbeid:)