http://teora.hit.no/dspace The TEORA digital repository system captures, stores, indexes, preserves, and distributes digital research material. Search the Channel search http://teora.hit.no/dspace/simple-search http://hdl.handle.net/2282/562 Title: Treningsopplegget ved Attføringssenteret i Rauland : en analyse av årene fra 1986-1992, med glimt inn i dagens opplegg <br/> <br/>Authors: Flokenes, Ann Marit <br/> <br/>Abstract: Hovedtemaet i oppgaven min er treningsregimet ved Attføringssenteret i Rauland og dets kjennetegn. Her har jeg hatt fokus på senterets første periode, dvs. årene som strekker seg fra 1986 til 1992. For å oppdage det spesielle ved nettopp denne tida, har jeg også prøvd å synliggjøre dagens opplegg. Siden undersøkelsen baserer seg på et kunnskapssosiologisk perspektiv, har siktemålet vært å finne fram til forskjellige former for viten. Dette perspektivet er også gjeldende i oppgavens "bakteppe" (kapittel 4) som omhandler noe av historien til rehabiliteringsfeltet – feltet som Attføringssenteret hører inn under. Kapittelet gir samtidig et kontrasteringspunkt i forhold til epoken jeg studerer. Arbeidet har konsentrert seg omkring følgende problemstillinger: Hvordan var treningsopplegget i perioden 1986-1992, og hvilke teorier/metoder lå til grunn for det? Hvilket syn på kroppen kom til uttrykk i selve treningsopplegget? Hvordan var forståelsen av mennesket? Hvilken helse- og sykdomsoppfatning var gjeldende ved senteret? Hvilke faktorer skapte og omskapte treningsopplegget? Ved hjelp av dokumentanalyse og kvalitative intervju med henholdsvis tidligere og nåværende ansatte ved senteret, avdekket vi at de første årene var preget av en naturvitenskapelig tenkemåte: Den objektive og målbare kunnskapen var i høysetet, der fysiologiske tester som for eksempel kondisjonstest på ergometersykkel og isokinetisk muskeltesting dominerte. Treningsaktivitetene var allsidige og omfattet blant annet gymnastikk, svømming, medisinsk treningsterapi, padling i kano og arbeidsteknikk. Her var man i særlig grad opptatt av fysisk funksjonsforbedring og innlæring av riktige teknikker i så vel svømming som i padling. Treningsopplegget, som tok mål av seg å føre klienter tilbake til arbeidslivet igjen, bar dessuten preg av en instrumentell kroppsforståelse. Synet på mennesket kunne tolkes som dualistisk, der personalet i behandlingspraksisene gjorde et skille mellom kropp og bevissthet. Senteret la opp til en tradisjonell sykdomsmodell hvor man ofte tok utgangspunkt i anatomiske forklaringer på plagene –en forståelse som retter seg mot en biomedisinsk sykdomsoppfatning. I oppgavens siste problemstilling fant vi at det medisinske kunnskapsregimet og Beitostølen Helsesportssenter var sentrale "skapelsesfaktorer" til selve treningsopplegget. Her kunne vi også avdekke at kunnskap knytta til henholdsvis enkeltpersoner og faggrupper var med på å forandre det gamle treningsregimet – et regime som i dag baserer seg på en helhetlig filosofi der trygghet– og mestringsaspektet utgjør sentrale momenter. http://hdl.handle.net/2282/561 Title: Kartlegging av grunnvarmepotensialet i Seljord : hydrologisk kartlegging av et infiltrasjonsmagasin : transient 3D modellering <br/> <br/>Authors: Dyrud, Ingrid Flatland <br/> <br/>Abstract: NORSK SAMMENDRAG: I denne masteroppgaven er det gjort hydrogeologiske undersøkelser i et grunnvannsmagasin i Seljord, Telemark. Formålet med undersøkelsene var å finne potensialet for uttak av grunnvarme. Det er foretatt georadarmålinger, boringer, og analyser av boreprøver. I ni undersøkelsesbrønner er det målt temperaturer og grunnvannsnivå på 5, 10 og 20 meter dyp. Målingene har blitt foretatt fra 3.mai til 23. november 2007. Registrering av fluktuasjoner i vassdraget rundt akviferen har blitt foretatt i samme periode. Dataene har blitt brukt til å utvikle en sedimentologisk modell og til å bygge en tre dimensjonal grunnvannsmodell for simulering av grunnvannsstrømning og varmestrøm. Det er brukt finite element modellen FEflow 5.3. Det er gode samsvar mellom observerte og simulerte verdier. For vurdering av uttakspotensialet er det utarbeiddet et transmissivitetskart og et temperatursenkningskart for 15 til 20 meter der temperaturen er stabil i området ved 7-9 °C. Resultatene viser at det er mulighet for store pumpekapasiteter, at det er optimale temperaturer for bruk av grunnvarme. Det er gjort et kart som viser grunnvarmepotensialet (kW) i ulike områder. ENGLISH SUMMARY: In this master thesis groundwater surveys in an aquifer in Seljord, Telemark, Norway have been done. The purpose of this work is to find the potential for utilization of ground heat from the aquifer. Field surveys have been ground penetrating radar, drillings and sediment analysis. Nine monitoring multilevel wells have been established and groundwater temperatures and heads from 5, 10 and 20 meter depth have been recorded. Temperatures and water level from surrounding rivers and lakes were also recorded. To obtain this a sedimentological model and a 3D groundwater flow and heat flow model have been made. The finite element model FEflow 5.3 was used. There is a good correspondence between observed and simulated results. To evaluate the groundwater heat potential, there are made maps of transmissivity and possible temperature lowering and pumping capacity from depth of 15-20 meter, where the temperatures are stable at 7-9 °C. The results show possibilities for huge pump capacities and optimal groundwater temperatures for use of the groundwater heat. It is made a map that shows the potential of ground heat in different areas. http://hdl.handle.net/2282/560 Title: Næringsanalyse Hallingdal <br/> <br/>Authors: Vareide, Knut <br/> <br/>Abstract: Hallingdal har hatt en forholdsvis stabil befolkning de siste årene, mens andre sammenliknbare distriktsregioner har hatt nedgang. Ser vi bak befolkningstallene, ser vi imidlertid at regionen har ganske stor netto utflytting til andre regioner, og folketallet har holdt seg oppe på grunn av innvandring fra utlandet. Hallingdal har hatt en forholdsvis god vekst i antall private arbeidsplasser i forhold til resten av landet. Det har vært høy vekst i tjenesteytende næringer, bygg og anleggsnæringen og innen handel, men nedgang i den viktige hotell og restaurantnæringen. Hallingdal har også hatt ganske stor nedgang i antall offentlige arbeidsplasser. Hallingdal har nesten like mange arbeidsplasser som sysselsatte, og underskuddet på arbeidsplasser har blitt redusert de siste årene. Innbyggerne har imidlertid ikke så gode muligheter til å pendle ut av regionen, og regionen er en av få regioner med synkende andel utpendling. I rapporten har vi også presentert resultater fra attraktivitetsbarometeret for regioner og kommuner. Attraktivitetsbarometeret tar utgangspunkt i flytting mellom regioner i Norge i perioden 2002-2006, og måler regioners evne til å trekke til seg innbyggere utover effekten av endringer i antall arbeidsplasser. Med denne definisjonen, kommer Hallingdal ut som en forholdsvis lite attraktiv region. Utflyttingen til andre regioner er høyere enn utviklingen i antall arbeidsplasser skulle tilsi. Dette gjelder alle kommunene i Hallingdal. En vesentlig årsak til dette er at Hallingdal er forholdsvis isolert når det gjelder arbeidsmarkedet, og at det dermed er dårlige muligheter for befolkningen til å pendle til andre regioner. Antall nyetableringer i Hallingdal har vært lavt de siste årene, sammenliknet med andre regioner på Østlandet. Andelen vekstbedrifter er høyt i Hallingdal. Regionen er blant de beste regionene på Østlandet når det gjelder vekst i næringslivet. Næringslivet i Hallingdal hadde litt dårligere lønnsomhet i næringslivet enn gjennomsnittet i 2006, men har hatt bedre lønnsomhet tidligere. Den samlede næringsutviklingen i Hallingdal, målt med næringslivsindeksen, som er basert på nyetableringer, vekst, lønnsomhet og størrelse i næringslivet, er bedre enn middels av norske regioner i 2006. I de foregående årene var også næringsutviklingen bedre enn gjennomsnittet. Hallingdal er kjennetegnet av en forholdsvis god næringsutvikling, men samtidig lav attraktivitet, som fører til høy utflytting. Den lave attraktiviteten er dermed hovedutfordringen for regionen. Samtidig er Hallingdal en forholdsvis isolert region, som derfor er avhengig av en positiv utvikling i antall arbeidsplasser i egen region. Regionen må dermed enten ha en høyere vekst i egne arbeidsplasser enn gjennomsnittet, eller få bedre kommunikasjoner som reduserer reisetid til arbeidsmarkeder utenfor regionen, for å unngå fortsatt utflytting. http://hdl.handle.net/2282/559 Title: Fakta om folk og næringsliv i Grenland : pr 15 mars 2008 <br/> <br/>Authors: Vareide, Knut <br/> <br/>Abstract: Veksten i befolkningen i Grenland har vært avtakende de siste årene. Dette skyldes at regionen har gått fra netto innflytting fra andre regioner i landet, til netto utflytting. Fødselsoverskudd og innvandring fra utlandet gjør at det likevel er en vekst i befolkningen. Veksten er imidlertid lavere i Grenland, enn andre regioner det er naturlig å sammenlikne seg med. Det er et underskudd på unge voksne mellom 20 og 35 år, mens det er overvekt av femtiåringer. De unge voksne flytter i økende grad ut av regionen. Det er forholdsvis mange nyetableringer i Grenland. I 2007 ble det etablert 8,6 nye bedrifter pr 100 eksisterende. Dette plasserer Grenland som nummer 13 av 83 regioner i landet. Dette er en forbedring fra de foregående årene. Grenland har en gunstig bransjestruktur for å oppnå mange nyetableringer, og en stor og voksende befolkning. Selv om vi korrigerer for dette, er likevel etableringsfrekvensen i Grenland ganske høy i 2007.