http://hdl.handle.net/2282/235 Search the Channel search http://teora.hit.no/dspace/simple-search http://hdl.handle.net/2282/541 Title: Kvinner i natur og kvinners natur : kvinner i friluftsliv 1860 - 1910 <br/> <br/>Authors: Singsaas, Marianne <br/> <br/>Abstract: I denne oppgaven ser jeg på kvinner i friluftsliv i perioden 1860-1910, og spør hvordan kjønn konstrueres, opprettholdes og utfordres i og gjennom friluftsliv. Jeg legger vekt på følgende konkretiseringer: Hvilke forestillinger om kvinner og kvinnekroppen rådde i tidsperioden 1860-1910? Hvordan ble kvinner klassifisert, definert og kodet i friluftslivet? Hva skjer i møtet mellom datidens kvinnebilde og kvinnenes inntreden i friluftslivet? Jeg har tatt utgangspunkt i sosiologen Pierre Bourdieus perspektiver, samt forskning om kjønn og kjønning, med vekt på Laqueur, Butler og Connell, og for å kunne analysere kvinnen i friluftslivet er innfallsvinklene mine kjønn, kropp og felt. Oppgaven tar utgangspunkt i studier av primærkilder, med supplerende sekundærlitteratur. Primærkildene er i hovedsak hentet fra årbøker, tidsskrifter og bøker produsert av det mannlige byborgerskap i den aktuelle perioden. Hovedmålet med denne oppgaven er altså å undersøke hvordan kjønn konstrueres, opprettholdes og utfordres i og gjennom friluftsliv, ved hjelp av en historisk-sosiologisk analyse av et historisk kildemateriale. Gjennom studier av kildene har jeg kommet fram til et syn på kjønning i friluftsliv som fem sett av prosesser: -kjønning gjennom tolkning og koding av kvinne og kvinnekropp -kjønning gjennom friluftslivets logikker -kjønning gjennom kroppen -kjønning gjennom organisering og ansvarsfordeling på tur -kjønning gjennom språkbruk og metaforer Sentralt står at de krav som stilles til friluftslivsfeltets aktører og de krav til kvinnen som stilles i det borgerlige samfunn er motstridende. Kvinnelige friluftsutøvere representerer derfor en overskridelse av både feltets og samfunnets krav og logikker. Ved å tolke kvinner i friluftsliv som avvik, får vi fram barrierer og eksklusjonsmekanismer i friluftslivet, og hvordan friluftsliv symbolsk og strukturelt konstruerer og opprettholder den kjønnete symbolske orden. Den symbolske orden er avgjørende for konstruksjon, opprettholdelse og utfordring av kjønn, for hvordan vi forstår kjønnsrelasjoner som ”naturlige”, og for hvordan kjønn kan fungere som symbolsk kapital. Friluftslivsfeltet stiller krav som det borgerlige kvinneidealet ikke kan oppfylle uten at den kvinnelige praksis endres. Kvinner i friluftsliv kolliderer med innarbeidede og internaliserte estetiske og moralske standarder for passende feminin kroppsføring og også med det borgerlige feltets logikker. Kvinnenes endring av praksis kan ses som en diskursiv begivenhet som rykker ved den diskursive orden. Jeg vil derfor se friluftsliv som et krystalliseringspunkt for forhandlinger om kjønn, der kvinners mestring av friluftsliv skaper nye diskursive utfordringer, og rokker ved den kjønnete symbolske orden. Som friluftskvinner settes de imidlertid i en double bind-posisjon mellom det å være ekte kvinner og ekte turister. Endringen kommer ikke uten kostnader, de setter sin borgerlige kjønnskapital på spill, og står i fare for å fremstå som ufeminine. Wed, 29 Oct 2003 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/2282/518 Title: Skisporten ut av OL? : om striden om amatørskap mellom alpin skisport og den olympiske rørsla frå 1935 til 1973 <br/> <br/>Authors: Kleppen, Halvor Sun, 29 Oct 2006 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/2282/296 Title: Nordic walking : stavgang i et sosiologisk perspektiv <br/> <br/>Authors: Bergsland, Jon Einar <br/> <br/>Abstract: Rapporten fremstår todelt, der den først har til hensikt å beskrive hvor populær stavgang har blitt i Norge. Deretter går den inn i en sosiologisk tankegang der den skulle forklare hvorfor den hadde fått en slik popularitet. Jeg la til grunne tre forutsetninger som måtte undersøkes for at aktiviteten skulle fremstå som populær. Disse var godt likt, lett forståelig og vanlig utbredt. Jeg gjennomførte en kvantitativt tilnærmet undersøkelse der jeg benyttet et spørreskjema som stavgjengerne fikk utlevert. Resultatet fra 162 stavgjengere viste at stavgang var godt likt selv om treningsgevinsten var en vesentlig større motivasjonskilde enn selve aktivitetsformen. Selv om 2 av 3 stavgjengere hadde fått innføring i stavgangsteknikk vil den likevel bli oppfattet som enkelt fremstilt. Stavgang viste seg å være en utbredt aktivitet med inntil 100 000 stavgjengere. Likevel var ikke stavgang en vanlig aktivitet blant hele befolkningen, men spesielt blant middelaldrende og eldre kvinner. Stavgjengerne hadde flere motivasjonsmessige likhetstrekk med fitnesskulturen, der fokuset på treningsutbytte og helse var stort. Likevel skilte stavgang seg ut fra andre tidligere aktivitetsmønstre og jeg har plassert mosjonsaktiviteten et sted mellom friluftsliv og den fitnesskulturen vi kjenner til fra treningssentrene. Stavgang viste seg å være en svært moderne aktivitet, og jeg har benyttet den engelske sosiolog Anthony Giddens sitt perspektiv til å forklare hvorfor aktiviteten hadde fått denne populariteten. Spesielt vil jeg trekke frem endringer både på samfunnsplan og individplan i det senmoderne samfunnet som har ført til at stavgang har kunnet bli så populær på så kort tid. I denne endringsprosessen har det vokst frem et ”nytt behov” blant en del av befolkningen. Det refleksive samfunnet har fanget opp ”etterspørselen” og produsert frem aktiviteten stavgang. Sat, 29 Oct 2005 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/2282/274 Title: Toppidrett på regionalt nivå : krefter som har virket sentraliserende og desentraliserende på organisering av norsk toppidrett <br/> <br/>Authors: Surdal, Therese Sat, 29 Oct 2005 22:58:59 GMT