• Mediatyper
• Noen begreper
• Programvare

Noen av linuxmaskinene ved MatNat er utstyrt med en CD og/eller DVD stasjon som er i stand til å lese og skrive visse mediatyper. I dennen veiledningen skal vi se på hvilke muligheter finnes for å arbeide med den typen lagrindsmedia.

Mediatyper

Per i dag finnes det mange forskjellige optiske media på markedet. De mest utbredte er forskjellige utgaver av compact discs og DVD. Du kan lese mer om mulighetene og de forskjellige typene f. eks. her http://en.wikipedia.org/wiki/Optical_media

Maskinene på terminalstuene er utstyrt med drev som takler CD/CD-RW. Det finnes også noen maskiner som kan lese DVD. Dersom du lurer på hva drevet støtter, står det gjerne på drevskuffen.

Noen begreper

Det finnes flere måter man kan lagre informasjon på på et optisk medium. For CD'er, kan man litt løst skille mellom audio-CD'er og data-CD'er (hhv. http://en.wikipedia.org/wiki/CDDA og http://en.wikipedia.org/wiki/Iso9660). For DVD'er blir tilsvarende skille mellom film-DVD'er og data-DVD'er (http://en.wikipedia.org/wiki/DVD-Video og http://en.wikipedia.org/wiki/Universal_Disk_Format kan være relevante informasjonskilder).

Skal man lese informasjon fra et medium, må man nesten vite hva som befinner seg på platen. Audio-CDer (CDDA) vil man ikke kunne "lese" direkte som om de inneholdt vanlige filer. Alle andre media derimot kan knyttes til filsystemet (fx. vha. mount /dev/<device name>, der <device name> er som regel cdrom) og aksesseres som om de var en helt vanlig katalog med filer.

Skal man lage en audio-CD, må man ta utgangspunktet i WAV-filene som inneholder audiodata (http://en.wikipedia.org/wiki/WAV).

Skal man lage en data-CD/DVD, er det en to-stegs prosess: først lager man et lite filsystem av de filene man ønsker å brenne (populært kalt en iso-image), og så brenner man dette filsystemet på platen.

Programvare

Sitter man på en windowsmaskin, er det greieste å bruke programmet Roxio Easy CD creator. Grensesnittet er veldig intuitivt: man lager seg et prosjekt av passende type (Audio CD, Data CD, Data DVD, noe annet), populerer dette prosjektet med de filene man ønsker, og brenner skiven. Roxio er også i stand til å utføre konvertering mellom filtypene (f.eks. konverterer den automatisk mp3 til wav, når den lager en CDDA). Mer informasjon om Roxio finner man under Windows.CDBrenning.

Sitter man på en RHEL4-maskin (cat /etc/redhat-release burde fortelle det), er det greieste å bruke programmet k3b. Dette er et intuitivt grafisk grensesnitt mot en del av programmene nevnt under, og programmet takler således alle formatene som programmene under kan arbeide med (CD, CD-RW, og forskjellige DVD-typene som drevet støtter). Ideen i k3b ligner på Roxio -- også her lager man seg et passende prosjekt, legger inne de filene man ønsker, og brenner prosjektet på skiven. Det finnes også et kommandolinjebasert verktøy med omtrent samme funksjonalitet -- cdburn.

Er man interessert i å gjøre bare deler av prosessen, så har man forskjellige verktøy til rådighet:

• mount /dev/cdrom og umount /dev/cdrom

"knytter" platen til filsystemet på maskinen ellers (og umount gjør det motsatte). Etter at en plate er montert, kan man lese informasjonen på den som om platen var en vanlig katalog på filsystemet. De vanlige kommandoene (cp, rsync, ls, osv.) kan benyttes.

• cdrdao kan brukes for å lese/skrive CD'er. Benyttes gjerne for å hente informasjon fra CDDA.
• cdrecord (til tross for en horribel lisensavtale) kan brukes for å brenne en iso-image på en CD plate. Noen versjoner av cdrecord brenner også DVD'er.
• pakken dvd+rw-tools anbefales egentlig til DVD-brenning, da den takler samlige DVD-formater (i motsetning til cdrecord).
• cdparanoia og cdda2wav er programmer som kan brukes for å hente (rå) audiodata fra CDDA (herunder faller også mange audio-CD'er som ikke er CDDA).
• ... men dersom man ønsker å ha et enkelt grafisk interface for å rippe en plate (http://en.wikipedia.org/wiki/Ripping), så er grip et veldig fornuftig valg.