HIFO-seminaret 2004 – detaljprogram

I tiåra etter den andre verdenskrigen var samarbeidet mellom USA og Vest-Europa preget av et lavt konfliktnivå. Tida etter 11. sept. 2001 tydeliggjorde til dels store store kulturelle og politiske forskjeller, og frambrakte en økt bevissthet om at disse forskjellene også har eksistert tidligere.

Denne delen av hovedsesjonen vil ta for seg enkelte sider ved forholdet mellom USA og Europa, slik dette har kommet til uttrykk i forskjellige sammenhenger. Gro Hagemann diskuterer den feministiske vendingen i norsk politisk kultur 1965–1978. Karl Kleve og Stian Larsen drøfter hvordan den sikkerhetspolitiske tilknytningen til USA forårsaket svært store omveltninger i norsk økonomi og samfunnsstruktur, og hvilke konsekvenser tilknytningen til USA fikk for norsk politikk og kultur. Astrid Forland tar for seg europeisk og amerikansk politikk vedrørende internasjonal atomkontroll og søker å forklare de ulike holdningene i europeiske land ut fra kulturelle og strukturelle forhold.

Jan Eivind Myhre: Innleiing til sesjonstemaet

Gro Hagemann: Norsk nyfeminisme amerikansk import?

Karl Kleve og Stian Larsen: Alliansesamarbeid og nøytralisme: To sider ved Norges forhold til USA under den kalde krigen

Astrid Forland: Ei lov for Loke og ei for Tor? Amerikansk, britisk, vest-tysk og fransk politikk under framforhandlinga av traktaten om ikkje-spreiing av atomvåpen

Deltema-ansvarlig: Eldrid Mageli

Sesjonsleder: Jan Eivind Myhre

15.30–16.00 Pause

Fredag 16.00–18.30 Deltema 2: Kulturelle møte i mellomalder og tidleg nytid

Må kulturelle møter lede til konflikter? Det kan se ut som det er konklusjonen i mange av dagens debatter, enten det gjelder internasjonal politikk eller lokale innvandringsdebatter. Men kulturelle møter er ikke noe nytt, og denne delen av hovedsesjonen setter fokus på hvordan kulturmøter ble håndtert i tidligere tider på ulike nivåer i samfunnet.

Einar Niemi: Innleiing til sesjonstemaet

Erik Opsahl: Utenlandske ombudsmenn og innenlandsk befolkning i Norden i seinmiddelalderen en uunngåelig konflikt?

Bård Frydenlund og Ola Teige: Kulturmøter i Christiania under eneveldet (1660–1814). Politiske og sosiale strategier for innvandrede embetsmenn

Marlen Ferrer: Middelaldersamfunnet: Emosjonelle kulturer i konflikt

Deltema-ansvarlig: Hanna Mellemsether

Fredag 19.30 Middag med påfølgjande byvandring med Harald Grytten

Laurdag

Laurdag 08.30–11.45 Ekskursjon 1: Båtrundtur Ålesund – Giske – Borgundgavlen

Omvising på Giske.

Foredraget til Stein Arne Fauske: Utviklinga av Giske-godset i perioden 1537–1648 blir halde på Giske.

Omvisning på Borgund-kaupstaden v. Bjørn Jonsson Dale

Delsesjon A held så fram på Sunnmøre museum. Delsesjonane C–H returnerar hotellet (delsesjon B er til Volda i kombinasjon med ekskursjon 2).

Lunsj for delsesjon A kl 12.00–13.00 på Sunnmøre museum

Laurdag 13.00–15.30 Delsesjon A (Sunnmøre Museum): Mellomaldertema: A. Giskegodset, B. Jordeigedomstilhøve i seinmellomalder

Temaet skal kasta lys over ulike aspekt ved adeleg godsdanning i Noreg frå høgmellomalderen til 1600-talet, med vekt på mellomalderen. Sidan adel som samfunnsgruppe ikkje har vore diskutert i HIFO-samanheng på lenge, er ei problematisering av adelsomgrepet naudsynt. Vi har funne det naudsynt å snevra adels-temaet inn og knyta det først og fremst til godseigedom. Er til dømes Giske-godset representativt for norske adelsgods i middelalderen? Fleire av innlegga har samanliknande perspektiv til tilhøve i utlandet.

Jo Rune Ugulen: Adel, aristokrati og elite i norsk mellomalder. Teoretiske og definitoriske problem

Knut Dørum: Aristokratisk samfunnsorden på Romerike ca 800–1350

Lars Løberg: Genealogi og godsutvikling: Samsal-godset på Hedemarken gjennom 300 år

Tor Weidling: Godsstruktur og strukturering av gods: Tomb-godset i Råde fra ca 1515 til ca 1680

Stein Arne Fauske: Utviklinga av Giske-godset i perioden 1537–1648 (sjå ovafor u. Ekskursjon 1)

Diskusjon/oppsummering

Delsesjonsansvarleg: Tore Hermundsson Vigerust

Laurdag 08.30–11.30 Ekskursjon 2: Båt Ålesund – Volda, Aasentunet, Høgskulen i Volda

Båten går til Ekset, omvisning på Sivert Aarflot-museet (første trykkeriet på landsbygda i Noreg).

Buss til Aasen-tunet, omvisning

Buss til Høgskulen i Volda, Berte Kanutte-bygget, med lunsj.

Her går ekskursjonen over i:

Laurdag 11.30–15.30 Delsesjon B (Høgskulen i Volda): Mediehistorie og skriftkultur

Mediehistorie er eit nytt og veksande fagfelt i forskings- og undervisnings-samanheng, i Noreg og internasjonalt. Tidlegare vart det lagt større vekt på historia til enkeltmedium og institusjonar, i dag samspelet mellom medieutviklinga og samfunnsutviklinga sterkare fokusert: Korleis reflekterer media endringar i samfunnet, og korleis er media sjølv med på å forme og utfordre samfunnet?
Skriftkultur som forskings - og undervisningsemne har lenge hatt ein posisjon i den humanistiske fagtradisjonen. Også her ser vi i dag ein vekst og ei utviding av forskingsaktiviteten, der vår tverrfaglege og komparative forståing av skriftkultur aukar. Skriftkultur er sentral i samband med konstruksjon av ulike fellesskap og identitetar - lokale, regionale, nasjonale, klassemessige, kjønnsmessige og etniske.
Mediehistorie og skriftkultur som emneområde har nære relasjonar, og begge har etterkvart utvikla ei sterk tverrfagleg orientering. Likevel vert emneområda sjeldan formidla i ein samanheng. Kvifor er det slik? Har det noko å gjere med ulike fagtradisjonar? Eller kan det kanskje forklarast ved mangelen på tverrfaglege ’møtestader’? Ved å samle nokre av dei fremste norske mediehistorikarane og skriftkulturforskarane i ein og same sal, vil me i ein avsluttande paneldebatt utfordre deltakarane til å reflektera over desse utfordringane med utgangspunkt i ulike forskingstradisjonar: Kva nytte har ein av tverrfagleg orientering og korleis vurderer deltakarane framtida for fagleg utveksling mellom mediehistorie og skriftkultur? Med dette vonar vi å kunne stimulere til auka tverrfagleg perspektivering både i undervisnings- og forskingssamanheng.

Jostein Fet: Den litterære aktiviteten rundt prenteverket på Ekset på 1800-talet. Ein litteratursosiologisk analyse

Henrik G. Bastiansen: Hva er mediehistorie?

Aase Norunn Digernes: Skriftkultur som tverrfagleg og komparativt kulturstudium

Arne Apelseth: Tidleg moderne mediehistorie sett «nedanfrå»

Diskusjon/oppsummering

Delsesjonsansvarlege: Kari Hasle og Leidulf Melve

Ca 14.15: spasertur BK-huset – hamna, båten returnerer til Ålesund

Laurdag 08.30–11.45 Ekskursjon 3: Båttur Ålesund – Langevågen med besøk på Devoldfabrikken

«Skjærgårdscruise» frå Ålesund gjennom Langevågsholmane til Langevågen og besøk på Devold-fabrikken med industrimuseum, fabrikkutsal og kunstutstilling.

Laurdag 12.00–13.00 Lunsj på hotellet for delsesjonane C–H

Laurdag 13.00–15.30 Delsesjon C: Konsernbygging, kompetanse og konkurranse. Norsk industri etter ca 1970

Målet med sesjonen er å diskutere utviklingen innen norsk industri etter ca. 1970, bl.a. med henblikk på de siste årenes mange bedriftsnedleggelser. Bildet er imidlertid adskillig lysere enn man gjerne vil tro. Hvis man ser bort fra de største byene er syssesettingen i industrien faktisk omtrent like høy i dag som for 20 år siden. I sesjonen vil vi se på hvordan ulike industribedrifter og bransjer har svart på utfordringene som et stadig økende kostnadsnivå har skapt. Blant mulige strategier kan nevnes automatisering, økt satsing på kvalitet, design og merkevarebygging, flytting av produksjon til lavkostland eller ev. nedleggelse. Vi vil også diskutere betydningen av konserndannelser, internasjonalisering og internasjonalt eierskap.

Trond Bergh: Orkla og næringsmiddelindustrien, omstrukturering og vekst

Eldar Høidal: Automatisering, design og utflagging, konkurransestrategier i sunnmørsk møbelindustri

Anders Haaland: Strukturendringer og nedleggelser i norsk fiskeindustri

Einar Lie: Norsk Hydro og satsingen på aluminium

Pål T. Sandvik: Kapital, kunnskap og konkurransekraft, omstilling ved utenlandsk-eide Falconbridge nikkelverk

Dag Ove Skjold: Hvorfor ble de fleste jernstøperiene nedlagt?

Diskusjon/oppsummering

Delsesjonsansvarlig: Pål T. Sandvik

Laurdag 13.00–15.30 Delsesjon D: Kva er meininga med historiefaget?

Ordet «historiefag» har dobbelt tyding: Det kan brukast om forskningsfaget, men det kan også brukast om skolefaget. I denne sesjonen skal fokus rettast mot skolefaget, på grunnlag av utfordringar både frå samfunnet utanfor skolen og frå den historievitskaplege debatten. Utfordringane er mangetydige. Nyare forskning har vist at barn og unge utan vanskar bygger opp verksame historiebevisstheiter utan hjelp frå skolefaget, og at skolen berre er ein av mange instansar som er med og formar historiekulturen. Det blir stilt spørsmål ved om identitetsskaping, anten det er i høve til nasjonen eller til andre einingar, er ei haldbar grunngjeving for å undervise i historie. Kritikken mot dei store, eintydige forteljingane i forskingsfaget gjer det klart at heller ikkje skolefaget kan ta sikte på å formidle eintydige forteljingar og fasitsvar. Kva slags grunngjevingar for historie som skolefag er da gyldige, og korleis skal skolefaget plassere seg i feltet mellom historiekulturen og forskningsfaget? Dette er spørsmålet som blir teke opp på denne sesjonen.

Ola Svein Stugu: Er ein historiefri skole tenkeleg?

May-Brith Ohman Nielsen: Grunnlaget for en framtidsrettet historieundervisning

Anne Kjersti Jacobsen: Mellom fag og elever – utfordringene sett fra skolens synsvinkel

Diskusjon/oppsummering

Delsesjonsansvarleg: Ola Svein Stugu

15.30–16.00 Pause

Laurdag 16.00–17.45 Delsesjon E: Forsking i museumsetaten under ABM-prosjektet

Sidan 1970- talet har forskinga til tilsette ved musea kring om i landet vore dominert av samfunnsvitskaplege metodar. Forskinga har vore orientert ut av musea, og intervju har vore dominerande metode for å innhente ny kunnskap. Gjenstandane i museumsmagasina har spelt ei perifær rolle i denne samanhengen. Utanfor Noreg er forskinga i større grad i ferd med å vende seg inn mot musea og gjenstandssamlingane att. Denne sesjonen vil bli vend mot opningar for auka kunnskap i gjenstandsamlingane, og korleis ein gjennom forsking i musea kan finne nye kjelder til å utvida kunnskapen om fortida.

Randi Ertesvåg: Forsking i musea. Kva gjer staten?

Jarle Sulebust: Forskaren i regionmusea

Petter Søholt og Hanna Mellemsether: Forskning ved museene, virkelighet og visjon

Diskusjon/oppsummering

Delsesjonsansvarleg: Gunnar Andenes

Laurdag 16.00–17.45 Delsesjon F: Identitet og modernitet i Latin-Amerika

Det moderne Latin-Amerika har sine røtter i mange verdener; i de gamle indianske samfunnene; blant slavene som ble fraktet over Atlanterhavet fra Afrika; og ikke minst i gruppen av spanske og portugisiske erobrere, embetsmenn og forretnings-menn som dominerte regionen i kolonitiden. I den interaksjon som fant sted i Latin-Amerika mellom ulike etniske og sosiale grupper oppsto det kulturer, identiteter og handlingsmønstre, som, selv om de en del ganger har – eller kan synes å ha et (sør-)europeisk preg, er sterkt farget av de regionene hvor de utviklet seg. Etter at de fleste latinamerikanske land ble uavhengige på begynnelsen på 1800-tallet, har latin-amerikanerne i stor grad måtte forholde seg til innflytelsesrike stater som Storbritannia, Frankrike og USA, og til aktører fra disse og andre land. Disse har ofte brakt med seg sine spesielle versjoner av moderniseringens evangelium til regionen. I tillegg framsto det i Latin-Amerika selv moderniseringsorienterte eliter på 1800-tallet (om ikke før) som med høyst varierende metoder, pågangsmot og hell forsøkte å omforme de latinamerikanske samfunnene i vesteuropeisk eller nordamerikansk retning.

I denne sesjonen vil norske historikere som har skrevet eller fortsatt skriver på doktoravhandlinger over emner fra Latin-Amerika forsøke å kaste lys over problemer knyttet til identitet og modernitet i regionen gjennom de siste 250 årene.

Steinar Sæther: Uavhengigheten og omdefineringen av indianere: Santa Marta og Riohacha (Colombia) 1750–1850

Morten Løtveit: Pancho Villa (1878[?]–1923) fra småkriminell til meksikansk revolusjonsleder

Torleif Hamre: Nytt land, nye fortellinger: Historielærebøker i Argentina 1861–1912

Diskusjon/oppsummering

Delsesjonsansvarlig: Morten Løtveit

Laurdag 16.00–17.45 Delsesjon G: Publisering i historiefaget

Fagtidsskrifter utgjør en del av historiefagets offentlighet. Men hva ønsker fagmiljøene med denne offentligheten, og hvordan fungerer den i praksis? Fagtidsskrifter er foreslått gruppert etter antatt prestisje i A, B og C lag (Universitetet i Oslo). Hvordan forholder historikerlauget seg til slike signaler? Hvilke typer norsk- (og engelsk?) språklige fagtidsskrifter ønsker vi? Hva er fagtidsskriftenes rolle som formidler av historisk forskning i forhold til formidling til andre offentligheter enn fagoffentligheten? Hvilke daglige utfordringer står de ulike redaktører overfor? For å belyse disse sentrale spørsmålene, har HIFOs styre invitert Jan Eyvind Myhre og redaksjonsmedlemmer fra fire tidsskrifter/meldingsblad til å innlede.

Jan Eyvind Myhre: Fagoffentlighet og forskning med «tellekanter»

Fagtidsskrifter, hvilken rolle spiller de? Hva er dagens problemer?
En fra redaksjon i hvert av de fire tidsskriftene Heimen, HIFO-nytt (Knut Grove), Historisk tidsskrift og Scandinavian Journal of History (May-Britt Ohman Nielsen) drøfter disse spørsmåla

Ca ½ times diskusjon

Delsesjonsansvarlig: Vera Schwach

Laurdag 18.00 Årsmøte i HIFO

Laurdag 20.00 Festmiddag på Fjellstua

Tale til festmiddagen v/Terri Senior (f. 1968 i Kingston, Jamaica, har budd i Venezuela, USA, Nederland og på Island før ho kom til Ålesund for 8 år sidan. Ho har mastergrad i kommunikasjon/media og er leiar for Internasjonalt Senter i Ålesund.

Sundag

Sundag 09.00–11.00 Delsesjon H: Historie og formidling

Sesjonen vil rette fokus på forskjellige måter å formidle og å tilegne seg historisk kunnskap. Hvordan skape synteser som faghistorikeren mener er holdbar, og allmennheten synes er spennende? Hva skjer når man snakker med folk om fortida? Og hva veit vi om folk flest sine hverdagsforestillinger om historia, og om hvor de får dem i fra?

Ingard Lundeby: Å popularisere vanskelig kunst med lav status? Eller hvorfor forske hvis ingen får høre resultatene?

Eivind Indresøvde: Historia utanfor universitet og skule. Kvar får folk flest sine historiske kunnskapar frå?

Harald Grytten: En måte å være på

Diskusjon/oppsummering

Delsesjonsansvarlig: Arnljot Løseth

Sundag 09.00–11.00 Delsesjon I: Marginale grupper i middelaldersamfunnet. Norge og Norden mot en europeisk bakgrunn

Stordelen av Europas befolkning levde i middelalderen av jordbruksvirksomhet, direkte eller indirekte. Det var imidlertid store grupper av mennesker som av ulike grunner falt utenfor eller ble stående på sidelinjen i forhold til de etablerte rammene og normene i dette samfunnet. Disse ’marginale’ gruppene er å forstå i en svært vid betydning, sosialt, økonomisk og ideologisk, fra aksepterte grupper til stigmatiserte, fra funksjonelle til dysfunksjonelle. Det innebærer at både treller, fattige, eiendomsløse, tiggere, syke og eldre mennesker plasseres inn under dette samlebegrepet. Hvilken rolle spilte disse gruppene i bondesamfunnet, og i hvilken forstand stod de i en vekselvirkning med det vi kan omtale som «normalgruppene»?

Under denne sesjonen er det særlig tre grupper som vil bli viet oppmerksomhet, fattige, omstreifere og syke. Hvordan forholdt «normalgruppene» seg til de syke, de fattige og de som var uten fast bopel? Og er det mulig å spore endringer over tid i forhold til samfunnets syn på og behandling av disse menneskene? Et viktig formål med vårt prosjekt er å foreta komparative undersøkelser med andre europeiske land. Ble de marginale gruppene behandlet på vesentlig andre måter i andre deler av Europa, eller er fellestrekkene mer fremtredende?

Tore Iversen: Bondesamfunn og marginale grupper i Norge i nordisk og europeisk perspektiv

Birgit Sawyer: Aktuell nordisk og internationell forskning om marginella grupper under medeltiden

Harald Krøvel: Fattige i Norden 1000-1600 mellom heilagdom og sosial utstøyting

Merete Røskaft: Holdninger til sykdom og de syke i Norge og på Island ca 1000-1500

Diskusjon/oppsummering

Delsesjonsansvarlig: Merete Røskaft

Sundag 09.00–11.00 Delsesjon J: Nettverksmøte kvinnehistorie: Kvinne- og kjønnshistorie – feltets utvikling og status i dag

Forskning innen kvinne- og kjønnshistorie har vært drevet i noen tiår. Sesjonen inviterer til en diskusjon rundt dette kunnskapsfeltet og dets utvikling, gjennom å adressere den refleksjon og erfaring de ulike generasjonenes historikere gjør. For kommende kjønnshistorikere er den teoretiske arv verdifull og det vitenskapelige miljø gjenkjennelig. Men nedslagsfeltene for perspektivene endres nødvendigvis i tråd med nye fortolkere. Sesjonen vil også ta opp behovet for nasjonale møtesteder og felles diskusjoner

Gro Hagemann: Fra en av moderhusets arkitekter: Feminisme og historieskriving

Eirinn Larsen: Når døtrene arver: Forholdet til moderhuset

Diskusjon/oppsummering

Delsesjonsansvarlig: Hilde Inntjore

Sundag 09.00–11.00 Frie foredrag:

Svein Ivar Langhelle: Religiøs kompetansebygging? Om skjebnesvangre øyeblikk, haugiansk oppbygging og bruken av litteratur i Nord-Rogaland 1820-1850.

Eldrid Mageli: Japonisme på norsk. Kulturmøter Norge - Japan i det 20. århundret

Jens Johan Hyvik: «Hva er israelsk identitet?»

Sesjonsansvarleg: Atle Døssland

Sundag 11.15–12.00 Avslutingsforedrag:

Grete Brochmann: Nasjonsbygging og citizenship i ’det flerkulturelle Norge’

Sundag 12.00 Lunsj og utsjekking

Til programvevsida

Ansvarleg Arnfinn Kjelland