Fra Bergens Museum til et moderne universitet

Stortingspresident Wilhelm Koren Christie var en av grunnleggerne av Bergens Museum i 1825, og troner i dag på sin støtte på Muséplass, skuende ned mot sentrum av byen. I kraft av posisjon og entusiasme var Christie viktig for å skape giverglede og godvilje for det nye museet. De store museumsbygningene slik de står i dag reiste seg i løpet av 1860-årene.
Les mer om UiBs historie

Allerede på denne tiden antydet noen at museet skulle arbeide for
"... opprettelsen av en vitenskapelig høyskole for Vestlandet i Bergen". Universitetstanken var sådd.

I 1907 kom "den Sundtske Lærestol i Zoologi" til. For første gang kunne Bergens Museum tilby undervisning på universitetsnivå. I 1914 får de fem faglige lederne professortitler: dr. August Brinkmann på Zoologisk avdeling, dr. Bjørn Helland Hanssen på Biologisk stasjon, Jens Holmboe på Botanisk avdeling, dr. Carl Fredrik Kolderup på Mineralogisk-geologisk avdeling og dr. Haakon Shetelig på Historisk-antikvarisk avdeling. De nye avdelingene viser hvilke som var de sentrale fagområdene i bergensmiljøet. 

Ved inngangen til 1940-årene hadde det utviklet seg solide forskningsmiljø ved og i tilknytning til Bergens Museum. I tillegg til forskningen drev museet nå høyere undervisning innenfor ulike fagområder, riktignok med eksamensavvikling i Oslo.

Det var naturlig at særlig fagområder knyttet til været og havet fikk godt fotfeste i det akademiske miljøet i byen. Jordskjelvstasjonen i Bergen og Værvarslinga på Vestlandet var blitt kjent blant de fleste nordmenn. Havforskning, oseanografi, biologi, geologi og meteorologi var fagområder som hadde tyngde i Bergen.

Det nye Universitetet i Bergen ble i 1946 etablert med utgangspunkt i Det matematisk-naturvitenskapelige, Det historisk-filosofiske og Det medisinske fakultet. Universitetet i Bergen ble et nytt, moderne alternativ til en mer tradisjonell universitetsmodell konsentrert om de lange embetsstudiene. 

På 1960- og 1970-tallet ble universitetsutdanning for alvor et tilbud til større deler av norsk ungdom. Ved Universitetet i Bergen økte tallet på studenter fra vel 1000 i 1960 til knapt 8 000 i 1975. De fleste av de ferdige kandidatene fikk arbeid i offentlig virksomhet. Også universitetene selv ble en viktig mottaker av akademisk arbeidskraft. Den neste store studentbølgen kom i 1990-årene. Fra 1987 til 1995 ble studenttallet mer enn fordoblet, fra 8 700 til 17 800 studenter. I forhold til arbeidsmarkedet er en av de store utfordringene for Universitetet i Bergen i dag å bidra til at universitetskandidatene og akademisk kompetanse i høyere grad også blir benyttet i privat sektor.

Et nytt og moderne universitet
Et av de fremste politiske argumentene for å opprette et nytt universitet i Bergen var oppgavene det nye universitetet skulle løse for Vestlandet. Universitetet i Bergen skulle være et moderne universitet som skulle tjene samfunnet omkring. Kleppekomiteen utredet ved begynnelsen av 1960-årene dimensjoneringen av UiB. Universitetet skulle utvikles til å ta imot og utdanne rundt 3 000 studenter. Sammen med reguleringsplanene for Nygårdshøyden, la dette viktige føringer på universitetets videre utvikling. Planene om å etablere samfunnsvitenskapelige fag kom på 1960-tallet. Et av de viktigste argumentene for dette var at faglig virksomhet og studietilbud skulle utvikle seg i nært forhold til utviklingen i samfunnet. Utviklingen av nye studietilbud skjeler i høyere grad enn før til behove i samfunnet, som f. eks. etableringen av høyere fiskeriutdanning i 1972. I tillegg øker omfanget av den eksternt finansierte oppdragsforskningen, og den blir bedre organisert. Forskningsstiftelsen ved Universitetet i Bergen (Unifob), etablert i 1986, blir viktig i arbeidet med å organisere den eksternt finansierte virksomheten og koble oppdragsgivere utenfra til universitetsmiljøene.