Flodbølge-katastrofen i Sørøst-Asia:

Kraftigste jordskjelv på 40 år

Foto:Lars Åke Andersen/Bladet Tromsø

Seismografen på Tromsø Museum – Universitetsmuseet registrerte det kraftige jordskjelvet vest for Sumatra i Indonesia natta mellom første og andre juledag. Skjelvet startet kl. 7.59 lokal tid, og registreringene på museets seismograf startet kl. 02.11 norsk vintertid. Jordskjelvbølgene brukte derved 12-13 minutter på å nå fram til Tromsø.

Jordskjelvets senter lå vest for nordspissen av øya Sumatra, 30 kilometer under havbunnen. Vanndybden i området er 1000 meter. Styrken på jordskjelvet er beregnet til 9,0 på Richters skala. Dette er derved det kraftigste jordskjelvet siden skjelvet i havet utenfor Anchorage, Alaska i 1964 (styrke 9,2).

Forkastningsbevegelsene som forårsaket skjelvet foregikk langs en sone på 1200-1300 kilometer i lengde, innenfor ei lita jordplate som kalles Burma-mikroplata. Bevegelsene var parallelle med Sunda-grøfta. Størst var bevegelsene i den sørlige delen av forkastningssonen. De var av typen skyveforkastning, som betyr at store flak av jordskorpa ble forskjøvet oppover, i en vinkel på mindre enn 45 grader. Det er denne typen av forkastning som utløser de kraftigste jordskjelvene.

Den østlige delen av Det indiske hav er det mest kompliserte tektoniske området på jorda. Den australske plata beveger seg nordover med 6 cm i året, og glir inn under Indonesia i en subduksjons-sone, en sone der én plate glir inn i og ned under en annen plate. Den indiske plata har en østlig bevegelse og glir inn under Burma-mikroplata. Kollisjonsbevegelsene har dannet Sunda-grøfta, en meget lang forsenking (en lang grop) på havbunnen. Den forholdsvis lille Burma-mikroplata er spesielt utsatt ved at den i vest er begrenset av en subduksjons-sone, og 400-500 km lengre øst av en spredningssone (sone der plater glir fra hverandre).

Havbunnen der jordskjelvet inntraff beveget seg 10-20 meter mot vest-sørvest, og den vertikale bevegelsen var på flere meter. Disse forflytningene av havbunnen påvirket vannmassene. Vannet kom i bevegelse helt fra havbunnen og opp til overflata, og dannet den spesielle typen bølger som kalles tsunami. Bølgene forplanter seg med hastigheter på rundt 800 kilometer i timen (om lag samme fart som et passasjer-jetfly) i alle retninger ut fra jordskjelvsenteret. Bølgene er i praksis umulige å observere på det åpne hav. Avstanden mellom tsunami-bølgenes topper er mange kilometer, mens bølgehøyden er gjerne mindre enn én meter. Tsunamier dannes ved undersjøiske jordskjelv, undersjøiske ras, og ved ras fra land ut i hav og innsjøer.

Slik reiser kjempebølgene seg. Tegning fra Experimentarium, Danmark

Den destruktive energien i tsunami-bølger henger sammen med at så store vannmasser påvirkes. Når bølgen nærmer seg land og kommer inn på grunt vann, presses vannmassene oppover og blir til en kjempebølge. Aller bølger reiser seg opp når bølgelengden blir større enn vanndybden. Tsunamiens bølgelengde er opptil 40 ganger så lang som for vanlige havbølger. Den rommer derfor masse vann og reiser seg meget høyt når den kommer inn mot land, 10-15 meter er ikke uvanlig. Like før den første Tsunami-bølgen når land tømmes sjøen nær stranda for vann. At sjøen ”forsvinner” er derfor et faresignal, og man må komme seg hurtig vekk og inn på tørt land.

Se mer her