4.1 Yrkesskade/yrkessykdom - særlig om folketrygdens bestemmelser

Ved godkjent yrkesskade eller yrkessykdom vil arbeidstakere ha krav på ytelser fra folketrygden. I slike tilfeller blir ytelsene ofte regnet ut etter regler som gir et gunstigere resultat sett i forhold til ytelser som gis ved sykdom som ikke er yrkesskade/yrkessykdom. I tillegg kan en ved yrkesskade/yrkessykdom få mènerstatning som kompensasjon for ikke-økonomisk tap.

Når det gjelder rutiner og ansvarsfordeling ved yrkesskader/yrkessykdom vises til Retningslinjer ved skader og nestenulykker med vedlegg i HMS-håndboka.

4.1.1 Hva regnes som yrkesskade?

Som yrkesskade regnes personskade, sykdom eller dødsfall der årsaken er en arbeidsulykke. Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hendelse som arbeidstakeren har vært utsatt for i arbeidet. En arbeidsulykke kan også være en konkret tidsavgrenset ytre hendelse som fører med seg en påkjenning eller en belastning som er uvanlig i forhold til det som er normalt i arbeidet.

Som hovedregel blir en skade godkjent som yrkesskade bare når en blir skadet mens en er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. En skade som skjer på veg til eller fra arbeid, blir som hovedregel ikke godkjent som yrkesskade.

Som personskade regnes også skade på proteser eller støttebandasjer.

4.1.2 Hva regnes som yrkessykdom?

Forskriften til folketrygdlovens § 13-4 gir en oversikt over hvilke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade. Opplistingen nedenfor er kun ment å gi en pekepinn på hvilke sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. For fullstendig informasjon over slike sykdommer vises til selve forskriften.

• Sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning.
  
• Allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer.
  
• Sykdommer som skyldes strålingsenergi.
  
• Nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy, prosesser og annet.
  
• Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer.
  
• Enkelte sykdommer i armer og hender fremkalt av vibrasjoner fra vibrerende maskiner, pressluftverktøy, bankehammere og lignende
  
• Sykdommer som skyldes endringer i barometertrykket under visse arbeidsforhold som hos dykkere, flygere, og andre.
  
• Sykdommer som skyldes smitte.
  
• Sykdommer etter vaksinasjon som har samband med yrket.
  
• Følger av kulde og lav temperatur under arbeid i ishavsstrøk.
  
• Følger av sterk varme og sol under arbeid i tropiske eller subtropiske strøk.
  
• Karantenesykdommer
  
• Malaria
  

4.1.3 Hvem har rett til ytelse ved yrkesskade/yrkessykdom?

Dersom en fyller de øvrige vilkårene etter folketrygdloven, er alle som arbeider her i landet i andre sin tjeneste, uavhengig av bosted, med i folketrygden og omfattes dermed av retten til ytelser ved yrkesskade/yrkessykdom.

Arbeidstakere som bor i Norge og foreløpig arbeider i utlandet for en arbeidsgiver som plikter å betale arbeidsgiveravgift i Norge, vil være dekket ved yrkesskade/yrkessykdom mens en er i arbeid i opptil tolv måneder fra utreisedagen. Studenter ved universitet eller offentlige høgskoler og deltakere på arbeidsmarkeds- og attføringstiltak omfattes også av yrkesskadedekningen.

4.2 Folketrygdens ytelser ved yrkesskade/yrkessykdom

Arbeidstakere med godkjent yrkesskade/yrkessykdom har som nevnt innledningsvis særlige rettigheter etter folketrygdloven. Arbeidstakere må selv ta kontakt med trygdekontoret når det gjelder fremsettelse av krav. I det følgende gis en oversikt over de ulike ytelsene.

4.2.1 Stønad ved helsetjenester, sykepenger, rehabiliteringspenger, yrkesmessig attføring mv.

En får dekket utgifter til sykehusopphold og nødvendige utgifter til legemiddel og forbindingssaker. Utgifter til legehjelp og fysikalsk behandling blir dekket etter honorartakstene. Utgifter til psykolog og kiropraktor dekkes ikke. Slike utgifter kan en imidlertid søke dekket hos Statens pensjonskasse, (se pkt 4.4.4). Videre kan en få dekket utgifter til kjøp, vedlikehold og fornyelse av proteser, støttebandasjer og andre formålstjenlige hjelpemidler som kan bidra til å redusere ulempene som følger av skaden/sykdommen. Også ved tannskade blir de nødvendige utgiftene som følger av ulykken dekket. En har også rett til å få dekket utgifter ved heimreise på grunn av skaden/sykdommen.

Sykepenger ved yrkesskade/yrkessykdom blir i utgangspunktet regnet ut etter vanlige regler.
Rehabiliteringspenger og ytelser under yrkesmessig attføring får en stort sett etter de vanlige reglene, bortsett fra at disse blir utregnet på det samme grunnlaget som en uførepensjon ved yrkesskade/yrkessykdom (se pkt. 4.2.3).

4.2.2 Grunnstønad og hjelpestønad

Grunnstønad og hjelpestønad blir gitt som ved annen uførhet.

4.2.3 Uførepensjon

Uførepensjon blir gitt til de som er under 67 år, og som har fått arbeidsevnen varig eller foreløpig nedsett på grunn av yrkesskaden/yrkessykdommen.

Ved yrkesskade/yrkessykdom blir uførepensjonen alltid regnet ut som om en har full trygdetid (40 år) og full opptjeningstid (40 år). Med trygdetid menes botid i Norge. Med opptjeningstid menes antall år en har opptjent pensjonspoeng i folketrygden. Begge disse påvirker størrelsen på uførepensjonen. Særreglene fører til at uførepensjon som blir gitt ved yrkesskade/yrkessykdom kan bli vesentlig høyere enn vanlig uførepensjon.

Etter de ordinære reglene er det et krav om at inntekstevnen (uføregraden) må være nedsatt med minst 50 prosent. Ved yrkesskade/yrkessykdom kan en få uførepensjon dersom inntektsevnen (uføregraden) er nedsett med minst 30 prosent.

Dersom den forventede årlige arbeidsinntekten på skadetidspunktet gir grunnlag for en høyere pensjon sett i forhold til utregning etter de vanlige reglene, skal den forventede årlige arbeidsinntekten legges til grunn.

4.2.4 Mènerstatning ved yrkesskade/yrkessykdom

En kan få mènerstatning ved yrkesskade dersom en har fått varig medisinsk mèn på grunn av yrkesskaden/yrkessykdommen. I motsetning til sykepenger, rehabiliterings-/attføringsytelser og uførepensjon skal mènerstatningen dekke et ikke-økonomisk tap. Erstatningen blir gitt uten hensyn til faktiske utgifter og inntektstap som en har hatt. Mènerstatningen kan en få i tillegg til erstatning for tapt arbeidsinntekt.

Mènerstatning ved yrkesskade/yrkessykdom kan en også ha rett til etter reglene i yrkesskadeloven. Denne ivaretas av Statens pensjonskasse (se pkt. 4.5). Mènerstatning fra Pensjonskassen vil ofte være høyere enn folketrygdens mènerstatning.

4.2.5 Pensjon til gjenlevende ektefelle

Dersom yrkesskaden/yrkessykdommen fører til dødsfall, får den gjenlevende ektefellen pensjon etter de vanlige reglene i folketrygden, men utregnet etter det samme pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen til den yrkesskadde.

Den gjenlevende ektefellen får pensjonen sin uavhengig av hvor lenge ekteskapet varte og opptjent trygdetid. Pensjonen blir utbetalt ut selv om den gjenlevende ikke oppholder seg her i landet.

Ved yrkesskade/yrkessykdom kan det tilstås hel eller delvis pensjon til en som ikke var gift med den avdøde, men som har omsorg for den avdøde sine barn, og som ble forsørget av den avdøde.

4.2.6 Barnepensjon

Dersom den skadde dør som følge av yrkesskaden/yrkessykdommen, blir det gitt pensjon til barn som den avdøde forsørget, og som er yngre enn 18 år. Pensjonen blir regnet ut etter de vanlige reglene i folketrygden

Barnet kan likevel få pensjon helt til det fyller 21 år dersom det er rimelig av hensyn til barnets utdanning. Dette gjelder også dersom den yrkesskadde dør etter at barnet er fylt 18 år.

Barnepensjon blir også gitt til pleiebarn som den avdøde hadde tatt på seg å fostre opp (uten vederlag) før skaden skjedde.

4.3 Dette bør en merke seg i forbindelse med yrkesskade/yrkessykdom

4.3.1 Melding om yrkesskade/yrkessykdommer

Alle arbeidsgivere er forpliktet til å melde yrkesskader eller yrkessykdommer som krever medisinsk behandling, eller som fører til arbeidsuførhet, til trygdekontoret (se retningslinjer ved skader og nestenulykker). Dette gjelder også når trygdekontoret ber om melding eller når arbeidstakeren selv ønsker det. Meldingen sendes også i de tilfeller der arbeidsgiver er i tvil eller mener at det ikke foreligger yrkesskade/yrkessykdom. Arbeidstakeren må sørge for at arbeidsgiveren får kjennskap til skaden. Dersom arbeidsgiver ikke gir melding om yrkesskaden/yrkessykdommen, kan arbeidstakeren selv melde fra.

4.3.2 Samordning med Statens pensjonskasse

Dersom du i tillegg til pensjon fra folketrygden får pensjon fra andre pensjonsordninger, kan samordning av pensjonene føre til at de samlet blir lavere enn om de var blitt utbetalte hver for seg.

Yrkesskader/yrkessykdommer som blir påført arbeidstakere, kan også komme inn under lov om yrkesskadeforsikring. Denne forsikringen gir erstatning i tillegg til særytelsene som folketrygden gir ved yrkesskadeyrkessykdom. Det er Statens pensjonskasse ivaretar statsansattes rettigheter etter lov om yrkesskadeerstatning (se pkt. 4.4).

4.3.3 Hvordan skal en gå fram for å få stønad?

Det er arbeidstakeren selv som fremsetter krav til trygdekontoret om ytelsene nevnt foran. Ved dødsfall er det de etterlatte selv som fremsetter krav om ytelser. Det er trygdekontoret, fylkestrygdekontoret eller rikstrygdeverket som avgjør søknaden - avhengig av hva søknaden gjelder. Trygdekontoret kan gi ytterligere informasjon.

4.4 Yrkesskade/yrkessykdom - særlig om Statens pensjonskasse og bestemmelsene i yrkesskadeloven og § 24 i fellesbestemmelsene i staten

Statens pensjonskasse forvalter forsikringsordninger som gir rett til ytelser i forbindelse med yrkesskade/yrkessykdom. På enkelte områder gir yrkesskadeforsikringen i Statens pensjonskasse og fellesbestemmelsene i staten bedre dekning enn folketrygdloven.

Det er viktig at arbeidstakeren straks gir melding til UiTø når det foreligger en yrkesskade eller en yrkessykdom. UiTø vil være behjelpelig med å skaffe til veie og fylle ut skademeldingsskjema (se retningslinjer ved skader og nestenulykker). UiTø skal sende utfylt skademeldingsskjema om yrkesskade til Statens pensjonskasse.

4.4.1 Yrkesskadeforsikring

Lov om yrkesskadeforsikring sikrer alle arbeidstakere erstatning for skader eller sykdom som skyldes yrkesskade.

4.4.2 Hvem omfattes av ordningen?

Alle som utfører arbeid i tjeneste for en arbeidsgiver, faller inn under Lov av 16. juni 1989 om yrkesskadeforsikring.

4.4.3 Hvilke tilfeller gjelder dekkes av ordningen?

Yrkesskadeordningen omfatter personskader som skyldes arbeidsulykke. I tillegg gjelder ordningen for sykdommer som skyldes påvirkning av skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Belastningslidelser omfattes ikke av ordningen.

Vilkåret for ytelse er at skaden eller sykdommen har oppstått i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Ytelsen gis selv om ingen har skyld i skaden.

4.4.4 Hva erstattes etter lov om yrkesskadeforsikring?

Yrkesskadeforsikringen kan dekke:

• påførte utgifter som følger av skaden/sykdommen
  
• framtidige utgifter som følger av skaden/sykdommen
  
• tapt inntekt
  
• eventuelt tap av inntekt i framtiden.
  

Erstatningen for påførte og framtidige utgifter som følger av yrkesskaden/yrkessykdommen kan for eksempel være nødvendige behandlingsutgifter, spesialinnretninger og annet som ikke blir dekket av folketrygden. Erstatning for slike utgifter krever grundig dokumentasjon. Tapt inntekt i tida fram til tidspunktet for oppgjøret kan erstattes individuelt.

Erstatning for tap av inntekt i framtiden og for varig mèn blir regnet ut på bakgrunn av inntekt, alder og invaliditetsgraden til arbeidstakeren etter gjeldende forskrifter

Ved dødsfall som følge av yrkesskaden/yrkessykdommen kan ektefelle/samboer ha rett til erstatning.

Loven gjelder skader og sykdommer som er konstaterte etter 1. januar 1990.

4.4.5 Yrkesskade/yrkessykdom og uførepensjon

Ved innvilgelse av uførepensjon fra Statens Pensjonskasse gjelder særlige regler når uførheten skyldes yrkesskade/yrkessykdom. Formålet til disse er å kompensere for manglende muligheter til fortsatt opptjening av pensjonsrettigheter.

Yrkesskade/yrkessykdom kan også gi rett til ytelser fra folketrygden. Arbeidstakeren bør derfor også kontakte sitt lokale trygdekontor.

4.4.6 Saksbehandling og utbetaling

Yrkesskader eller yrkessykdom må en straks melde til UiTø. UiTø skal hjelpe til med å skaffe og fylle ut skademeldingsskjema (se retningslinjer ved skader og nestenulykker). Sammen med en legeerklæring skal arbeidsgiveren så snart som råd sende dette skjemaet inn til Statens Pensjonskasse. (Du kan laste ned skademeldingsskjemaet her).

4.5 Erstatning etter fellesbestemmelsene i hovedtariffavtalen

Arbeidstakere som faller inn under hovedtariffavtalen i staten er i tillegg dekket av reglene i avtalens fellesbestemmelser om ytelser ved yrkesskade § 24. Den skadde har rett til erstatning etter de reglene som totalt sett gir best kompensasjon.